Gå til innhold
Arkivverket

Spørgsmål fra en dansk slægtsforsker


Jimmi Mysander
 Del

Recommended Posts

17 timer siden, Ragnhild K. Brænd skrev:

Tollef døde i 1833, nr. 10: https://www.digitalarkivet.no/kb20061219610593

 

I dødsjournalen, nr 132: https://www.digitalarkivet.no/sk60074112000005

 

Tusind tak Ragnhild

 

Det er flot arbejde det der.

 

Kan det virkelig passe, at der står "fattiglem" ud for Tollef?

 

Så er det godt nok en deroute han har været igennem, efter at have været rig Købmand og ejet Øster Kjelstad.

 

Mvh, Jimmi 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Jimmi Mysander skrev:

Kan det virkelig passe, at der står "fattiglem" ud for Tollef?

Ja, ingen tvivl om at der står "fattiglem".

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buskerud fylke, Lier, Røyken og Hurum, Panteregister nr. I 6 (1801-1809), Realregisterside, Side 53
https://media.digitalarkivet.no/view/15080/55

 

Buskerud fylke, Lier, Røyken og Hurum, Pantebok nr. 3a (1825-1835), Pantebokside, Side 220 - høyre side, nr. 9: 
https://media.digitalarkivet.no/view/15038/221

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Christer Kjølsrud skrev:

Ja, ingen tvivl om at der står "fattiglem".

 

Det er vildt. Og han har boet i kæmpe villa med tjenestepige. Nogle gange kan det gå stærkt nedad. Jeg gad godt vide hvad der er sket.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Grethe Flood skrev:

Buskerud fylke, Lier, Røyken og Hurum, Panteregister nr. I 6 (1801-1809), Realregisterside, Side 53
https://media.digitalarkivet.no/view/15080/55

 

Buskerud fylke, Lier, Røyken og Hurum, Pantebok nr. 3a (1825-1835), Pantebokside, Side 220 - høyre side, nr. 9: 
https://media.digitalarkivet.no/view/15038/221

 

Hold da op nogle gode fund du har gjort der! Tusind tak.

 

Det er spændende. Selvom det er svært for mig at læse, så tror jeg at notitsen i Pantebok 3 A måske kan fortælle noget om, hvorfor det er godt så galt med Tolles økonomi.  Så må se om jeg kan finde hjælp til at tyde opslaget. 

 

Tusind tak endnu en gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.1.2023 den 2.49, Anton Hagelee skrev:

Sannsynligvis kona?

 

Name:Marte Maria Stybe

Gender:Kvinnelig

Death Age:34

Record Type:begravelse (Burial)

Birth Date:abt 1780

Death Date:27 Juli 1815

Burial Date:4 Aug 1814

Burial Place:Lier, Buskerud, Norge (Norway)

Burial Municipality:Lier

 

Nr. 27  

 

https://www.digitalarkivet.no/kb20061215620041

Hej Anton

 

Ja, det er hans kone. Tusind tak. Kan du læse hvad hun døde af?

 

Mvh, jimmi 

På 20.1.2023 den 2.49, Anton Hagelee skrev:

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutes ago, Jimmi Mysander said:

Ja, det er hans kone. Tusind tak. Kan du læse hvad hun døde af?

 

 Nei, for vanskelig for meg. Trenger en nordmann.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolle/f Stybe var fadder i Bragernes  09.03.1796, belåner hus (nr. 102, Storgaden 26.04.1800. Lå omtrent på tomten til Øvre storgate 42) 396rd 12 sh.  

Belånt Strømsøe Overformynderi fra 3 barn under værgemål. Kjøpet og salget av eiendommen finner jeg ikke.

https://media.digitalarkivet.no/view/15369/127 

Opptar lånet. Protokoll 7, Folio 475 1/2

https://media.digitalarkivet.no/view/15310/478 

Kan ikke lese dette men 23.09.1796 står nevnt. Virker som branntaxt på 1100 rd. Ble avholdt da.

Sletter pantet 14.09.1826, Folio 357:

https://media.digitalarkivet.no/view/15318/358 

Finner ikke eiendomsregisteret, eller referanse til salg av eiendommen. Han averterer Aal i 1819, konen dør 1815 av hjerneslag, han dør i 1833.

 

Kjøper kjøpmand  K/Ch/ristian Friis nye handelsbygg for 5000 rd. Og selger for 10.000 like etter. Matr. no 452. Landfalløya, Ø. Bragernes. Datoene i panteregisteret harmonerer ikke med at han allerede 10.01.1812 averterer eiendommen for salg. I Panteboka virker det som flere overdragelser er omtalt i første skjøte, herunder kjøpet til Stybe, mens hans salg er omtalt på neste side.

https://media.digitalarkivet.no/view/15379/407 

Pantebok side 102:

https://media.digitalarkivet.no/view/15312/104 

Christiania Intelligentssedler, fredag 10. januar 1812:

image.png.a4d3b269350dd87126b3fb718009584d.png

 

Endret av Roy-Petter Askim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusind tak Roy-Petter

 

Det er virkelig, virkelig godt det du har fundet.

 

Kan du se noget i dokumenterne, der forklarer hvordan han er gået fra kæmpe hus (Øster Kjelstad) med stuepige, til at være "fattiglem" på hans dødsregistrering?   

 

Mvh, Jimmi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Dessverre, har ikke sett noe forklaring på det. En del overdro jo eiendeler til barn når de ble eldre, og fikk intet til fordeling i bemerkning selv om de hadde hatt penger i livet. Siden han solgte gården, og fortsatte som handelsmann kan det jo også være at han ikke drev så god forretning de siste årene og dermed var avhengig av hjelp på sine gamle dager, men det blir bare spekulasjoner fra min side.

 

Mvh.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 28.1.2023 den 9.14, Jimmi Mysander skrev:

Tusind tak Eigil. Gad vide hvordan man kan få et "indvortted slag".  Det finder jeg nok aldrig ud af 🙂 

Når man er "død af et indvortes Slag", som det står, er det ikke helt greit å skjønne hva som har skjedd. I dag forstår vi slag som enten hjerneinfarkt eller hjerneblødning, men gjorde de det før? Heldigvis finnes det hjelp "Til trøstelig Underretning for den uoplyste Almue", se Kiøbenhavnske Kongl. privil. Adressecontoirs Kritiske Journal, no. 35, s. 410-411, https://books.google.no/books?id=qRMSAAAAIAAJ&dq="indvortes slag"&pg=RA2-PA411#v=onepage&q="indvortes slag"&f=false 

 

Denne kilden er fra 1773 og er ment som en forklaring/supplement til en utlegning om barns helse, men relativt detaljert med henblikk på hvilke forskjellige typer slag man opererte med. Det finnes bedre kilder til medisinalhistorie, men denne var ganske fornøyelig. Trolig var begrepene minst like komplisert for en lekmann å forstå dengang: "Hvor er den fromme Huusfader i Dannemark og Norge, som forstaaer et ord af dette? Ingen uden en ordentlig Læge, hærdet i at at læse lærd Miskmask kan hitte rede i hine nephritiske Febre o. s. v. og see uden Væmmelse det Huskumsnusk af Dansk og Græsk og Latin."

 

Til saken (min utheving): "Under det indvortes Slag befatte de adskillige Convulsiones febriles [feberkramper, rammer hovedsakelig barn], og Apoplexien selv hos Børn, thi hos gamle kalde de det Apoplexieslag". Og apopleksi er nettopp det vi i dag på folkemunne kaller slag, altså enten hjerneinfarkt eller hjerneblødning. 

 

Mvh Marius

 

Ps. Udvortes slag defineres i hovedsak som forskjellige epilepsitilstander.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8.2.2023 den 23.54, Marius Berg skrev:

Når man er "død af et indvortes Slag", som det står, er det ikke helt greit å skjønne hva som har skjedd. I dag forstår vi slag som enten hjerneinfarkt eller hjerneblødning, men gjorde de det før? Heldigvis finnes det hjelp "Til trøstelig Underretning for den uoplyste Almue", se Kiøbenhavnske Kongl. privil. Adressecontoirs Kritiske Journal, no. 35, s. 410-411, https://books.google.no/books?id=qRMSAAAAIAAJ&dq="indvortes slag"&pg=RA2-PA411#v=onepage&q="indvortes slag"&f=false 

 

Denne kilden er fra 1773 og er ment som en forklaring/supplement til en utlegning om barns helse, men relativt detaljert med henblikk på hvilke forskjellige typer slag man opererte med. Det finnes bedre kilder til medisinalhistorie, men denne var ganske fornøyelig. Trolig var begrepene minst like komplisert for en lekmann å forstå dengang: "Hvor er den fromme Huusfader i Dannemark og Norge, som forstaaer et ord af dette? Ingen uden en ordentlig Læge, hærdet i at at læse lærd Miskmask kan hitte rede i hine nephritiske Febre o. s. v. og see uden Væmmelse det Huskumsnusk af Dansk og Græsk og Latin."

 

Til saken (min utheving): "Under det indvortes Slag befatte de adskillige Convulsiones febriles [feberkramper, rammer hovedsakelig barn], og Apoplexien selv hos Børn, thi hos gamle kalde de det Apoplexieslag". Og apopleksi er nettopp det vi i dag på folkemunne kaller slag, altså enten hjerneinfarkt eller hjerneblødning. 

 

Mvh Marius

 

Ps. Udvortes slag defineres i hovedsak som forskjellige epilepsitilstander.

 

Wow! Tusind tak Marius. 

 

Der lærte jeg noget nyt. 

 

Mvh, Jimmi 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.