Arveregler på 1600 tallet.

[Cecilie Simon]

Jeg prøver å sortere en familie, og er litt i tvil om arvereglene. Er det noen som kan hjelpe med hvem som arver i eksempelet under?

 

Jens er enebarn (verken hel eller halvsøsken), ugift, uten livsarvinger og dør i 1640. Hans far er allerede død, men har søsken som lever. Hans mor er gift på nytt og overlever sønnen.

Har Jens sin fars søsken rett på halve arven, eller arver moren alt?

Endret Januar 22, 2023 av Cecilie Simon

[Wera Karlsen]

Jeg vil tro at moren arver alt. Hun må være i 1. arve rekke her .

[Are S. Gustavsen]

Cecilie, Wera,

 

Noen avklaringer:

 

Det sies ikke hvilket land eller jurisdiksjon dette gjelder. Jeg forutsetter derfor at dette dreier seg om Norge, snarere enn Danmark.

 

For norske forhold på 1600-tallet, gjaldt Chr. IVs norske lov av 1604 frem til Chr Vs lov i 1687. 

 

Med hensyn til arveregler, så fulgte 1604-loven langt på vei de samme prinsippene som er nedfelt i Arvetallet i Magnus Lagabøtes Landslov av 1274. I det gamle arvetallet var det flere personer som fortrengte mor fra arv etter eget barn i utarv, nemlig far, farfar, ektefødt samfedre bror og ektefødt samfedre søster, før så ektegift mor kunne komme til arv.

 

I eksemplet over fremgår det ikke eksplisitt om mor var ektegift ved Jens sin fødsel, men det kan dels utledes av at det er opplyst at moren var gift på ny. Det er heller ikke noen opplysning om farfar eventuelt var i live ved Jens sin død.

 

For å kunne gjøre en nødvendig analyse av hvem rett arving etter Jens var, så må flere detaljer rundt Jens nærmeste familie opplyses.

 

Rent generelt, tuftet på norsk rett i samtiden, så ble farssiden tilgodesett med arv før morssiden, om nærhet i slektskap ellers var lik.

 

Det hadde vært fint å få avklart om eksemplet Jens ved 1640 dreier seg om norske eller danske forhold før man går videre.

 

Vennlig hilsen

 

Are

Endret Januar 23, 2023 av Are S. Gustavsen

[Cecilie Simon]

Hei!
Vi er i Danmark, og spørsmålet er en liten bit av et større og ganske komplekst slektskapsproblem. Så jeg utvider litt, så kanskje det blir lettere å svare på.

Jens sine foreldre var gift da Jens ble født, og ingen av besteforeldrene var i live da Jens døde.

 

I 1639 døde Jens sin faster og hennes 2 halvbrødres arvinger arvet henne. Vi vet ikke om disse 2 brødrene var hel-, halv- eller stebrødre. Jens var eneste arving på sin fars vegne. Jens var i utlandet i kongens tjeneste, og hans stefar representerte ham i fasterens skiftet.

 

I 1643 døde stefaren, og i skiftet hans får vi følgende informasjon:

- Jens var fortsatt i utlandet, og man viste ikke om han levde

- Jens sin mor var død i 1641 og det var skiftebrev etter henne (selve skiftet er ikke funnet).

- Arven etter Jens sin faster, var fortsatt i stefarens bo

- Stefaren var gift på nytt og hadde en sønn (som da blir Jens sin stebror)

 

I 1645 har man fått bekreftet at Jens var død i utlandet (det står ikke oppgitt når), og når det skiftes etter ham er arvingene:

1. På den ene side Jens sin mors søsken (50%)

2. På den andre side Jens sin stefars kone og sønn (50%)

 

Siden stefaren(dvs stefarens arvinger) arver Jens, kan det bare forstås (slik jeg ser det), som at Jens døde etter fasteren men før moren.

Da blir arverekken slik:

1. Fasteren dør- Jens arver på sin fars vegne

2. Jens dør - moren arver (og mitt spørsmål i #1 var da om farens brors arvinger ville arvet (forutsatt at han var hel eller halvbror)).

3. Moren dør - stefaren (hans arvinger) og morens søsken arver 50% hver. 

 

Hvis Jens hadde dødd etter moren, ville arven blitt slik:

Jens sin mor dør - Jens arver 50%+ fasterens arv og stefaren arver 50%- Jens dør-morens søsken arver 50% og farens brors arvinger (forutsatt at han var hel eller halvbror) arver 50%. I dette tilfelle ville ikke stefaren (dvs hans arvinger) arve noe etter Jens.

 

Er dette riktig forstått?

 

 

Cecilie

 

 

[Wera Karlsen]

Huffda, nå ble det hele litt mer komplisert 😞

[Are S. Gustavsen]

2 timer siden, Wera Karlsen skrev:

Huffda, nå ble det hele litt mer komplisert 😞

 

Wera,

 

Ikke nødvendigvis komplisert, men i det minste komplekst. Altså sammensatt.

 

Først må jurisdiksjon avgjøres, dernest spiller det en rolle hvilken historisk tidsperiode man befinner seg i.

 

Et steg ad gangen. :-)

 

Mvh Are

[Are S. Gustavsen]

18 timer siden, Cecilie Simon skrev:

Hei!
Vi er i Danmark, og spørsmålet er en liten bit av et større og ganske komplekst slektskapsproblem. Så jeg utvider litt, så kanskje det blir lettere å svare på.

Jens sine foreldre var gift da Jens ble født, og ingen av besteforeldrene var i live da Jens døde.

 

I 1639 døde Jens sin faster og hennes 2 halvbrødres arvinger arvet henne. Vi vet ikke om disse 2 brødrene var hel-, halv- eller stebrødre. Jens var eneste arving på sin fars vegne. Jens var i utlandet i kongens tjeneste, og hans stefar representerte ham i fasterens skiftet.

 

I 1643 døde stefaren, og i skiftet hans får vi følgende informasjon:

- Jens var fortsatt i utlandet, og man viste ikke om han levde

- Jens sin mor var død i 1641 og det var skiftebrev etter henne (selve skiftet er ikke funnet).

- Arven etter Jens sin faster, var fortsatt i stefarens bo

- Stefaren var gift på nytt og hadde en sønn (som da blir Jens sin stebror)

 

I 1645 har man fått bekreftet at Jens var død i utlandet (det står ikke oppgitt når), og når det skiftes etter ham er arvingene:

1. På den ene side Jens sin mors søsken (50%)

2. På den andre side Jens sin stefars kone og sønn (50%)

 

Siden stefaren(dvs stefarens arvinger) arver Jens, kan det bare forstås (slik jeg ser det), som at Jens døde etter fasteren men før moren.

Da blir arverekken slik:

1. Fasteren dør- Jens arver på sin fars vegne

2. Jens dør - moren arver (og mitt spørsmål i #1 var da om farens brors arvinger ville arvet (forutsatt at han var hel eller halvbror)).

3. Moren dør - stefaren (hans arvinger) og morens søsken arver 50% hver. 

 

Hvis Jens hadde dødd etter moren, ville arven blitt slik:

Jens sin mor dør - Jens arver 50%+ fasterens arv og stefaren arver 50%- Jens dør-morens søsken arver 50% og farens brors arvinger (forutsatt at han var hel eller halvbror) arver 50%. I dette tilfelle ville ikke stefaren (dvs hans arvinger) arve noe etter Jens.

 

Er dette riktig forstått?

 

 

Cecilie

 

 

 

Cecilie,

 

Ok. Da er det altså snakk om Danmark, og ikke Norge.

 

Siden dette dreier seg om 1640-tallet, så vil man måtte avgjøre hvilket dansk landskap man befinner seg i.  Danmark fikk ikke felles lov for hele landet før i 1683, så på 1640-tallet hadde man fortsatt landskapslover: Skånske lov, Sjællandske lov og Jydske lov: https://da.wikipedia.org/wiki/Danske_landskabslove

 

Med andre ord, nøyaktig hvor døde Jens?

 

Mvh Are

 

[Cecilie Simon]

2 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

Med andre ord, nøyaktig hvor døde Jens?

Han døde i utlandet, men skiftet skjedde i Jylland. Nærmere bestemt i Ålborg, der han og familien bodde før han reiste ut i kongens tjeneste. 

 

Og jeg er enig i at dette er komplekst, det er derfor jeg har forsøkt å bryte det ned. Og da vil svar på spm i #1 " være til stor hjelp 🙂

På 22.1.2023 den 12.10, Cecilie Simon skrev:

Har Jens sin fars søsken rett på halve arven, eller arver moren alt?

 

Dette spm er naturligvis bare interessant, hvis arverekken blir slik jeg har antydet i #4:

18 timer siden, Cecilie Simon skrev:

1. Fasteren dør- Jens arver på sin fars vegne

2. Jens dør - moren arver (og mitt spørsmål i #1 var da om farens brors arvinger ville arvet (forutsatt at han var hel eller halvbror)).

3. Moren dør - stefaren (hans arvinger) og morens søsken arver 50% hver. 

 

Cecilie

 

[Anita Holck]

Fant du ut noe mer om denne saken? Jeg ser at jeg har registrert flere av personene i periferien av denne slektskretsen, men det er litt dumt at du skriver i "gåter" i stedet for å legge ut navn og lenke til skiftene (som finnes hos Brejl).

Som jeg oppfatter det, er arven til Jens Thøgersen fra morssiden (Maren Jørgensdatter, skifte 1639 (gift med Jens Bang, ekteparet er barnløse), som senere (1645) kalles Maren Bangs). Det kan jo ikke være arv fra Jens Bang (eller hans søsken/halvsøsken), han lever jo fortsatt i 1639 (død 1644)?

[Cecilie Simon]

Min interesse her ligger i arvereglene som gjaldt i Nord Jylland på den tiden, og jeg ville unngå en stor diskusjon rundt selve arveskiftene som er svært komplekse og som lett ville føre til en avsporing i alle retninger.