skifte Rauland 31/1-1683: Tror jeg har funnet Gunnhild Olsdatters barn og deres farsnavn? Men hva står det etter "barneoppramsingen"? Og gis det noe hint om hvem av Dyre, Kjetil eller Gunnhild som opprinnelig kom fra Vå?

[tom askerøi]

https://www.digitalarkivet.no/sk20081015650513

 

Midt på høyre side mener jeg å skimte barna Ånund og Per Dyresønner, Gunnhild Dyresdatter og Sigri, Torbjør og Birit Kjetilsdøtre?

Men så synes jeg det står et-eller-annet om giftemål som jeg ikke forstår etter oppramsingen av disse barna.

Står det noe "slektsnyttig" som jeg ikke forstår?

Og gis det noe hint om hvem som kom kom fra (eller hvem som "giftet seg til") gården Vå?

 

Endret Januar 20, 2023 av tom askerøi

[Ivar S. Ertesvåg]

det er nokre hint ...

"... eftter Sal:

Dyre Biørguffsen og hans quinde Sal: Gunild Olesdatter imelum deris eftterladte

Børn, Anund og Peder Dyresønner, og Gunild Dyresdatter, Sigri, Torbiør,

Tone, og Biriet Kittilsdøttere som ere Gunilds Børn, offuervehrendis

Lensmanden Nickuls Lien, sampt Olle  ....<namn på 6 menn>

derfaare passerit som følger, Odels godz Dyres Adffuinger tilkomer

I Øffre Vaag med Bøxsel _ 2 ** [forkorting for måleining] I Æffte Roland med Bøxsel 2 **

deraff tilkomer Elste Broder Søn, Biørguff Amunds. bte [bemeldte?] Vaag - 1 1/2  ? Aatinger ,ed Bøxsel

Anden Broder Peder Dyresen Børn i Øffre Roland 1 1/2 ** 2 Aattinger med Bøxsel

Sødsteren Gunilds datter, Groe Taastensdatter i ?? ?? bte gaard 2 1/2 melle.

Odelsgods Gunild tilhørende

I Vinsaas med Bøxsel 4 Meller, Ringerjket(?). deraff tilkomer huer sødster  j Mel: 1/2 Aat:

Pantegodz i Neder Vaag ... "

 

Ein kan eige ein gard utan å bruke han. Men her er det iallfall Dyre som har arva gardparten i øvre Vå,

og det er hans barn som arvar.

Det er vel mest sannsynleg at det er Dyre som kjem frå Vå.

Men i prinsippet kunne Gunild og første mann, bygsla av Dyre og evt. slektningane hans (som han har arva),

og så har han teke over garden sjølv (og gifta seg med enkja)

 

Det var ein uskriven regel at ein bygslar kunne få overlate garden til eitt av barna, evt. ei enkje med ny ektemann.

Dvs. at ein eigar ikkje fritt kunne finne ein ny bygslar når den gamle fall frå.

Men det var eit unnatak: Dersom eigaren, eller barna hans, hadde bruk for ein gard sjølv, kunne dei ta over.

Då var det vanleg (ikkje fast regel) at den nye sjølveigar-brukaren gifta seg med enkja eller eitt av barna til den gamle.

Altså _kan_ det vere Gunild som budde på Vå og Dyre som gifta seg dit.

(Atterhald: sånn var det på vestlandet, det kan ha vore annleis i øvre Telemark)

 

 

 

 

[tom askerøi]

1000 TAKK for tyding.

 

OG ikke minst for undervisning!!

 

Det er mye "rart" der ute - jeg har f. eks. sett steder hvor det var slik at enken på gården giftet seg med en mye yngre mann, som (når han ble enkemann) giftet seg med en mye yngre kvinne, som (når hun ble enke) giftet seg med en mye yngre mann osv - i generasjon etter generasjon. Og det samme skjedde på flere gårder - det var nærmest "normalen". Uten at jeg vet hvorfor...