Maren f. 1671 Hansdatter - gift med Even Halstensen - Døde på Auklev i Vestfold

[Mette Wiik]

Hei er det noen som kjenner til paret Halstensen som giftet seg i Flesberg ca 1693, han heter Even - kjøpet Horntvedt gård i Lardal ca 1700, selger gården da den brenner ned i 1725, har da eiet Auklev (Utklev/Aukleiv) gård siden begynnelsen av 1700 men hatt leietagere til å drive gården. Even er lagrettsmann og kommer til Vestfold fra Buskerud antagelig rimelig godt bemidlet i starten av 1700 tallet. Det står i bygdebøkene til Lardal at han kjøpte Horntvedt gods, Auklev, Boserud, Østre Lie m.m og disse gårdene går i arv til hans sønner etterhvert.

 

Men det er lite om Maren som faktisk driver Auklev etter at hun blir enke. 

 

Even Halstensen Kjølset, Buskerud antar jeg har med seg noe arv siden han som 32 åring kan kjøpe Horntvedt, dette innebærer vel at Maren enten hadde medgift eller en av dem hadde med seg arv. 

 

Er det noen her inne som har funnet ut noe om Maren Hansdatter (Halstensen/Horntvedt/Auklev) f. 1671 antagelig på Flesberg, da hun gifter seg der i 1693, 22 år gammel og får sitt første barn Halsten i 1694.

 

Et sted står det at hennes far kan være Hans Løvås, uten at jeg finner denne informasjonen andre steder.

 

Et annet spørsmål: Er det noen steder man kan få bekreftet de funnene jeg har samlet for å sjekke om de kan være ca. korrekte?

[Kristian Hunskaar (privat)]

2 timer siden, Mette Wiik skrev:

Men det er lite om Maren som faktisk driver Auklev etter at hun blir enke.

 

Da Maren ble enke, må hun ha vært omkring 90 år gammel. Hun drev ikke Auklev; gården var overdratt til sønnen Ole i 1747. Eldre kildemateriale har forholdsvis lite å berette om enkeltpersoner og generelt minst å berette om kvinnene.

 

2 timer siden, Mette Wiik skrev:

Er det noen her inne som har funnet ut noe om Maren Hansdatter (Halstensen/Horntvedt/Auklev) f. 1671 antagelig på Flesberg, da hun gifter seg der i 1693, 22 år gammel og får sitt første barn Halsten i 1694.

 

Det ser ikke ut til at Even og Maren ble gift i Flesberg, og det ser ikke ut til at sønnen Halstein ble døpt der. Mitt tips er at hun kom fra et annet prestegjeld. Dessverre er det mange prestegjeld hvor det ikke er bevart kirkebøker fra 1690-tallet, så det er en fare for at ekteskapet og sønnens dåp ikke lar seg dokumentere med dato og sted. Even Halstensen var opprinnelig fra Bekkjorden i Lyngdal sokn i Flesberg prestegjeld, så han kan f.eks. ha skaffet seg kone fra Modum eller Sigdal.

 

2 timer siden, Mette Wiik skrev:

Et sted står det at hennes far kan være Hans Løvås, uten at jeg finner denne informasjonen andre steder.

 

Jeg antar at "et sted" ikke er en primærkilde, men kanskje en påstand framsatt på ei nettside? Dersom det ikke er gitt noen begrunnelse for påstanden eller noen form for kildehenvisning, ville jeg tatt den med ei stor klype salt.

 

2 timer siden, Mette Wiik skrev:

Et annet spørsmål: Er det noen steder man kan få bekreftet de funnene jeg har samlet for å sjekke om de kan være ca. korrekte?

 

I primærkilder som kirkebøker, skifteprotokoller, tingbøker, pantebøker og skattelister. Det meste av dette er digitalisert (skanna) og tilgjengelig i Digitalarkivet.

 

2 timer siden, Mette Wiik skrev:

Hei er det noen som kjenner til paret Halstensen [...]

 

For ordens skyld: Halstensen var ikke et etternavn, slik vi bruker etternavn i dag, men et farsnavn som indikerte at den navnet ble brukt om, var sønn av en Halsten. Følgelig var Even en Halstensen, men ikke Maren; hun var ei Hansdatter. Det gir dermed ikke mening å snakke om paret Halstensen.

Endret November 9, 2022 av Kristian Hunskaar (privat)

[Kristian Hunskaar (privat)]

Sønnen Halsten Evensens fødselsår (1694) synes å være beregnet på grunnlag av at han angivelig var 79 år da han ble gravlagt 15. august 1773: https://www.digitalarkivet.no/kb20070502620507

 

Når vielsesåret for Even Halstensen og Maren Hansdatter er blitt satt til 1693, synes det å basere seg på at Halsten Evensen virkelig var født i 1694, og at Halsten Evensen var født i ekteskapet.

 

Men samtidig var Ole Evensen - den yngste av sønnene til Even Halstensen og Maren Hansdatter - bare 5 år i 1726: https://www.digitalarkivet.no/ru10081111230058

 

Dersom Ole Evensen var født ca. 1721, kan vel Maren Hansdatter neppe være født før 1675. Hennes angivelige fødselsår (1671) må være beregnet på grunnlag av at hun angivelig var 98 år da hun ble gravlagt 2. juli 1769 (https://www.digitalarkivet.no/kb20070427630493), men alderen må være overdrevet.

 

Spørsmålet er vel da om Halsten Evensen egentlig var født noe senere enn 1694, slik at også ekteskapet mellom Even Halstensen og Maren Hansdatter sto noe senere. Alternativt kan Even Halstensen ha vært gift flere ganger, slik at Halsten Evensen var en sønn med ei første, ukjent kone.

 

Halsten Evensen hadde ikke barn og ble arvet av etterkommerne til sin avdøde bror Ole Evensen, søstera Sara Evensdatter og søstera Marte Evensdatter (https://www.digitalarkivet.no/sk20081126350321). Slik skiftet er satt opp, kan Ole, Sara og Marte ha vært Halsten halvsøsken.

[Mette Wiik]

På 9.11.2022 den 14.11, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

 

Da Maren ble enke, må hun ha vært omkring 90 år gammel. Hun drev ikke Auklev; gården var overdratt til sønnen Ole i 1747. Eldre kildemateriale har forholdsvis lite å berette om enkeltpersoner og generelt minst å berette om kvinnene.

 

 

Det ser ikke ut til at Even og Maren ble gift i Flesberg, og det ser ikke ut til at sønnen Halstein ble døpt der. Mitt tips er at hun kom fra et annet prestegjeld. Dessverre er det mange prestegjeld hvor det ikke er bevart kirkebøker fra 1690-tallet, så det er en fare for at ekteskapet og sønnens dåp ikke lar seg dokumentere med dato og sted. Even Halstensen var opprinnelig fra Bekkjorden i Lyngdal sokn i Flesberg prestegjeld, så han kan f.eks. ha skaffet seg kone fra Modum eller Sigdal.

 

 

Jeg antar at "et sted" ikke er en primærkilde, men kanskje en påstand framsatt på ei nettside? Dersom det ikke er gitt noen begrunnelse for påstanden eller noen form for kildehenvisning, ville jeg tatt den med ei stor klype salt.

 

 

I primærkilder som kirkebøker, skifteprotokoller, tingbøker, pantebøker og skattelister. Det meste av dette er digitalisert (skanna) og tilgjengelig i Digitalarkivet.

 

 

For ordens skyld: Halstensen var ikke et etternavn, slik vi bruker etternavn i dag, men et farsnavn som indikerte at den navnet ble brukt om, var sønn av en Halsten. Følgelig var Even en Halstensen, men ikke Maren; hun var ei Hansdatter. Det gir dermed ikke mening å snakke om paret Halstensen.

Takk for alle tilbakemeldinger: "et sted" er akkurat det, et slektledd fra internett som kan virke som kommer fra USA, derfor har jeg ikke vært tydelig, synes selv det så veldig suspekt ut, siden de stort sett brukte første navn til far for å definere, altså heter hun Maren Hansdatter etterkommer hun fra en Hans.

 

I bydebok fra Flesberg nevnes Eivind Hallsteinsen Bekkjorden - han virket som en formøgen mann siden det er flere som skylder ham penger, men i bygdeboken kommer det ikke frem at han gifter seg med Maren. Det gjør det derimot i Lardal bygdebok, og da neves de bosatt på Horntvedt frem til 1725 - gården brenner ned og Even (Eivind) gidder ikke å krangle lenge med tidligere (odel) familie og selger gården tilbake til etterkommerne. Even har da eiet Auklev/Aukleiv/Utklev gård en god stund, men hatt forpaktere på gården frem til han selv flytter dit i 1725. Even er født 1668 - flytter til Horntvedt 1700 (32 år) flytter så til Auklev 1725 (57 år), barna er født på Horntvedt og jeg kan ikke se at han får barn etter denne flyttingen, Maren er nå 54 år når de flytter inn på Auklev. Eldste sønn oppgis å være født 1694, og det er før de flytter inn på Horntvedt i 1700.

 

Even dør 1733 og Maren dør 1769. I 1733 er Maren bare 62 år, og ja det stemmer at hennes sønn Ole Evensen født 1719 på Horntvedt overtar til slutt men han dør allerede 1773, 54 år gammel. Så jeg regner med at Maren holdt tak i tømmene en stund etter at mannen dør siden Ole kun er 14 år når faren Even dør.

 

Om tallene i bygdebøkene stemmer blir Maren 98 år - uten at jeg har funnet bevis på at dødsåret er 1769, kun hentet fra Lardal bygdebøker

 

[Kristian Hunskaar (privat)]

1 time siden, Mette Wiik skrev:

Even dør 1733 og Maren dør 1769. I 1733 er Maren bare 62 år, og ja det stemmer at hennes sønn Ole Evensen født 1719 på Horntvedt overtar til slutt men han dør allerede 1773, 54 år gammel. Så jeg regner med at Maren holdt tak i tømmene en stund etter at mannen dør siden Ole kun er 14 år når faren Even dør.

 

Om tallene i bygdebøkene stemmer blir Maren 98 år - uten at jeg har funnet bevis på at dødsåret er 1769, kun hentet fra Lardal bygdebøker

 

Even døde i 1763, så som jeg skrev i mitt første innlegg, må Maren ha vært omkring eller nærmere 90 år da hun ble enke. Hun har ikke drevet gården i si enketid.

 

I mitt forrige innlegg lenket jeg til kilden for at Maren døde i 1769, nærmere bestemt kirkebokinnførselen for hennes begravelse 2. juli 1769. Presten skriver at hun ble 98 år gammel, men som jeg har argumentert for, må det være en overdrivelse. Men hun ble nok omkring 90 år gammel.

[Kristian Hunskaar (privat)]

Jeg er selv etterkommer av Even Halstensen og Mari Hansdatter, så jeg har gjort et forsøk på å gå litt grundigere til verks. Det ser imidlertid ut til at det er svært få kilder som i det hele tatt nevner Mari Hansdatter. Foreløpig har jeg bare funnet navnet nevnt i hovedmanntallet for ekstraskatten 1762 og ved hennes begravelse.

 

I kirkeboka for Lardal har jeg funnet dåp for følgende barn: Steffen (20. november 1707), Mari (13. februar 1709), Sara (7. februar 1712), Ragnhild (10. mai 1714), Eli (8. august 1717) og Ola (1. november 1719). Jeg hadde et håp om at faddere kunne sette oss på sporet av Mari Hansdatters opphav, men det ser ut til at fadderne bare var fra nabolaget på Horntvet. Med mindre det skjuler seg slektninger blant disse, er det grunn til å tro at Mari Hansdatters slektninger bodde såpass langt unna, at de ikke var aktuelle som faddere.

 

For ordens skyld lister jeg opp fadderne: Berte Hafsdatter Lindsholm, Jøran Kittilsdatter Lindsholm, Ola Styrmo, Pål Styrmo og Halvor Otterstad (1707), Anne Styrmo, Sissel Styrmo, Ingeborg Andersdatter Styrmo, Kristen Lindsholm og Hans Kristoffersen Styrmo (1709), Anne Styrmo, Sissel Styrmo, Sebjørg Østensdatter Horntvet, Kristen Lindsholm og Kristoffer Olsen Styrmo (1712), Anne Styrmo, Sissel Styrmo, Ragnhild Olsdatter Styrmo, Jakob Nordre Lindsholm og Kristoffer Olsen Styrmo (1714), Sissel Styrmo, Pernille Horntvet-eie, Kristen Lindsholm og Pål Otterstad (1717), og Anne Nedre Lindsholm, Mari Styrmo, Hans Styrmo og Pål Otterstad (1719).

 

Fadderen Sebjørg Østensdatter er riktignok litt spennende. Sebjørg var ikke noe vanlig navn i Vestfold, men det var en del brukt i Flesberg og sikkert opså i Flesbergs naboprestegjeld. Det er grunn til å tro at Sebjørg Østensdatter er ei jente eller en kvinne som har flyttet med Even og Mari til Horntvet, og kanskje var hun også en slektning.

[Kristian Hunskaar (privat)]

16 timer siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

Fadderen Sebjørg Østensdatter er riktignok litt spennende. Sebjørg var ikke noe vanlig navn i Vestfold, men det var en del brukt i Flesberg og sikkert opså i Flesbergs naboprestegjeld. Det er grunn til å tro at Sebjørg Østensdatter er ei jente eller en kvinne som har flyttet med Even og Mari til Horntvet, og kanskje var hun også en slektning.

 

Det må være snakk om Sebjørg Østensdatter fra Tveiten i Lardal: https://www.nb.no/items/86c38bc870ca55fff3be021fae64d62e?page=223&searchText=Sebør

 

Hennes far, Østen Torvaldsen, var fra Fekjan (en av nabogårdene til Bekkjorden) i Lyngdal: https://www.nb.no/items/cafa0425e54991e9d4b5dc803ad47d28?page=353&searchText="Østen"

[Ivar Moe]

Privat eller offientlig?

Tvilsomme greier. Bedre å slutte med det vel ?

 

‘Privat’ er først og fremst motsetningen til ‘offentlig’ – bare mer perifert til ‘offisiell’. Det private angår enkeltmennesket og er ikke tilgjengelig for fellesskapet. Ditt privatliv er ikke privat fordi det ikke er «offisielt», men fordi det ikke er offentlig. Når ikke-offisiell språknormering av og til omtales som «privat normering», er derfor dette noe som lett kan gi misvisende assosiasjoner – som om den såkalte private normering bare er noe som angår sære enkeltpersoner, mens den offisielle er noe som er trygt forankret i fellesskapet. Det er ikke nødvendigvis slik, og det kan være interessant å stille seg spørsmålet om i hvilken grad det faktisk er slik – f.eks. om hvor offentlige våre offisielle språknormer egentlig er, og om de ikke-offisielle fortjener betegnelsen ‘privat’ i ordets mer nedlatende betydning.

 

Da liker jeg mye bedre Renathe Johanne som konsekvent bruker arkivverket

 

Mvh

Ivar

Endret November 12, 2022 av Ivar Moe

[Kristian Hunskaar (privat)]

@Ivar Moe; jeg skiller mellom når jeg involverer meg som ansatt i Arkivverket og som en del av mitt betalte arbeid, og når jeg involverer meg som en slekts- og historieinteressert privatperson. Når jeg involverer meg slik jeg har gjort i denne tråden, kan jeg ikke signere innleggene med @Kristian Hunskaar (Arkivverket), fordi jeg da ville risikere å skape forventninger om at Arkivverket skal besvare alle spørsmål av denne typen.

 

Hvis du har mer på hjertet i denne sakens forbindelse, foreslår jeg at du tar direkte kontakt meg, slik at denne tråden kan holde seg til det den skal handle om.

Endret November 12, 2022 av Kristian Hunskaar (privat)

[Dag Thorsdalen]

På 11.11.2022 den 9.16, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

Jeg er selv etterkommer av Even Halstensen og Mari Hansdatter,

 

Artig, Kristian! Selv slekter jeg fra Evens halvsøster Gunhild Hallsteinsdatter. Og så er det en hel masse ulike forbindelser når en blar seg bakover i generasjonene. 

 

 

På 9.11.2022 den 11.49, Mette Wiik skrev:

Even Halstensen Kjølset, Buskerud antar jeg har med seg noe arv siden han som 32 åring kan kjøpe Horntvedt, dette innebærer vel at Maren enten hadde medgift eller en av dem hadde med seg arv. 

 

Det er rett at Even Hallsteinsson hadde arvet midler, men ikke mer enn 7 skinn i Kjølset som ble utlagt på hans lodd som både fars- og morsarv ved farens skifte i 1699. Men han må ha hatt mer penger siden arven på ingen måte tilsvarer hva han etter hvert kjøpte i Lardal. Det samme gjelder også brødrene hans, Torkjell og Ola, som på samme tid kjøpte seg gårder i Telemark som i verdi langt oversteg deres arvemidler. Alle tre må følgelig også ha hatt andre midler. For Even kunne en jo gjette på at også kona satt godt i det, men uten at hennes opphav kan oppspores, blir det kun en spekulasjon. Da er det mer nærliggende at brødrene f.eks. hadde deltatt i den omfattende kjørselen i forbindelse med Kongsberg Sølvverk og slik lagt seg opp penger. 

 

Hallsteinssønnene var vidfarne av seg. Både Torkjell og Ola fikk seg koner fra Sauherad og slo seg etter hvert ned på de kanter. En kunne da gjette på at også Even tok samme vei, men jeg finner ham ikke nevnt i de søkbare kirkebøkene for Sauherad t.o.m. 1700. Så hvis han hadde giftet seg før århundreskiftet, var det neppe der. 

 

Hvis det var så at Even hadde tjent penger på Kongsberg, kunne en tenke seg at han også hadde giftet seg der, men ingen som kan være ham nevnes som viet eller med barn til dåpen der i den eldste kirkeboka som begynner i 1696. Heller ikke i kirkeboka for Sandsvær er han å finne. Det samme gjelder Eiker, Heddal og Hjartdal. Og i likhet med Kristian har heller ikke jeg funnet noen vielse eller barnedåp i Flesberg. 
 

 

Jeg mistenker at Even var noen år yngre enn oppgitt da han døde. Det bygger jeg på følgende opplysning fra Flesbergboka IV s. 275 om at «Eivind Hallsteinson vart eksaminert av presten i 1692 og ‘dyktig befunden’». Dette med eksaminasjon av presten var en slags forløper for konfirmasjonen og en forutsetning for bl.a. å kunne motta nattverden, stå fadder og å gifte seg. Alderen for når en slapp frem for presten kun da som etter innføringen av konfirmasjonen variere en hel del, men det var sjelden at de som hadde evner til å bli vurdert som ‘dyktig’ ventet til de var langt uti 20-årene. Så med mindre han bare var hjemom en snartur for å ordne med formalitetene, tolker jeg dette som et indisium på at Even fortsatt var i tenårene i 1692. 

Flesberg-boka : bustad og ætt. B. 4 (nb.no) 

 

Er det rett, øker også sannsynligheten for at både kona og eldstesønnen var noe yngre enn oppgitt.

 

Heller ikke jeg kjenner Mari Hansdatters opphav. Men gitt at to av Evens brødre slo seg ned der de fikk seg koner fra, kunne en jo gjette på at det også gjaldt ham. Kan Mari ha hatt en eller annen forbindelse med en eller flere av de gårdene Even kjøpte? Jeg kjenner ikke Lardal så sent som rundt 1700 godt nok til å gi meg inn på en slik vurdering. 

 

Kanskje navnene han og Mari ga barna sine kan gi noen spor? Noen av disse er kjent fra Evens slekt. Foruten eldstesønnen, som på behørig vis var oppkalt etter Evens far, var nok Mari oppkalt etter Evens mor av samme navn. Av de andre barnenavnene er også Ragnhild og Ola kjent i hans slekt, men mer perifert. De øvrige navnene er meg bekjent ukjente i den slekten, med det forbehold at en del av kvinnenavnene et stykke bakover er ukjente. 

 

Det er derfor stor sannsynlighet for at i hvert fall en del av navnene er hentet fra Maris side. Her merker jeg meg særlig ved Steffen og Sara som ikke var helt vanlige navn i bondeslekter på den tiden. Og når de først forekommer, har de ofte kommet inn via byer eller verksamfunn eller ved at embetslekter ‘synker ned i bondestanden’. 

 

Et mulig spor? 13/5 1706 i Tuft kirke i Sandsvær ble et «uekte» guttebarn døpt Ola med foreldre Steffen Hansson og Kirsten Olsdatter, begge fra Hof. 

Stephan Hansen - Ministerialbok for Sandsvær prestegjeld 1665-1725 (0629P) - Digitalarkivet 

Sandsvær kirkebøker, SAKO/A-244/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1665-1725, s. 51

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316650053 

 

Tuft kirke er bare noen km. nord for Horntvet, og den utlagte barnefarens navnekombinasjon får meg til å tenke at han kan være en mulig bror av Mari. Verdt å undersøke selv om et søk i bygdebøkene for Hof ikke gir noen relevante treff?

 

Det er nok rett Sebjørg Østensdatter Kristian har funnet. Og, ja, det var en ikke altfor fjern forbindelse mellom henne og Even: Hennes mormor var Gjertrud Ansteinsdatter Li, søster av Evens fars kone nr. 2 (av 4). Og i sitt siste (av 3) ekteskap var Gjertrud gift på et av de andre brukene Bekkjorden var delt i. Direkte slektskap var det også når en går bakover i generasjonen.

 

Mer om Sebjørgs foreldre i Flesbergboka under Midt-Teksle:
Flesberg-boka : bustad og ætt. B. 3 (nb.no) 

 

[Mette Wiik]

På 11.11.2022 den 9.16, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

Jeg er selv etterkommer av Even Halstensen og Mari Hansdatter, så jeg har gjort et forsøk på å gå litt grundigere til verks. Det ser imidlertid ut til at det er svært få kilder som i det hele tatt nevner Mari Hansdatter. Foreløpig har jeg bare funnet navnet nevnt i hovedmanntallet for ekstraskatten 1762 og ved hennes begravelse.

 

I kirkeboka for Lardal har jeg funnet dåp for følgende barn: Steffen (20. november 1707), Mari (13. februar 1709), Sara (7. februar 1712), Ragnhild (10. mai 1714), Eli (8. august 1717) og Ola (1. november 1719). Jeg hadde et håp om at faddere kunne sette oss på sporet av Mari Hansdatters opphav, men det ser ut til at fadderne bare var fra nabolaget på Horntvet. Med mindre det skjuler seg slektninger blant disse, er det grunn til å tro at Mari Hansdatters slektninger bodde såpass langt unna, at de ikke var aktuelle som faddere.

 

For ordens skyld lister jeg opp fadderne: Berte Hafsdatter Lindsholm, Jøran Kittilsdatter Lindsholm, Ola Styrmo, Pål Styrmo og Halvor Otterstad (1707), Anne Styrmo, Sissel Styrmo, Ingeborg Andersdatter Styrmo, Kristen Lindsholm og Hans Kristoffersen Styrmo (1709), Anne Styrmo, Sissel Styrmo, Sebjørg Østensdatter Horntvet, Kristen Lindsholm og Kristoffer Olsen Styrmo (1712), Anne Styrmo, Sissel Styrmo, Ragnhild Olsdatter Styrmo, Jakob Nordre Lindsholm og Kristoffer Olsen Styrmo (1714), Sissel Styrmo, Pernille Horntvet-eie, Kristen Lindsholm og Pål Otterstad (1717), og Anne Nedre Lindsholm, Mari Styrmo, Hans Styrmo og Pål Otterstad (1719).

 

Fadderen Sebjørg Østensdatter er riktignok litt spennende. Sebjørg var ikke noe vanlig navn i Vestfold, men det var en del brukt i Flesberg og sikkert opså i Flesbergs naboprestegjeld. Det er grunn til å tro at Sebjørg Østensdatter er ei jente eller en kvinne som har flyttet med Even og Mari til Horntvet, og kanskje var hun også en slektning.

Mellom Ragnhild f. 1714 og Ole f. 1719 har jeg fra bygdeboken notert Marte Evensdatter f. 1715 - om dette stemmer er det henne jeg stammer fra. Hun gifter seg med en Paul Olsen, som jeg tror kommer fra Siljan distriktet, de får igjen Marie/Maren Paulsdatter f. 1754.

[Kristian Hunskaar (privat)]

1 time siden, Mette Wiik skrev:

Mellom Ragnhild f. 1714 og Ole f. 1719 har jeg fra bygdeboken notert Marte Evensdatter f. 1715 - om dette stemmer er det henne jeg stammer fra. Hun gifter seg med en Paul Olsen, som jeg tror kommer fra Siljan distriktet, de får igjen Marie/Maren Paulsdatter f. 1754.

 

Marte var datter av Even Halsteinsen; det framgår bl.a. av skiftet etter Halstein Evensen, som jeg lenket til i mitt annet innlegg (onsdag 9.11. kl. 14.46).

 

Men fødselsåret 1715 er beregnet ut fra at hun angivelig var 84 år da hun døde i 1799, og det er nok feil, for jeg har ikke funnet døpt i Lardal mellom dåpene til søstrene Ragnhild (10. mai 1714) og Eli (8. august 1717). Hun er vel sannsynligvis født etter Ole, dvs. ut på 1720-tallet.

 

Pål Olsen er angitt å være fra Kiste i Siljan: https://www.nb.no/items/0be0f571193b8d8e003cf1edbf5b23c4?page=375&searchText="Paul Olsen"

[Dag Thorsdalen]

36 minutter siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

Pål Olsen er angitt å være fra Kiste i Siljan: https://www.nb.no/items/0be0f571193b8d8e003cf1edbf5b23c4?page=375&searchText="Paul Olsen" 

 

Mer om ham i online-bygdeboka eidangerslekt.org, som også dekker Siljan: https://eidangerslekt.org/siljan-slekt/kiste-sondre/paul-olsen-1701.htm 

 

[Mette Wiik]

22 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

 

Artig, Kristian! Selv slekter jeg fra Evens halvsøster Gunhild Hallsteinsdatter. Og så er det en hel masse ulike forbindelser når en blar seg bakover i generasjonene. 

 

 

 

Det er rett at Even Hallsteinsson hadde arvet midler, men ikke mer enn 7 skinn i Kjølset som ble utlagt på hans lodd som både fars- og morsarv ved farens skifte i 1699. Men han må ha hatt mer penger siden arven på ingen måte tilsvarer hva han etter hvert kjøpte i Lardal. Det samme gjelder også brødrene hans, Torkjell og Ola, som på samme tid kjøpte seg gårder i Telemark som i verdi langt oversteg deres arvemidler. Alle tre må følgelig også ha hatt andre midler. For Even kunne en jo gjette på at også kona satt godt i det, men uten at hennes opphav kan oppspores, blir det kun en spekulasjon. Da er det mer nærliggende at brødrene f.eks. hadde deltatt i den omfattende kjørselen i forbindelse med Kongsberg Sølvverk og slik lagt seg opp penger. 

 

Hallsteinssønnene var vidfarne av seg. Både Torkjell og Ola fikk seg koner fra Sauherad og slo seg etter hvert ned på de kanter. En kunne da gjette på at også Even tok samme vei, men jeg finner ham ikke nevnt i de søkbare kirkebøkene for Sauherad t.o.m. 1700. Så hvis han hadde giftet seg før århundreskiftet, var det neppe der. 

 

Hvis det var så at Even hadde tjent penger på Kongsberg, kunne en tenke seg at han også hadde giftet seg der, men ingen som kan være ham nevnes som viet eller med barn til dåpen der i den eldste kirkeboka som begynner i 1696. Heller ikke i kirkeboka for Sandsvær er han å finne. Det samme gjelder Eiker, Heddal og Hjartdal. Og i likhet med Kristian har heller ikke jeg funnet noen vielse eller barnedåp i Flesberg. 
 

 

Jeg mistenker at Even var noen år yngre enn oppgitt da han døde. Det bygger jeg på følgende opplysning fra Flesbergboka IV s. 275 om at «Eivind Hallsteinson vart eksaminert av presten i 1692 og ‘dyktig befunden’». Dette med eksaminasjon av presten var en slags forløper for konfirmasjonen og en forutsetning for bl.a. å kunne motta nattverden, stå fadder og å gifte seg. Alderen for når en slapp frem for presten kun da som etter innføringen av konfirmasjonen variere en hel del, men det var sjelden at de som hadde evner til å bli vurdert som ‘dyktig’ ventet til de var langt uti 20-årene. Så med mindre han bare var hjemom en snartur for å ordne med formalitetene, tolker jeg dette som et indisium på at Even fortsatt var i tenårene i 1692. 

Flesberg-boka : bustad og ætt. B. 4 (nb.no) 

 

Er det rett, øker også sannsynligheten for at både kona og eldstesønnen var noe yngre enn oppgitt.

 

Heller ikke jeg kjenner Mari Hansdatters opphav. Men gitt at to av Evens brødre slo seg ned der de fikk seg koner fra, kunne en jo gjette på at det også gjaldt ham. Kan Mari ha hatt en eller annen forbindelse med en eller flere av de gårdene Even kjøpte? Jeg kjenner ikke Lardal så sent som rundt 1700 godt nok til å gi meg inn på en slik vurdering. 

 

Kanskje navnene han og Mari ga barna sine kan gi noen spor? Noen av disse er kjent fra Evens slekt. Foruten eldstesønnen, som på behørig vis var oppkalt etter Evens far, var nok Mari oppkalt etter Evens mor av samme navn. Av de andre barnenavnene er også Ragnhild og Ola kjent i hans slekt, men mer perifert. De øvrige navnene er meg bekjent ukjente i den slekten, med det forbehold at en del av kvinnenavnene et stykke bakover er ukjente. 

 

Det er derfor stor sannsynlighet for at i hvert fall en del av navnene er hentet fra Maris side. Her merker jeg meg særlig ved Steffen og Sara som ikke var helt vanlige navn i bondeslekter på den tiden. Og når de først forekommer, har de ofte kommet inn via byer eller verksamfunn eller ved at embetslekter ‘synker ned i bondestanden’. 

 

Et mulig spor? 13/5 1706 i Tuft kirke i Sandsvær ble et «uekte» guttebarn døpt Ola med foreldre Steffen Hansson og Kirsten Olsdatter, begge fra Hof. 

Stephan Hansen - Ministerialbok for Sandsvær prestegjeld 1665-1725 (0629P) - Digitalarkivet 

Sandsvær kirkebøker, SAKO/A-244/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1665-1725, s. 51

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316650053 

 

Tuft kirke er bare noen km. nord for Horntvet, og den utlagte barnefarens navnekombinasjon får meg til å tenke at han kan være en mulig bror av Mari. Verdt å undersøke selv om et søk i bygdebøkene for Hof ikke gir noen relevante treff?

 

Det er nok rett Sebjørg Østensdatter Kristian har funnet. Og, ja, det var en ikke altfor fjern forbindelse mellom henne og Even: Hennes mormor var Gjertrud Ansteinsdatter Li, søster av Evens fars kone nr. 2 (av 4). Og i sitt siste (av 3) ekteskap var Gjertrud gift på et av de andre brukene Bekkjorden var delt i. Direkte slektskap var det også når en går bakover i generasjonen.

 

Mer om Sebjørgs foreldre i Flesbergboka under Midt-Teksle:
Flesberg-boka : bustad og ætt. B. 3 (nb.no) 

 

Dere imponerer meg med å kunne tolke den håndskrift som fremkommer i kirkebøkene, når det er sagt så har jeg lett litt rundt navnet Stephan Hanssen, og det finnes en sogneprest på vestlandet som har dette navnet og han er gift med en Sara, men denne dør før 1706 så det er ikke samme kar. MEN kan Mari/Maren komme fra en prestefamilie på et hvis? Vi kjenner jo til at prester ofte hadde litt penger på bok i den tiden, samt at de gjerne hadde barn som gikk i samme spor, en person som ønsker å bli prest ville jo gjerne bli plassert rundt omkring i landet der det var ledige stillinger.

I slekten til Stephan Hanson (soon) så finnes det igjen flere Mari og Maren.

Jeg søker videre på om Stephan kan ha hatt en søster som heter Mari eller Maren, at de skal ha en felles far som heter Hans, og kanskje gamle slektinger som heter Stephan og Sara.

Jeg takker dere alle for gode innspill, det gir meg noen flere søkemuligheter, og som sagt jeg er veldig ny i dette og trenger absolutt hjelp til å finne søkeord.

[Mette Wiik]

19 timer siden, Mette Wiik skrev:

Dere imponerer meg med å kunne tolke den håndskrift som fremkommer i kirkebøkene, når det er sagt så har jeg lett litt rundt navnet Stephan Hanssen, og det finnes en sogneprest på vestlandet som har dette navnet og han er gift med en Sara, men denne dør før 1706 så det er ikke samme kar. MEN kan Mari/Maren komme fra en prestefamilie på et hvis? Vi kjenner jo til at prester ofte hadde litt penger på bok i den tiden, samt at de gjerne hadde barn som gikk i samme spor, en person som ønsker å bli prest ville jo gjerne bli plassert rundt omkring i landet der det var ledige stillinger.

I slekten til Stephan Hanson (soon) så finnes det igjen flere Mari og Maren.

Jeg søker videre på om Stephan kan ha hatt en søster som heter Mari eller Maren, at de skal ha en felles far som heter Hans, og kanskje gamle slektinger som heter Stephan og Sara.

Jeg takker dere alle for gode innspill, det gir meg noen flere søkemuligheter, og som sagt jeg er veldig ny i dette og trenger absolutt hjelp til å finne søkeord.

Hei alle - jeg har søkt litt rundt i Flesberg bygdebøker og ser at far til Eivind Hallsteinsen (Even Halstensen) - Hallstein Bekkjorden som arver en del av Kjølset, blir satt i gjeld til tømmerhandler Hans Holst, fra Strømsø - Hans selger til slutt gården Kjølset tilbake til Hallstein. Det virker som om Hans Holst er mye involvert i familien til Eivind og jeg drar paraleller til andre historier vi hører fra den tidsepoken, at bondefolk som skylder penger til rikfolk ofte forsøkte å gifte seg inn i familien.

En teori jeg ønsker å høre med dere om - kan Hans Holst fra Strømsø (opprinnelig antageligvis Dansk), han handler med godt dansk tømmer - ha hatt en datter som heter Mari eller Maren - og som han gifter bort til Hallsteins sønn Eivind? 

 

Hans Holst fra Strømsø (bygger Strømsø kirke) kjøper Kjølset gård i 1660 - selger den tilbake til Hallstein ca 1674, Eivind skal iht Flesberg bygdebøker har giftet seg Mari/Maren før 1694. Eivind blir født ca 1668 og da eier faktisk Hans gården Kjølset.

 

[Mette Wiik]

Akkurat nå, Mette Wiik skrev:

Hei alle - jeg har søkt litt rundt i Flesberg bygdebøker og ser at far til Eivind Hallsteinsen (Even Halstensen) - Hallstein Bekkjorden som arver en del av Kjølset, blir satt i gjeld til tømmerhandler Hans Holst, fra Strømsø - Hans selger til slutt gården Kjølset tilbake til Hallstein. Det virker som om Hans Holst er mye involvert i familien til Eivind og jeg drar paraleller til andre historier vi hører fra den tidsepoken, at bondefolk som skylder penger til rikfolk ofte forsøkte å gifte seg inn i familien.

En teori jeg ønsker å høre med dere om - kan Hans Holst fra Strømsø (opprinnelig antageligvis Dansk), han handler med godt dansk tømmer - ha hatt en datter som heter Mari eller Maren - og som han gifter bort til Hallsteins sønn Eivind? 

 

Hans Holst fra Strømsø (bygger Strømsø kirke) kjøper Kjølset gård i 1660 - selger den tilbake til Hallstein ca 1674, Eivind skal iht Flesberg bygdebøker har giftet seg Mari/Maren før 1694. Eivind blir født ca 1668 og da eier faktisk Hans gården Kjølset.

 

Om dette kan stemme, kan jeg forstå at Eivind/Even får god råd, da har Mari/Maren med seg familie med penger.

 

[Dag Thorsdalen]

9 timer siden, Mette Wiik skrev:

En teori jeg ønsker å høre med dere om - kan Hans Holst fra Strømsø (opprinnelig antageligvis Dansk), han handler med godt dansk tømmer - ha hatt en datter som heter Mari eller Maren - og som han gifter bort til Hallsteins sønn Eivind? 

 

Hans Holst fra Strømsø (bygger Strømsø kirke) kjøper Kjølset gård i 1660 - selger den tilbake til Hallstein ca 1674, Eivind skal iht Flesberg bygdebøker har giftet seg Mari/Maren før 1694. Eivind blir født ca 1668 og da eier faktisk Hans gården Kjølset.

 

Mette, jeg tror det er veldig små sjanser for at hun var hans datter. Jeg vil anta at det er det første innlegget i denne tråden du har sakset det du gjengir om ham fra:

Assessor Henrich Hansen Holst ca 1626-1680 og familie - Brukernes eget forum - Arkivverket 

 

Hvis du da leser litt nedover i tråden og blar om til neste side, vil du se at han trolig var død før 1675, og det var alt i 1674 at Hallstein Bekkjorden innløste Kjølset, angivelig fra Hans Holst selv, men det kan også ha vært fra hans dødsbo. 

 

Jeg vil ikke si at det var et spesielt nært hopehav mellom Holst og Hallstein. Holst eide fra 1660 en rekke gårder og gårdsparter i Numedal da han overtok krongodset i dalen som Kronen måtte kvitte seg med for å nedbetale på krigsgjeld. I tillegg slo han med restanser i tømmerleveranser som påskudd, flere gårder under seg i dalen. Vi vet ikke hvordan han hadde fått kloa i Kjølset. Det kan ha vært på den måten. Men det kan også ha vært et pant. Hvis du går gjennom bygdebøkene for Numedal, vil du se at det var flere i dalen som hadde adskillig mer med ham å gjøre enn Hallstein. Det var heller ikke hele Kjølset Holst hadde hånd om, kun én hud, mens hele gården var på 16 skinn (1 hud og 4 skinn).
Flesberg-boka : bustad og ætt. B. 2 (nb.no) 

 

Hallstein ga 130 rd. for den ene huden. Hvis en bruker samme verdimål for Evens arv på 7 skinn i Kjølset, tilsvarer det han arvet ca. 75 rd.

 

Når Flesberg-boka skriver at Even og Mari hadde giftet seg før 1694 skyldes nok det antatt fødselsår for eldstesønnen slik det er gjengitt i Lardal bygdebok, som forfatteren refererer til og henviser til som kilde. Jeg kan ikke se at han henviser til noen andre kilder som evt. skulle vise at de var gift alt da. 

 

Og som drøftet i flere innlegg ovenfor, er det sterke indisier for at både Even og Mari var noe yngre enn oppgitt da de døde, noe som trolig også gjelder eldstesønnen deres. Dermed er det også trolig at de giftet seg noen år etter 1694, og det kan godt ha vært så sent som etter århundreskiftet. Legger en til grunn avstanden mellom de barna deres som er registrert med dåp i kirkeboka, er det plass til minst tre barn mellom århundreskiftet og det første vi har dåpen til. Samtidig kjenner vi kun to barn som må være født før 1707. Men det kan selvsagt ha vært flere; barne dødeligheten var jo stor på den tiden.

 

[Mette Wiik]

13 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

 

Mette, jeg tror det er veldig små sjanser for at hun var hans datter. Jeg vil anta at det er det første innlegget i denne tråden du har sakset det du gjengir om ham fra:

Assessor Henrich Hansen Holst ca 1626-1680 og familie - Brukernes eget forum - Arkivverket 

 

Hvis du da leser litt nedover i tråden og blar om til neste side, vil du se at han trolig var død før 1675, og det var alt i 1674 at Hallstein Bekkjorden innløste Kjølset, angivelig fra Hans Holst selv, men det kan også ha vært fra hans dødsbo. 

 

Jeg vil ikke si at det var et spesielt nært hopehav mellom Holst og Hallstein. Holst eide fra 1660 en rekke gårder og gårdsparter i Numedal da han overtok krongodset i dalen som Kronen måtte kvitte seg med for å nedbetale på krigsgjeld. I tillegg slo han med restanser i tømmerleveranser som påskudd, flere gårder under seg i dalen. Vi vet ikke hvordan han hadde fått kloa i Kjølset. Det kan ha vært på den måten. Men det kan også ha vært et pant. Hvis du går gjennom bygdebøkene for Numedal, vil du se at det var flere i dalen som hadde adskillig mer med ham å gjøre enn Hallstein. Det var heller ikke hele Kjølset Holst hadde hånd om, kun én hud, mens hele gården var på 16 skinn (1 hud og 4 skinn).
Flesberg-boka : bustad og ætt. B. 2 (nb.no) 

 

Hallstein ga 130 rd. for den ene huden. Hvis en bruker samme verdimål for Evens arv på 7 skinn i Kjølset, tilsvarer det han arvet ca. 75 rd.

 

Når Flesberg-boka skriver at Even og Mari hadde giftet seg før 1694 skyldes nok det antatt fødselsår for eldstesønnen slik det er gjengitt i Lardal bygdebok, som forfatteren refererer til og henviser til som kilde. Jeg kan ikke se at han henviser til noen andre kilder som evt. skulle vise at de var gift alt da. 

 

Og som drøftet i flere innlegg ovenfor, er det sterke indisier for at både Even og Mari var noe yngre enn oppgitt da de døde, noe som trolig også gjelder eldstesønnen deres. Dermed er det også trolig at de giftet seg noen år etter 1694, og det kan godt ha vært så sent som etter århundreskiftet. Legger en til grunn avstanden mellom de barna deres som er registrert med dåp i kirkeboka, er det plass til minst tre barn mellom århundreskiftet og det første vi har dåpen til. Samtidig kjenner vi kun to barn som må være født før 1707. Men det kan selvsagt ha vært flere; barne dødeligheten var jo stor på den tiden.

 

Tusen takk for dine kommentarer - Hans Hansen Holst hadde også en halvsøster, hvis mor står oppført som NN - andre ekteskap til faren, hun heter Maren Hansdatter - Mari og Maren går om hverandre i fortellingen om M. Hansdatter Auklev. Men som du skriver så er det vel lite sannsynlig, siden Maren er født i Strømsø (Drammen). Hallstein må jo ha godt med midler da han kan eie så mye, Hans Holst virker nesten som en type bank, han går jo igjen i flere av bygdebøkene med oppføring at folk skylder ham penger/huder. Og han bygger en kirke som indikerer at han antagelig er i slekt med flere Holst familiemedlemmer som blir prester og til og med sogneprester. Jeg leter videre, hadde vært så morsomt å finne ut mer om Maren/Mari Hansdatter på Auklev.

[Mette Wiik]

På 16.11.2022 den 8.52, Mette Wiik skrev:

Tusen takk for dine kommentarer - Hans Hansen Holst hadde også en halvsøster, hvis mor står oppført som NN - andre ekteskap til faren, hun heter Maren Hansdatter - Mari og Maren går om hverandre i fortellingen om M. Hansdatter Auklev. Men som du skriver så er det vel lite sannsynlig, siden Maren er født i Strømsø (Drammen). Hallstein må jo ha godt med midler da han kan eie så mye, Hans Holst virker nesten som en type bank, han går jo igjen i flere av bygdebøkene med oppføring at folk skylder ham penger/huder. Og han bygger en kirke som indikerer at han antagelig er i slekt med flere Holst familiemedlemmer som blir prester og til og med sogneprester. Jeg leter videre, hadde vært så morsomt å finne ut mer om Maren/Mari Hansdatter på Auklev.

Hans Hansen Holst (b. - c.1696) - Genealogy (geni.com)

 

Her fant jeg igjen linken jeg nevnte tidligere - noen som har vært innom denne Maren Hansdatter før? Datter av Hans Pedersen - Holst familien var jo innflyttere til Strømsø i Drammen, det er mange Holster som nevnes i ulike linjer der. Kan denne Hans Hansen Holst være storkaren som låner ut penger i Flesberg og Lardal, og kan hans halvsøster linkes til Maren Hansdatter Auklev?  

[Mette Wiik]

11 minutter siden, Mette Wiik skrev:

Hans Hansen Holst (b. - c.1696) - Genealogy (geni.com)

 

Her fant jeg igjen linken jeg nevnte tidligere - noen som har vært innom denne Maren Hansdatter før? Datter av Hans Pedersen - Holst familien var jo innflyttere til Strømsø i Drammen, det er mange Holster som nevnes i ulike linjer der. Kan denne Hans Hansen Holst være storkaren som låner ut penger i Flesberg og Lardal, og kan hans halvsøster linkes til Maren Hansdatter Auklev?  

Her har jeg funnet noe annet om Maren - om dere som også søker hennes opphav har kommentarer så setter jeg stor pris på det:

Slektstre - Bengtson Web Site - MyHeritage

 

 

[Kristian Hunskaar (privat)]

Står det noe mer om denne "Hans Løvås"? Et navn alene er lite å forholde seg til. Lardal bygdebok nevner ingen Hans på Løvås i Lardal.

[Mette Wiik]

18 timer siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

Står det noe mer om denne "Hans Løvås"? Et navn alene er lite å forholde seg til. Lardal bygdebok nevner ingen Hans på Løvås i Lardal.

Nei, og jeg har ikke slikt abonnement så jeg kommer ikke videre på dette området. Men kanskje noen andre her inne har vært innom Hans Løvås, boende på Flesberg rund 1670 tallet. Om han er fra Lardal er jo også spennende å lete etter. Morsom om han er knyttet til Lauvaas i Lardal på et hvis. Men jeg forsetter å lete litt rundt, det er jo så mange som har drevet med etterforskning, men som har gått videre på andre grener.

[Dag Thorsdalen]

40 minutter siden, Mette Wiik skrev:

Men kanskje noen andre her inne har vært innom Hans Løvås, boende på Flesberg rund 1670 tallet.

 

Problemet er at det ikke er noen gård eller bosted som heter (eller het) Løvås/Lauvås e.l. i Flesberg. I Numedal må en helt opp til Nore for å finne et slikt, men der bodde det ingen Hans på den tiden.

Nore - Uvdal i forn og nye. D. 1 B. 2 : Gards- og ættesoge for Nore (nb.no) 

 

[Dag Thorsdalen]

I stedet for å følge opp en høyst usannsynlig Holst-forbindelse, ville jeg ha sett på Lardal og nabobygdene for å lete etter en Hans som kan ha vært Maris far. Den mest brukte kilden for menn av hans generasjon er manntallene fra rundt midten av 1660-tallet. Der skal i prinsippet alle mannspersoner over enn viss alder være registrert. De fleste steder settes nedre grense ved 12 år, men noen steder finner en også guttebarn helt ned til nyfødte. Det er derfor svært sannsynlig at faren hennes er å finne der hvis han var fra Lardal eller nærområdet. Jeg ville begynt med Lardal, og så evt. utvidet til nabobygdene. For Lardal har vi sogneprestens manntall dater 1/12 1664: 

Innhold for Sogneprestenes Manntall 1664-1666, Nr. 10: Tønsberg Prosti - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) 

 

Noe av dette manntallet er transkribert og søkbart, men det gjelder ikke den delen som gjelder Lardal. 

 

 

Hof derimot er søkbart. Og hvis vi skal følge opp den Steffen Hansen som tidligere her er nevnt som en mulig bror av Mari, finner vi en Peder Steffenssen, 48 år, som husmann på Ønnemark i Vassås sogn i Hof:

Peder Steffenss - Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 10: Tønsberg prosti - Digitalarkivet 

 

Ønnemark ligger ca. 2.5 km. øst for det punktet der grensene mellom Hof, Lardal og Sandsvær møtes, og ved å bla litt i bygdeboka ser en at folk i den delen av Hof hadde nære forbindelser til Lardal. Peder nevnes også i bygdeboka under Ønnemark nordre, men uten andre opplysninger enn de som fremgår av manntallet:

Hof bygdebok. 1 2 : Gårds- og slektshistorie (nb.no) 

 

Det fremgår dermed ikke om han var gift og hadde barn. Men er dette en brukbar vei, bør han enten ha hatt en sønn Hans eller en datter gift med en.

 

Jeg finner ingen Hans Pedersen e.l. i Hof i manntallet, men går en til Våle var en Hans Pedersen, 16 år, tjenestedreng på Kjær i Våle: 

Hans Pedersøn - Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 10: Tønsberg prosti - Digitalarkivet 

 

Det fins så langt ikke fnugg av bevis for at han hverken var sønn av Peder Steffenssen eller far til Mari og/eller Steffen, men han kan være verdt å kikke nærere på. Men først ville jeg, som sagt, ha kartlagt mulige Hans'er i Lardal.

 

[Mette Wiik]

På 20.11.2022 den 14.30, Dag Thorsdalen skrev:

I stedet for å følge opp en høyst usannsynlig Holst-forbindelse, ville jeg ha sett på Lardal og nabobygdene for å lete etter en Hans som kan ha vært Maris far. Den mest brukte kilden for menn av hans generasjon er manntallene fra rundt midten av 1660-tallet. Der skal i prinsippet alle mannspersoner over enn viss alder være registrert. De fleste steder settes nedre grense ved 12 år, men noen steder finner en også guttebarn helt ned til nyfødte. Det er derfor svært sannsynlig at faren hennes er å finne der hvis han var fra Lardal eller nærområdet. Jeg ville begynt med Lardal, og så evt. utvidet til nabobygdene. For Lardal har vi sogneprestens manntall dater 1/12 1664: 

Innhold for Sogneprestenes Manntall 1664-1666, Nr. 10: Tønsberg Prosti - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) 

 

Noe av dette manntallet er transkribert og søkbart, men det gjelder ikke den delen som gjelder Lardal. 

 

 

Hof derimot er søkbart. Og hvis vi skal følge opp den Steffen Hansen som tidligere her er nevnt som en mulig bror av Mari, finner vi en Peder Steffenssen, 48 år, som husmann på Ønnemark i Vassås sogn i Hof:

Peder Steffenss - Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 10: Tønsberg prosti - Digitalarkivet 

 

Ønnemark ligger ca. 2.5 km. øst for det punktet der grensene mellom Hof, Lardal og Sandsvær møtes, og ved å bla litt i bygdeboka ser en at folk i den delen av Hof hadde nære forbindelser til Lardal. Peder nevnes også i bygdeboka under Ønnemark nordre, men uten andre opplysninger enn de som fremgår av manntallet:

Hof bygdebok. 1 2 : Gårds- og slektshistorie (nb.no) 

 

Det fremgår dermed ikke om han var gift og hadde barn. Men er dette en brukbar vei, bør han enten ha hatt en sønn Hans eller en datter gift med en.

 

Jeg finner ingen Hans Pedersen e.l. i Hof i manntallet, men går en til Våle var en Hans Pedersen, 16 år, tjenestedreng på Kjær i Våle: 

Hans Pedersøn - Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 10: Tønsberg prosti - Digitalarkivet 

 

Det fins så langt ikke fnugg av bevis for at han hverken var sønn av Peder Steffenssen eller far til Mari og/eller Steffen, men han kan være verdt å kikke nærere på. Men først ville jeg, som sagt, ha kartlagt mulige Hans'er i Lardal.

 

Har du vært borte i Hans Robertsen, på et av brukene til Løvås? Det står at han bodde en stund på Løvås i Lardal bygdebok. Men de skriver ikke noe om barn av Hans i bygdeboken, men jeg leter videre alle tre bøkene er digitalisert. I alle fall en Hans som er knyttet til Løvås på 1600 tallet, og denne karen her har jo også bodd der mener forfatteren.