Tyding av et par linjer av en skifteprotokoll fra 1795

[Arne N. Rotvold]

Hei, jeg er relativt ny med tydingen av gotisk skrift, og har prøvd å funnet ut hva det står på et par linjer av en skifteprotokoll fra en husmannsplass. 

https://media.digitalarkivet.no/view/24780/689 Om lenken ikke fungerer er det skifteprotokoll nr. 15 1790-1795 for Inderøy Sorenskriveri, side 665b. 

Nederst på høyre spalte står det Utgiæld? og det er nummer 1. og 2. jeg er usikker på. 

1. mener jeg tyder Jon Norum ... ... husmand grund...?

2. ser jeg navnet Sivert Norum, men ikke ordet som kommer etter. 

 

Disse mennene representerer to ulike Norums-gårder, og jeg er usikker på om noe av det som står oppklarer hvilken gård husmannsplassen hørte til.

 

Mvh Arne Norum Rotvold

[Ivar S. Ertesvåg]

Vel møtt i forumet.

 

Eg les dei to punkta som

"1) Jon Norum for tilgoedeha

vende Grundleie ---- 1-1-.

2) Sivert norums Fordring ...1-1-."

 

På sida framom (665a) nedst til høgre, etter registrering av lausøyre m.m.:

"Dereftter blev anmeldt og fordret

følgende:

Jon Norum tilkiendegav at have

tilgoede Grundleie af Pladsen som

blev tilstaaet med --- 1 rd 1 ort

Sivert Norum fordrende som

ogsaa blev tilstaaet med -- 1-1-."

 

Det står ikkje absolutt utvetydig, men eg tolkar det sånn at Sivert sitt krav er det same som Jon sitt,

altså at plassen høyrer inn under begge bruka i fellesskap og i like delar.

 

 

Endret November 1, 2022 av Ivar S. Ertesvåg

[Arne N. Rotvold]

Takk for et så grundig svar! 

Jeg trodde i utgangspunktet at husmannsplassen hørte til under Jon sin gård, ettersom den er oppført der i 1762 og 1801. Det kan virke som at det var mindre struktur på husmannsvesenet før man kommer på midten av 1800-tallet, da de tilsynelatende skifter eiere igjennom årene på 16/17/1800-tallet, i allefall for de to norumsgårdenes del. 

 

Arne

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Det kan vel vere at plassen er rydda i utmarka; og utmarka kunne vere felles for fleire gardar.

I dette tilfellet er det vel to gardar med same namn (nordre og søre). Det viser at dei ein gong må ha vore  éin gard,

og gjer det meir sannsynleg at dei hadde felles utmark (fram til utskiftingane i siste delen av 1800-t).

Alternativt kan plassen vore lagd i innmarka på begge sider av grensa.

 

Trur ikkje du skal stole på at futen (manntalet 1762) og presten (FT1801) hadde høve og tid til å sjekke alle juridiske detaljar

i avtalar om alle gardsbruk og plassar.  Dei skulle først og fremst få inn skatten (1762) og få registrert alt folket (1801).