Nasjonalbiblioteket skal spare pengar - Kuttar i digitale bøker

[Torbjørn Igelkjøn]

Sitat

Sparing rammer Nasjonalbibliotekets digitale bokutvalg

 

100.000 bøker forsvinner fra den digitale tjenesten Bokhylla fra neste år når Nasjonalbiblioteket skal spare penger.

Biblioteket har ifølge Klassekampen ennå ikke bestemt hvilke bøker som skal ut av samlingen.

– Det er helt forferdelig å måtte kutte i Bokhylla. Det er ikke noe vi gjør fordi det er et dårlig tilbud, men fordi vi har båret det alene og ikke lenger har råd, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

Totalt skal Nasjonalbiblioteket kutte 22 millioner kroner. Det var Forskerforum som først omtalte kuttene.

Tjenesten Bokhylla gir alle med norsk IP-adresse tilgang til 240.000 bøker, aviser, bilder, tidsskrift, musikk, manuskripter, filmer, rapporter og mer. I prosjektet representerer Kopinor rettighetshaverne.

(NTB)

 

Dermed ser det ut til at ein må til å ta skjermbilete for å sikre seg dokumentasjon frå bygdebøker o.l.

[Dag T. Hoelseth]

Dette var bedrøvelige nyheter. Ser ut til at det tok sin tid før artikkelen i Forskerforum nådde rikspressen. Nå kan man jo oppsøke fysiske bibliotek også, men det er åpenbart at kuttene vil føre til en litt mer tungvint hverdag for slektsforskerne.

 

DTH

[Torbjørn Igelkjøn]

Det er iallefall lite hjelp i å reise på biblioteket og bla gjennom ei heil bok for å prøve å finne noko som ein får treff på i nb.no. Hadde ein enno fått vite kva side treffet var på hadde det no vore noko.

 

Skal bøkene fyrst gjerast digitalt "utilgjengelege" bør ein få vite sidetal og få sjå teksten rundt sjølve treffet, slik at ein veit om det er verdt å låne boka. Altså slik søk i digitale aviser fungerer.

Endret April 3, 2023 av Torbjørn Igelkjøn

[Torbjørn Igelkjøn]

 

Det er ingen tvil om at det blir dårleg stemning med slike forslag!

[Dag T. Hoelseth]

37 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Det er iallefall lite hjelp i å reise på biblioteket og bla gjennom ei heil bok for å prøve å finne noko som ein får treff på i nb.no. Hadde ein enno fått vite kva side treffet var på hadde det no vore noko.

 

Skal bøkene fyrst gjerast digitalt "utilgjengelege" bør ein få vite sidetal og få sjå teksten rundt sjølve treffet, slik at ein veit om det er verdt å låne boka. Altså slik søk i digitale aviser fungerer.

Når boken tas ut av Nettbiblioteket får du ikke treff på søk uansett. Så ja, da må du til biblioteket for å finne informasjonen i det bygdeboksbindet du antar er rett sted å lete.

 

DTH

[Inger Hohler]

Kjempetrist. Jeg har hatt mye glede av bøkene i Nettbiblioteket, ikke bare til slektsforskning - og å "komme meg til biblioteket" er ikke realistisk store deler av året..

[Grethe Flood]

Det er nok mange - ikke bare slektsgranskere - som kommer til å merke kuttet. Nettbiblioteket er også et fagbibliotek, et stort, digitalt tilgjengelig oppslagsverk som kan brukes i flere sammenhenger. Så gjenstår det å se hva som forsvinner....! Det er garantert ikke med lett hjerte at NB må gjøre dette... 

Endret April 3, 2023 av Grethe Flood

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

6 timer siden, Dag T. Hoelseth skrev:

Når boken tas ut av Nettbiblioteket får du ikke treff på søk uansett. Så ja, da må du til biblioteket for å finne informasjonen i det bygdeboksbindet du antar er rett sted å lete.

 

Formuleringa på forskerforum.no er 100 000 bøker skal tas ut av ordningen Nettbiblioteket, som gir alle i Norge gratis tilgang til norske bøker som er utgitt før 2000. Så ser jeg i Klassekampen-artikkelen formuleringer om at bøker skal fjernes fra Bokhylla, men kan det være en misforståelse? Det er jo allerede mange bøker i Bokhylla som NB av rettighetsmessige årsaker ikke kan ha fritt tilgjengelige. Min umiddelbare forståelse var derfor at 100 000 bøker som i dag er fritt tilgjengelige, vil skifte status til ikke fritt tilgjengelige, men likevel forbli i Bokhylla. Men det er selvfølgelig mulig at jeg tar feil!

[Torbjørn Igelkjøn]

8 timer siden, Dag T. Hoelseth skrev:

Når boken tas ut av Nettbiblioteket får du ikke treff på søk uansett. Så ja, da må du til biblioteket for å finne informasjonen i det bygdeboksbindet du antar er rett sted å lete.

 

DTH

 

1 time siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

 

Formuleringa på forskerforum.no er 100 000 bøker skal tas ut av ordningen Nettbiblioteket, som gir alle i Norge gratis tilgang til norske bøker som er utgitt før 2000. Så ser jeg i Klassekampen-artikkelen formuleringer om at bøker skal fjernes fra Bokhylla, men kan det være en misforståelse? Det er jo allerede mange bøker i Bokhylla som NB av rettighetsmessige årsaker ikke kan ha fritt tilgjengelige. Min umiddelbare forståelse var derfor at 100 000 bøker som i dag er fritt tilgjengelige, vil skifte status til ikke fritt tilgjengelige, men likevel forbli i Bokhylla. Men det er selvfølgelig mulig at jeg tar feil!

 

Det er slik eg forstår dette. Om det er noko eg er heilt sikker på, så er det at skanningane ikkje blir sletta. Det vil derimot bli fleire bøker som berre blir tilgjengelege for forskarar o.l., slik det allereie er for mange bøker, deriblant alle bøker utgitt etter 2001. Ein vil få opp bøkene i trefflistene, men får ikkje vite verken kva side ein får treff på eller om treffet i det heile er relevant for det ein søkte på. Her håpar eg at det i så fall vil bli ei endring, slik at ein får sjå teksten ein får treff i på linje med digitale aviser.

[Ivar Moe]

Sånn går det når man klarer det kunststykke å la partiet Rødt(Kommunistene) styre nasjonalbiblioteket.

Hvor er det da de andre partiene vil kutte ?

 

Ivar

 

 

 

Endret April 3, 2023 av Ivar Moe

[Dag T. Hoelseth]

6 timer siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

 

Formuleringa på forskerforum.no er 100 000 bøker skal tas ut av ordningen Nettbiblioteket, som gir alle i Norge gratis tilgang til norske bøker som er utgitt før 2000. Så ser jeg i Klassekampen-artikkelen formuleringer om at bøker skal fjernes fra Bokhylla, men kan det være en misforståelse? Det er jo allerede mange bøker i Bokhylla som NB av rettighetsmessige årsaker ikke kan ha fritt tilgjengelige. Min umiddelbare forståelse var derfor at 100 000 bøker som i dag er fritt tilgjengelige, vil skifte status til ikke fritt tilgjengelige, men likevel forbli i Bokhylla. Men det er selvfølgelig mulig at jeg tar feil!

Tja … skal ikke avvise muligheten for at din tolkning er riktig, men jeg velger foreløpig å ta det bokstavlig. Eller er det så at det er bare de bøkene som er fritt tilgjengelige for alle som man må betale Kopinor-avgift for? Hvis det (forhåpentligvis) er slik du tolker det, så må det enten være nasjonalbibliotekaren som ikke kan kommunisere, eller journalisten som ikke får med seg hele budskapet, eller en kombinasjon av de to.

 

DTH

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

33 minutter siden, Dag T. Hoelseth skrev:

Tja … skal ikke avvise muligheten for at din tolkning er riktig, men jeg velger foreløpig å ta det bokstavlig. Eller er det så at det er bare de bøkene som er fritt tilgjengelige for alle som man må betale Kopinor-avgift for? Hvis det (forhåpentligvis) er slik du tolker det, så må det enten være nasjonalbibliotekaren som ikke kan kommunisere, eller journalisten som ikke får med seg hele budskapet, eller en kombinasjon av de to.

 

Jeg er definitivt på gyngende grunn, men Nasjonalbiblioteket har rett til å tilgjengeliggjøre "verk i samlingene [...] ved hjelp av terminaler i egne lokaler": https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§49

 

Jeg forstår dette slik at Nasjonalbiblioteket kan digitalisere enhver bok i sine samlinger og ha den i Bokhylla, i kategorien "tilgang under bestemte vilkår".

 

Jeg tror (håper) at formuleringene fjerne fra Bokhylla skal forstås som fjerne fra Bokhylla-avtalen. "Bokhylla-avtalen" er betegnelsen på avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor: https://www.kopinor.no/avtaletekster/bokhylla-avtalen

 

Avtalen fastsetter bl.a. et årlig vederlag pr. side tilgjengeliggjort i tråd med avtalen. Vederlaget var 33 øre pr. side i 2015. Ved å flytte 100 000 bøker fra kategorien "tilgang for norske IP-adresser" til kategorien "tilgang under bestemte vilkår", kan Nasjonalbiblioteket spare store beløp. 100 000 bøker á 100 sider skulle bli ei innsparing på 3,3 millioner kroner pr. år, regnet etter vederlagets størrelse i 2015. (Vederlaget er formodentlig økt siden 2015 pga. prisvekst.)

[Torbjørn Igelkjøn]

6 timer siden, Dag T. Hoelseth skrev:

Tja … skal ikke avvise muligheten for at din tolkning er riktig, men jeg velger foreløpig å ta det bokstavlig. Eller er det så at det er bare de bøkene som er fritt tilgjengelige for alle som man må betale Kopinor-avgift for? Hvis det (forhåpentligvis) er slik du tolker det, så må det enten være nasjonalbibliotekaren som ikke kan kommunisere, eller journalisten som ikke får med seg hele budskapet, eller en kombinasjon av de to.

 

DTH

 

Det er heilt vanleg at media forenklar, så når bøker forsvinn frå "bokhylla-avtalen" vil journalisten melde at dei digitale bøkene blir "borte". Dette trass i at bøkene framleis vil dukke opp i trefflistene, og vil vere tilgjengelege for "forskarar" og i Nasjonalbiblioteket sine lokale.

 

Det er som nemnt mange bøker som aldri har vore ein del av "den digitale bokhylla", men som likevel dukkar opp i trefflistene når ein søkjer. Digitale aviser, tidsskrift osv. er heller ikkje ein del av "den digitale bokhylla".

Endret April 4, 2023 av Torbjørn Igelkjøn

[Torbjørn Igelkjøn]

Elles er dette nok eit eksempel på kor viktig det er med skikkelege kjeldereferansar. Det er lite hjelp i ei lenke til ei bok som er "tilgjengelig under bestemte vilkår" dersom ein ikkje har notert kva side opplysninga står på. Tilsvarande gjeld også for andre typar brotne lenker som f.eks. kyrkjebøker som blir gjort "digitalt utilgjengelege", slik ein nyleg har sett eksempel på i samband med GDPR og sperring av nyare vigsellister. Har ein namn på kyrkjeboka og side veit ein i det minste kvar opplysninga er å finne.

Endret April 4, 2023 av Torbjørn Igelkjøn

[Frank H. Johansen]

9 timer siden, Ivar Moe skrev:

Sånn går det når man klarer det kunststykke å la partiet Rødt(Kommunistene) styre nasjonalbiblioteket.

Hvor er det da de andre partiene vil kutte ?

 

Ivar

 

Nasjonalbibliotekaren er riktignok tidligere partileder i Rødt, men i kommunistenes drømmeverden har vel alle lik tilgang til alt? 

Det ser ut som årsakene til kuttene er utenfor nasjonalbibliotekarens maktområde...

 

https://www.forskerforum.no/nasjonalbiblioteket-−-storste-kutt-i-moderne-tid/

"Innsparingstiltakene kommer selv om bevilgningene til drift av Nasjonalmuseet på papiret øker med ni millioner kroner i statsbudsjettet for 2023.

Økningen strekker imidlertid ikke til for å dekke opp for prisveksten, økte lønninger, høye strømkostnader og andre utgifter som ikke kan kuttes. Økte leiekostnader er en av postene som veier tungt i budsjettet.

De årlige leie er på over 190 millioner kroner i året. Det staselige bibliotekbygget ved Solli plass i Oslo sentrum, som sto ferdig i 1914-22, er eid av det tidligere statlige og nå private eiendomsfirmaet Entra. Bygningsmassen i Mo i Rana er eid av Statsbygg.

Myhre sier at leieutgiftene på den eksisterende bygningsmassen økte med om lag 6,5 prosent fra 2022 til 2023."

 

 

[Dag T. Hoelseth]

41 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Elles er dette nok eit eksempel på kor viktig det er med skikkelege kjeldereferansar. Det er lite hjelp i ei lenke til ei bok som er "tilgjengelig under bestemte vilkår" dersom ein ikkje har notert kva side opplysninga står på. Tilsvarande gjeld også for andre typar brotne lenker som f.eks. kyrkjebøker som blir gjort "digitalt utilgjengelege", slik ein nyleg har sett eksempel på i samband med GDPR og sperring av nyare vigsellister. Har ein namn på kyrkjeboka og side veit ein i det minste kvar opplysninga er å finne.

Ja, nøyaktige henvisninger er viktige også på grunn av dette. I Slektshistoriewiki er hovedregelen både nøyaktig sidetall i kirkebøker etc. og på hvilke(n) side(r) i en bok informasjonen bygger på.

 

Hvis vi legger til grunn at 100 000 bøker nå vil bli flyttet til "tilgang under bestemte vilkår"-kategorien så går det jo greit på hverdager og lørdager å få ekstra tilgang for 8 timer av gangen, men hvis man er spesielt ivrig på boksøk på en søndag eller annen helligdag blir det jo mer trøblete. Og det er jo ellers slik at det for mange - i hvert fall det jeg har inntrykk av - er en litt for høy dørterskel å søke om ekstra tilgang, så blir jo hverdagen for slektsforskere (og andre forskere, men jeg vektlegger det første her i forumet) mer utfordrende. Men fortsatt ikke helt håpløs. Budsjettsituasjonen for 2024 er litt vanskelig å spå noe om per dags dato.

 

DTH

[Harald Husebø]

Har forespurt NB hva dette betyr og her er svaret:

Inger Stenersen <inger.stenersen@nb.no>

Hei

Nasjonalbiblioteket er nødt til å redusere årlige kostnader med 22 millioner. Det betyr for oss store kutt i alt arbeid.

Deriblant ser vi oss dessverre nødt til å fjerne 100.000 bøker fra Bokhylla. Det å kunne tilby alle disse titlene har så klart ikke vært gratis for oss. Vi betaler en stor sum årlig til Kopinor for den såkalte Bokhyllaavtalen. Altså en betaling til rettighetshaverne. Rettighetskostnadene til Bokhylla blir høyere for hvert år og vanskeligere å betjene, ettersom de justeres etter konsumprisindeksen, og vi har ikke fått nye midler til dette.

 

De bøkene som gjøres utilgjengelig for lesing hjemmefra er de som er minst brukt. Bøkene vil fremdeles komme opp når de gir treff i søket, men for å få lesetilgang må man enten søke om begrenset tilgang til forskning eller dokumentasjon, eller oppsøke Nasjonalbiblioteket. Det er ingen bøker som fjernes fra servere, men tilgangen for åpen bruk blir borte.

 

Vi jobber med avgrense hvilke titler det er snakk om. Det er mye av materialet som ligger ute som aldri har vært åpnet. Så det blir altså bøker som ikke har vært åpnet på minst to år.

 

Aviser og tidsskrifter blir selvfølgelig ikke berørt. Da de ikke er en del av denne avtalen. Avisene står for overlegent den største bruken av vårt materiale.

 

Med vennlig hilsen

 

Inger Stenersen

Seniorrådgiver

Nasjonalbiblioteket

Tlf: +47 23 27 61 42

Mobil: + 47 99 34 23 94

Bibliotekutvikling.no

 

Inger Stenersen <inger.stenersen@nb.no>

Altså for å presisere: ikke fjerne, men ta ut. Vi vil ta ut 100 000 titler fra Bokhylla-tilgangen.

De vil fortsatt dukke opp i søket.

Og en vil kunne søke om å få tilgang til dem.

Dere som diskuterer denne saken vil i langt de fleste tilfellene ha mulighet til å søke om tilgang.

 

Med vennlig hilsen

 

Inger Stenersen

Seniorrådgiver

 

 

[Dag T. Hoelseth]

Takk til Harald Husebø for å ha tatt bryderiet med å kontakte NB for å få konkretisert hva "bokkuttet" faktisk innebærer. Dermed bekreftes også Kristian Hunskaars og Torbjørn Igelkjøns tolkning. Det betyr som jeg skrev tidligere i dag litt mer plunder for slektsforskerne her, men med mulighet for å søke om tilgang vil man i hvert fall på hverdagene kunne fortsette noenlunde som før.

 

DTH

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

... og måten NBs Inger Stenersen formulerer seg på, synes å peke mot at NB bruker "Bokhylla" om digitaliserte bøker, aviser og tidsskrifter som er fritt tilgjengelige (med norsk IP-adresse). Det er derfor ikke likhetstegn mellom "Bokhylla" og det digitaliserte innholdet på nb.no. Den ikke helt klare definisjonen av "Bokhylla" var noe av det som skapte tvil i denne tråden.

 

Takk til Harald Husebø.

[Gunnar Sigdestad]

Kva er skilnaden på å "fjerne" og å "ta ut" i denne samanhengen?

Flott att dei skal spare, så blir det meir pengar å sende ut or landet, eller bruke på anna fjas!😠

[Frank H. Johansen]

7 timer siden, Gunnar Sigdestad skrev:

Kva er skilnaden på å "fjerne" og å "ta ut" i denne samanhengen?

Flott att dei skal spare, så blir det meir pengar å sende ut or landet, eller bruke på anna fjas!😠

 

Flåsete, kvasi-populistiske påstander hører ikke hjemme i denne debatten.

 

Økte utgifter:

- strøm, pengene havner hos Hafslund som eies av Oslo kommune og en rekke kommuner på Østlandet 

- leie, havner hos Statsbygg og Entra. Sistes største eier er Folketrygdfondet

- kopinor-avgifter, havner hos norske rettighetshavere

 

Så det vi burde diskutere er hvorfor Nasjonalbiblioteket ikke har fått økte tilskudd for å dekke over de to siste.

[Torbjørn Igelkjøn]

Nasjonalbiblioteket har nok også mange andre prosjekt, som f.eks. det som er nemnt heilt til slutt i denne artikkelen:

https://www.nrk.no/rogaland/nye-aktorar-bringar-norsk-folkemusikktradisjon-vidare-ved-a-sja-bakover-i-arkiva-1.16346110

 

Og alt dette kostar pengar.

 

Uansett bør det finnast pengar til å betale dei som sit med rettane. Det er lite hjelp i å lagre kulturarven vår i store fjellhallar dersom ingen får sjå (eller høyre) den.

Endret April 7, 2023 av Torbjørn Igelkjøn

[Hans Blø]

Det å søke Nasjonalbiblioteket om tilgjengelighet "på bestemte vilkår" er en forholdvis grei sak, hvis man kan bekrefte at boken/bøkene man søker skal brukes til forskning eller dokumentasjon (eks.vis slektsgransking). Men tilgjengeligheten er begrenset til 8 timer, og først fra kl. 09.00 på hverdager - hvis man er heldig å få raskt svar på søknaden. Og lenken man får tilsendt passer ikke like bra for alle nettlesere, funker bl.a. dårlig på MS Edge. Og har man søkt via en nettleser, kan man ikke åpne lenken i en annen, pga. Bank-ID er knyttet til den nettleseren man søker fra. Og obs! er man ute av kilden et øyeblikk (for å se i en annen), kan man bli kastet ut av den første, bli satt i "karantene" et par timer. Og 8-timergrensen er ikke absolutt - plutselig nektes man tilgang. Når man da søker på nytt får man beskjed om at man allerede har søkt.

 

Jeg lurer på hva som er begrunnelsen for disse "bestemte vilkårene" - hvilke hensyn skal de tilgodese? De skaper bare plunder og heft i arbeid som krever nøyaktighet og oversikt, og ikke minst irritasjon og frustrasjon.

 

Som slektsgransker må man som oftest ha flere kilder tilgjengelig samtidig, gjerne flere ulike bygdebøker/gards- og ættesoger, utenom Digitalarkivet, kartverket/matrikkelen, arkivverket (gamle skjøter i original) og jeg vet ikke hva, for å kunne kryssjekke opplysninger. Når man har en tjeneste som skal gjøre bøker o.a. kilder mer tilgjengelig for alle, er det lite formålstjenlig med prosedyrer som bidrar til det motsatte.

[Ivar S. Ertesvåg]

24 minutter siden, Hans Blø skrev:

Jeg lurer på hva som er begrunnelsen for disse "bestemte vilkårene" - hvilke hensyn skal de tilgodese? De skaper bare plunder og heft i arbeid som krever nøyaktighet og oversikt, og ikke minst irritasjon og frustrasjon.

 

Grunngjevinga er at det faktisk er nokon som eig den boka (åndsverket) du vil lese i. I utgangspunktet har staten/nasjonalbiblioteket ingen rett til å

publisere dette verket. Alternativet er ikkje fri tilgang, men ingen tilgang. Dersom du ikkje er forskar "på ordentleg" (dei fleste som driv slektsgransking

er ikkje det), er det vel eigentleg eit overtramp av biblioteket å gje deg tilgang som "forskar".

[Dag T. Hoelseth]

51 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

Grunngjevinga er at det faktisk er nokon som eig den boka (åndsverket) du vil lese i. I utgangspunktet har staten/nasjonalbiblioteket ingen rett til å

publisere dette verket. Alternativet er ikkje fri tilgang, men ingen tilgang. Dersom du ikkje er forskar "på ordentleg" (dei fleste som driv slektsgransking

er ikkje det), er det vel eigentleg eit overtramp av biblioteket å gje deg tilgang som "forskar".

Stort sett grei fremstilling. Men nå har Nasjonalbiblioteket sagt tydelig fra at slektsforskere går under "forskere" (jf. bl.a. Chris Nyborg under Slektsforskernes dag i Oslo 2021), så la oss droppe påstander om "overtramp av biblioteket" i det minste.

 

DTH