Kjøp og salg av eiendom i Bergen ca. 1900

[Mikkel Bjørge Madsen]

Hei! Jeg sitter litt fast i å forstå et eiendomsforhold fra rundt 1900. Mikal B. Olsen kjøpte Nordnesveien 29 i Bergen av sin far i 1896. I 1898 selger han den videre til Lars Andersen, men får bli hans "hjemmelsmand efter loven" (Hva betyr det?). Lars Andersen bor i Nordnesveien 29 ved Folketellingen i 1900 mens Mikal B. Olsen bor først i Vestre Jernbanegate 15, så i Lille Markveien 23, men bor i Nordnesveien 29 igjen i 1901, 1903 og 1904, slik man kan se av disse lenkene:

 

Panteregister på Nordnesveien 29, Bergen: https://media.digitalarkivet.no/view/13225/347

1898: Skjøte fra Mikal B. Olsen til Lars Andersen, https://media.digitalarkivet.no/view/12650/224

1899: Mikal B. Olsen bor i Vestre Jernbanegate 15, https://www.digitalarkivet.no/view/297/px00000000004585

1900: Lars Andersen bor i Nordnesveien 29, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037335013628

1900: Mikal B. Olsen bor i Lille Markveien 23, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037335006606

1901: Mikal B. Olsen plikter å betale kommuneskatt for Nordnesveien 29 (nr 536), https://media.digitalarkivet.no/view/12653/140

1902: Mikal B Olsen setter Nordnesveien 29 på tvangsauksjon: https://www.nb.no/items/42e33fba0e7b6fb980296cfe90940dc1?page=1&searchText="Nordnæsveien 29"

1904: Mikal B. Olsen utsettes for eksekusjonsforretning for Nordnesveien 29, https://media.digitalarkivet.no/view/12656/251

Utifra dette kan det se ut som at Mikal B. Olsen selger eiendommen og så kjøper den tilbake uten at dette finnes dokumentert noe sted. Er det noen her som veit hva som kan være årsaken til dette? Har det at han er hjemmelsmann noe med saken å gjøre? Håper noen der ute sitter på kunnskaper som kan gjøre meg litt klokere 🙂 

[Matthias Kolberg]

En hjemmelsmann er selgeren som gir hjemmel til kjøperen.

Kjøperen blir da hjemmelshaver, og eier av eiendommen.

 

https://snl.no/hjemmelsmann

 

 

Endret Desember 21, 2022 av Matthias Kolberg

[Ivar Moe]

Du kan sikkert finne en del opplysninger her i avisene

 

https://www.nb.no/search?q=" Mikal B. Olsen"&mediatype=aviser&counties=Vestland

 

Som dette feks.

 

Endret Desember 22, 2022 av Ivar Moe

[Truls B. Hagen]

Handelsbrev var noe vi først avskaffet i 1978.  For å drive nær all slags næringsvirksomhet så måtte en person i firmaet ha handelsbrev og på den måten bli en slags handelsfaglig ansvarlig. For å få dette handelsbrevet krevdes normalt en handelsskole, et økonomisk gymnas (som eks. Trondheim Handelsgymnasium) eller en handelsjuridisk utdanning. -  Det var vanlig at en leide inn et handelsbrev fra en som hadde dette, eventuelt frem til en selv fikk tatt denne utdanningen (som en privat kveldsskole).  Den personen trengte ikke å arbeide i firmaet, men siden dette er et konkurssalg så ser jeg ikke bort ifra at om de benytter den tidligere eierens handelsbrev så var hensikten også å knytte kontakter mellom faste kunder og nytt eierskap ved å tilby ham en fast eller midlertidig stilling (som eksempel bokholder). 

Utover utdanning så var det visse krav som måtte oppfylles for å løse inn handelsbrevet.   Folk i visse yrker og deres nære familie kunne ikke innløse handelsbrev - blant annet politi og poståpneren, dette var på grunn av muligheten til å erverve seg fordelsmessig kunnskap om kunder og konkurrenter. I ytterste konsekvens kunne innehaveren av et handelsbrev ende opp i fengsel om en hadde leid ut handelsbrevet til foretak som bedrev bevist kriminalitet som grov skatteunndragning, og en person kunne normalt kun bruke handelsbrevet til kun en næringsvirksomhet ad gangen.  Derfor kostet det normalt noe penger å låne et handelsbrev utenfor egen nære slekt.  Når et firma skiftet eier ved salg eller bortgang så var det vanlig at inntil ny eier og også ny handelsbrevinnehaver (også fagbrev eller skjenkerett om dette også krevdes) var blitt godkjente av blant annet kommunen så kunne en få drive på tidligere eieres bevilgninger i en kortere overgangsfase, slik vi fortsatt i dag blant annet ser rundt skjenkeretten når et serveringssted selges.

Her er et eksempel på et slikt handelsbrev https://digitaltmuseum.no/021015893483/handelsbrev-for-emma-alvilde-olsen-pa-strand/media?slide=0

Endret Desember 25, 2022 av Truls B. Hagen

[Truls B. Hagen]

Når en eiendom eller næring legges ut for tvangsauksjon så er det vanlig at kreditorene (herunder også staten, som skattefuten) får dekket sine krav av beløpet som kommer inn, og er det noe igjen så tilfaller det tidligere eier.  Normalt vil kravene til kreditorene overstige salgssummen, og ofte går kreditorene med på å slette det gjenværende.  Det er ofte en fordelingsnøkkel med noen som får dekket sine krav før andre, som futen og førsteprioritetslån.  Det er ikke uvanlig at en konkursslått eller helst dennes familie (som hustru far, eller annet familieforetak) er med på å by på næringsvirksomheten og eller varelageret (ofte selges varelageret og bygning adskilt). Ofte er de som har eid en eiendom eller næring de som er mest villig til å betale mest under auksjonen for å beholde nøyaktig det livet de hadde.

I visse tilfeller har vi noe som blant annet kalles på folkemunne for  "taktisk økonomisk usving" - en slår seg konkurs for å få bort en del skattekrav og kreditorkrav, og så starter opp igjen "med blanke ark og fargestifter".  Ofte kan en gjøre dette inntil en viss øvre økonomisk smertegrense i overenstemmelse med kreditorene, og starte opp ny næring med nytt selskap. . Kreditorene vil delvis få avskrevet sine krav etter en konkurs, noe som for dem er skattemessig mye bedre enn å bare ettergi eller redusere ett krav.  Ofte vil de samme leverandørene fortsette å levere til det nye foretaket, selv om de tapte litt penger.