Røldal rundt 1850: Er Håre og Uttun "samme gård" - eller det ene en plass under det andre eller omvendt?

[tom askerøi]

Vedr Røldal har jeg "arvet" noen papirer som jeg nå driver å gå igjennom. Jeg har foreløpig ikke funnet noe feil - bortsett fra at en familie i to generasjoner er "tillagt" (gårds)navnet Uttun. Et navn jeg ikke finner i O. Rygh - og ikke forbundet med en eneste kirkelig handling på disse menneskene. Derimot står det Håre/Haare/Hore osv på samtlige.

 

Er dette to sider av samme sak og jeg som mangler lokalkunnskap? Eller en plass under en gård? Eller ?

[Lars Johannessen]

Uttun er omtalt i Røldal bygdebok. Det ser ut som Uttun var et eget bruk under Håra

 

https://www.nb.no/items/2931b6a2e472a9a44c8a3cd1df039cc6?page=95&searchText=uttun

 

 

Ættesoga for Uttun

https://www.nb.no/items/2931b6a2e472a9a44c8a3cd1df039cc6?page=543&searchText=uttun

 

 

[tom askerøi]

Så det er bygdeboka som er "arvegodsets" kilde. 

 

1000 TAKK!

 

Men - er det ikke "riktigere" (eller i hvert fall fornuftigere) for oss slektsforskere å følge kirkeboka og ikke bygdeboka? Er det ikke for å "kjenne folk igjen" i kildene vi "slenger på" gårdsnavnet?

 

Den familien jeg foreløpig har vært borti (nr 46 i bygdeboka) er ikke "omtalt" som Uttun en eneste gang i kirkeboka, men konsekvent som Håre (i forskjellige stavemåter)?

Endret November 28, 2022 av tom askerøi

[Matthias Kolberg]

Denne praksisen varierer jo fra bygd til bygd, og fra prest til prest.

 

Noen skriver alltid navnet på husmannsplassen, noen alltid navnet på hovedbølet, og noen legger til et -Eie på hovedbølet. Og noen blander disse variantene fra gang til gang. Navnet på husmannsplassen er selvsagt en mer presis adresse, men det navnet er jo også mindre kjent i og utenfor bygda. Og noen plassnavn er så generiske at det kan finnes et titall andre med samme navn i samme prestegjeld, som Bråten, Sveen og Hagen

[tom askerøi]

Det har du selvfølgelig rett i - men har du/andre noe synspunkt på hva jeg skal kalle dem?

 

Jeg får kanskje bruke "AKA-funksjonen" (også-kjent-som) i programmet.

 

Og se om det forandrer seg i andre slektsledd...

 

Uttun, Oppistov, Nistov, Midtun osv er jo, som du skriver "så generiske" at en kanskje skal bruke begge deler, her "Håre Uttun"?

 

Men her er det altså snakk om utskilte bruk, ikke husmannsplasser...

Endret November 28, 2022 av tom askerøi

[Ivar S. Ertesvåg]

2 timer siden, Matthias Kolberg skrev:

Denne praksisen varierer jo fra bygd til bygd, og fra prest til prest.

 

Noen skriver alltid navnet på husmannsplassen, noen alltid navnet på hovedbølet, og noen legger til et -Eie på hovedbølet. Og noen blander disse variantene fra gang til gang. Navnet på husmannsplassen er selvsagt en mer presis adresse, men det navnet er jo også mindre kjent i og utenfor bygda. Og noen plassnavn er så generiske at det kan finnes et titall andre med samme navn i samme prestegjeld, som Bråten, Sveen og Hagen

 

Her er det vel snakk om tun/bruk på garden, ikkje husmannsplassar.

I 1850 var garden neppe utskifta, så tuna låg rimelegvis nokså tett saman.

At prest (og andre embetsmenn) har ført dei med gardsnamnet, ikkje bruksnamnet, tyder vel også på at det framstod som ei samla eining.

 

1 time siden, tom askerøi skrev:

Uttun, Oppistov, Nistov, Midtun osv er jo, som du skriver "så generiske" at en kanskje skal bruke begge deler, her "Håre Uttun"?

 

Du ville iallfall ikkje vere den første som førte opp slike namn på denne måten.

[tom askerøi]

Det er ikke lett å tolke bygdebokas

"I futeregnskapen for 1801 står at alle sistnevnte bruk "nu er frasolgt kirken og eies av brukerne"

(som Lars refererte) - jeg oppfattet "sistnevnte bruk" som Uttun etc, men det kan jo like gjerne bety Mokleiv, Lono, Berge osv.

 

På den andre siden ville man kalle folka på en gård som er delt i "øvre", "nedre", "østre" osv med gårdsnavn "Tveito øvre", "Tveito nedre" e.l. - en ville vel da bare bruke det "felles" (i mitt eksempel) Tveito?

[Åsbjørg Susort]

Det står en forklaring i bygdeboka under Håra

https://www.nb.no/items/2931b6a2e472a9a44c8a3cd1df039cc6?page=399

 

I 1801 er det 7 bønder og 6 husmenn under Håra - 13 husholdninger og 68 personer. 

https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058358002501

 

Ved tellinga 1875 er det 132 personer, fordelt på dei forskjellige gardsnavna med Haare i parentes

https://www.digitalarkivet.no/census/search/1875?fornavn=&etternavn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&bosted=haare&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&area[]=3206&sort=rel

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

3 timer siden, tom askerøi skrev:

På den andre siden ville man kalle folka på en gård som er delt i "øvre", "nedre", "østre" osv med gårdsnavn "Tveito øvre", "Tveito nedre" e.l. - en ville vel da bare bruke det "felles" (i mitt eksempel) Tveito?

Det varierer ein del - sannsynlegvis litt tilfeldig.

Eg vil tru det vanlegaste, statistisk sett, er "Tveito" i ditt døme.

 

I Ulstein er Flø delt i tre gardar , kvar med 2-4 "gamle" bruk. På Ytre og Indre Flø er Flø etablert som etternamn, men i midten heiter dei Midtflø.

I historiske kjelder har det ymsa litt. Det same gjeld Haddal som etternamn frå Indre og Ytre Haddal.

På motsett side av øya, i Hareid, heiter det Øvrelid og Nedrelid (som etternamn).

Innom fjorden, i Volda, heiter folk Lid til etternamn, frå Indre og Ytre Lid.

 

Søkjer du i telefonkatalogen, finn du mange som heiter "Nord-Varhaug". Dei (eller iallfall ein del av dei) har namnet sitt frå Nord-Varhaug på Jæren.

Det er altså eitt namn, ikkje eit dobbelt namn samansett av dei "Nord" og "Varhaug" (med atterhald om at det faktisk kan vere nokon som

har det som dobbeltnamn også - det er nokon som heiter Nord, og  nokon som heiter Varhaug.)