Tyde skrift i familiebrev

[PK Edvardsen]

Hei. 

 

Min mor fant ett gammelt familiebrev når hun så gjennom noen gamle bilder. 

Vi lurer fælt på hva det står skrevet her. 

 

Noen som kan bistå? 

https://photos.app.goo.gl/pYoaGouanR33LnK47

 

Mvh, Preben

[Anfinn Bernaas]

Vakker. lett leseleg "moderne" handskrift, som eg og mine jamnaldringar lærte å skrive dei fyrste skuleåra våre. Ei vise, eller dikt, med fleire vers. Eg får assosiasjonar til Evert Taube, men i og med dateringa 1910 er det vel det noko før hans store blømingstid. Skriftspråket i visa/diktet er gamalt "riksmål".

 

[Even Stormoen]

Absolutt leselig, ja – men med noen merkverdigheter. Én ting er litt lemfeldig omgang med doble/enkle konsonanter [Makke(make), rosse(rose), talle(tale), læpe(leppe) etc.] Men herren ved navn Jerken/Jærkken er litt snodig. I alle folketellinger [‹Nation-wide›] fra 1801 til 1910, er de få som finnes med Jerken som fornavn kvinner!

Og dette minner jo mistenkelig om en skillingsvise av noe slag, men den må vel ha blitt skrevet ned etter hukommelsen og ikke direkte etter et skillingstrykk? For (eksempel) «rote den faarryte drengen» – han ropte vel, og var enten våryr eller fåret . . . kanskje litt av begge deler? 😉

Og hva / hvor / hvem i alle dager er «Høhauken?»

 

Uansett veldig artig.

 

 

Østens fagreste mø

 

Anna var østens fagrest mø. Flink

ved sin spøt [spol?] og spindl.[spinde?] Læpe var farvet

kirsebær rød, blikket saa ofte strålte.

Smal hun var om liv som en ros

Høhaukens rosse kaltes hun for, det m??

ei(?) synes dette [lette?]

Jerken var østens fagrest dreng, flink

ved sin plog og spade. Glad til at ta en

sving-om var han; glad var han blant

de glade. Men naar han skulde frie en

gang kunde han miste talle og sang –

Anna saa ofte tænkte. [lænkte?]

Anna og Jærkke passede saa godt hustru

og mand at blive. Men ingen av dem

vovede sig sin forklaring give. Saa

hente det en mitsommers-dag. Anna

 

[side 2]

 

og Karren tallende sad ope ved prestens

gjærde. Tro du at Jærkken haver mig kjær

Anna den veninde spurte.

Spør nu for nøisjyld prestekraven der

vad hun jo ogsaa gjorde. Blad efter blad

hun plukkede av, ja var det svar som

prestekraven gav. Slik gaa det naar man

spør sig.

Jærkken bag gjærdet lytende laa, stod

med et set paa engen. Hei Anna lil se nu

er du min rote den faarryte drengen. Da

som hun røvede prestekravens blad, røvedes

hun for kys efter kys. Anna blev Jærkkens

makke.

 

To underskrifter, [Velsing? / Helsing? / Selsius?] Jensen og Anna[sic] Thorsd.(?)

 

Og stedsnavnet: Gavlen(?)

 

Mvh

Endret Februar 23, 2023 av Even Stormoen

[Even Stormoen]

Nå glemte jeg rent å nevne (helt unødvendig) at rimene er det så-som-så med . . . Apropos hukommelse og event. Skillingsvise.

 

Mvh

[Even Stormoen]

26 minutter siden, Even Stormoen skrev:

Og hva / hvor / hvem i alle dager er «Høhauken?»

 

Kan det være Høyhaugen?

Får ikke til å kopiere lenken til søket mitt ordentlig, men søk på Høyhaugen i Norgeskart. Vet jo ikke hvor i landet vi befinner oss.

 

Mvh

Endret Februar 23, 2023 av Even Stormoen

[Even Stormoen]

På 23.2.2023 den 23.38, Even Stormoen skrev:

Men herren ved navn Jerken/Jærkken er litt snodig

 

Litt helge- og vinterferiestille her for tiden, så ‹plukker› litt i tidligere emner.

Kan «Jærkken» rett og slett være ‹dialektisk› for Jørgen, mon tro?

 

Mvh