Hvem skal vi hjelpe?

[Leif B. Mathiesen]

Hvem skal vi hjelpe?

 

Dette er min liste.
Jeg hjelper
1. Personer som hjelper digitalarkivet
2. Personer som arbeider med egen slekt/slektsbøker.
3. Personer som arbeider med bygdebøker o.l.
4. Personer som arbeider med å korrigere slektsvirus

 

Jeg hjelper ikke
Personer som tjener penger på min/vår hjelp
 

[Rune Thorstensen]

Jeg kan forsikre deg og andre Leif om at jeg aldri har tjent en krone på den hjelp jeg har fått her. Ei heller har jeg tjent en krone på den hjelp jeg har gitt andre her i Digitalarkivet eller andre steder knyttet til slekt og slektsgranskning.

[Ivar S. Ertesvåg]

2 timer siden, Leif B. Mathiesen skrev:

Hvem skal vi hjelpe?

 

[...]

Jeg hjelper ikke
Personer som tjener penger på min/vår hjelp

 

Det vert vel nokså vanskeleg å trekkje klare grenser...

- Bygdebokforfattarar har gjerne betaling for det dei gjer - altså kan vi med ein viss rett seie dei "tener pengar på vår hjelp".

- Journalistar (fast tilsette eller frilance) som dristar seg inn på (lokal)historiske emne?

- Ein gardbrukar som vil finne ut om han eigentleg har rett til å sende sauene på beite i eit område? Eller kanskje han vil finne ut om han

eigentleg er medeigar i eit utlagt hyttefelt?

 

Men så har vi vel dei meir "sikre"(?):

- advokatar m. fullmektigarar og sekretærar, eigedomsmeklarar m.m. som slit med, eller har gjeve opp å "tolke kråketær" (også

kjent som "fin og regelmessig løkkeskrift frå 1930-talet")

Desse har gjerne namnet sitt på ei eller fleire profesjonelle sider (firmasider, linked-in, mfl.), og er lette å finne om ein leitar.

På den andre sida må desse også få lov å drive ættegransking og lokalhistorie for eigen del ...

[Ivar Moe]

Å gi hjelp er vel i utgangspunktet aldri galt.

 

Om en bygdebokforfatter feks søker hjelp her så vil det uansett gagne mange selv om han/hun skulle tjene noen kroner på bøkene sine.

 

Jeg har vært borti ett par såkalte slektsforskere som selger tjenester i utlandet, dem hjelper jeg ikke. 

Har også litt problemer med noen av forfatterene av såkalte (halvsanne) historiske romaner - "pocket bøker" fra eldre tid som det er en del av her, spesielt når de ikke opplyser om hva de skal bruke opplysningene til.

 

Heldigvis kreves det full navneregistrering for å bruke "brukerforum", selv om det glir litt ut nå og da. Men da velger man hvertfall selv hvem en vil hjelpe.

 

Ellers enig med Ivar E. - godt innlegg.

 

Ivar M.

 

 

Endret Desember 13, 2022 av Ivar Moe

[Morten Aasberg]

Dette er i boka mi ganske enkelt. Hvis noen her inne ber om hjelp og jeg kan gi den, så gir jeg den. Hele slektsforskermiljøet er tuftet på samhold og samarbeide. Den formen for mistenkeliggjøring og segregering som denne tråden legger til grunn, mener jeg undergraver dette

prinsippet. 
 

Med vennlig hilsen

Morten Aasberg

[Ivar S. Ertesvåg]

15 minutter siden, Morten Aasberg skrev:

Dette er i boka mi ganske enkelt. Hvis noen her inne ber om hjelp og jeg kan gi den, så gir jeg den. Hele slektsforskermiljøet er tuftet på ...

 

 

Det er ikkje fullt så enkelt.  Det er mange sider ved dette, og  DA og dette forumet er ikkje berre for slektsforskarar.

 

Det har, heilt konkret, vore advokatsekretærar innom tydeforumet her for å få hjelp med å lese skrift om eigedomar. Det skadar neppe nokon

om dei får tilbakemelding om at dei som profesjonelle aktørar bør halde seg med profesjonell hjelp.  Det har ikkje først og fremst med

kvaliteten på lesehjelpa å gjere, men på ansvar som følgjer med å tyde innførsler, t.d. i panteboka, rett. Om advokatsekretæren tenkjer seg om,

vert det eit spørsmål om profesjonsetikk.

 

Det kan eit stykke på veg verte liknande resonnement som gjer at nokon er tilbakehalden med å hjelpe nokon som driv slektsgransking

for betaling. Det er ikkje så vanskeleg å forstå motviljen om trådstartar eller andre opplever at dei har brukt tid på å finne ut ting for

nokon dei trur er ein "glad amatør", og det viser seg at vedkomande sel stoffet vidare til ein kunde. 

 

Alle slektsinteresserte kjem før eller seinare eit punkt der dei strevar med å finne ut av kjeldene - anten det gjeld å finne

dei rette, eller å kunne lese det som står der.  Ein del av desse er godt betalingsdyktige og -viljuge, og då vert det ein marknad

- som ikkje nødvendigvis er "tufta på samhald og samarbeid".

[Morten Aasberg]

DA er en offentlig tjeneste. Alle er velkomne til å bruke den, og alle er velkomne til å selv bestemme hvor mye de vil bidra, både ved å spørre og ved å svare. Jeg er bedømmeren. Hvor mye vil jeg bidra? Hvem vil jeg hjelpe? Hvem vil jeg ikke hjelpe?

 

Morten

[Dag T. Hoelseth]

Muligens jeg ikke har fått med meg alt, men har det opp gjennom vært så mange profesjonelle aktører her, bortsett fra de som Ivar S. Ertesvåg viser til? 

 

Bortsett fra det så er det selvsagt opp til hver og en hvor mye eller lite de ønsker å hjelpe. Bygdeboksforfattere er ofte ansatt helt eller delvis av kommunen for å utføre oppdraget og får selvsagt lønn for det. Men noen krøsuser blir de jo ikke av slike oppdrag. Selv tenker jeg at det er i alle slektsforskeres interesse at kvaliteten på bygdebøkene blir så gode som mulig, så det gjør vel ikke noe at de spør og at de får hjelp når de står fast på noe etc.

 

Bistår gjerne oppdragsforskere også hvis de står fast, men setter alltid pris på at de forteller om oppdraget på forhånd.

 

DTH

[Anne Hildrum]

Spørsmålet "Hvem skal vi hjelpe" er ganske enkelt. Det er opp til hver enkelt av oss hvem vi vil hjelpe.

Det er et engelsk uttrykk "what comes around goes around". De eneste jeg ikke er interresert i å hjelpe er de som bare skal ha, men ikke er interresert

i å dele selv. Jeg hjalp  bygdebokforfatteren som nylig gikk bort ved noen anledninger, men han var veldig hjelpsom tilbake. For meg spilte det ingen rolle at han var

betalt for å skrive bygdebøker. Som noen over sier å hjelpe bygdebokforfattere selv om de får betalt for jobben vil gagne mange senere.

I dag hjelper jeg en, i morgen er det noen som hjelper meg. For meg er det en av de store gledene med dette arbeidet du får kontakt med mange

hyggelige og hjelpsomme personer og vi har alle den samme hobbyen, og hjelpe hverandre er en del av det.

[Arild Kompelien]

I utgangspunktet hjelper jeg alle så sant jeg kan eller har tid. Likevel er det noen som havner på svarteliste. Jeg arbeider i hovedsak innen et mindre område. Noen ganger får jeg spørsmål fra folk som bor på en helt annen kant av landet, men er etterkommere av noen som har flyttet fra mitt område (og som jeg ikke vet hvor de ble av). De er da ute etter forfedre til de som flyttet. Jeg hjelper da og ønsker opplysninger om den som flyttet, bosted, ektemake, barn. I noen få tilfeller får jeg da ikke noe svar. Da trenger de ikke spørre mer. Om mulig, synes jeg hjelp bør være gjensidig. Jeg er ikke opptatt av takk, men å få en reaksjon, om det man sendte kom til nytte og om det skulle være noen spørsmål rundt det.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Skal man da egentlig spørre folk først hva de skal bruke det til. Jeg spør masse for meg selv, også ting jeg bruker i noe jeg skal gi bort.

Noen spør sikkert fordi de ikke gidder leite selv, men det skinner vel igjennom.

 

Vi kan vel ikke sile helt ut profitørene, men uansett har vår hjelp vært med til og opplyse noen andre.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg er ikkje av dei mest aktive her lenger, men mitt prinsipp har vore å gje starthjelp der eg kan. Den som deretter ikkje vil ta seg bryet med å leite opp fleire opplysningar på eiga hand ut frå dei nye opplysningane mine, høyrer ikkje meir frå meg..