Folketellingene, hvor nøyaktig var de?

[Arild Kompelien]

Selvsagt var det varierende grad av interesse og kunnskap blant de som registrerte folketellingene, men det var det også i høy grad blant de som skulle gi dem data for familiene sine. Hvem svarte på spørsmålene? I 1801 er det nærliggende å tro det var far i huset som svarte. Men var det han som hadde best greie på alder? Muligens hadde mødrene mer kunnskap om slike ting. Nå blir dette ei slags gjetting, men det illustrerer at det kan være mange forklaringer på at en del data blir feil oppgitt. Noen svensker (husker ikke navnet i farten) skrev for noen år siden om skikker og kultur på landsbygda i Sverige og angående alder nevner de et sted at de spurte en bonde hvor gammel datter hans var. Svaret var - hun ble født det året vi kjøpte den brune hesten.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

I 1801 var det antakelig ingen klare instrukser for hvordan man skulle registrere midlertidig tilstedeværende og midlertidig fraværende. Som en konsekvens av dette er det sikkert en del mennesker som er registrert to steder, og sikkert også en del mennesker som ikke er registrert. Et eksempel på dobbeltregistrering er Elias Jørgensen og hans familie (med tjenerskap), som er registrert både på Melsom i Stokke og i Elias Jørgensens bygård i Skien:

• Melsom i Stokke: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058293000849
• Skien: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058303000625

Hvis man sammenlikner opplysningene, ser man at det er enkelte avvik med hensyn til både alder og navn. Husstanden kan ikke ha vært både på Melsom og i Skien 1. februar 1801, men ettersom tellinga skulle gjengi befolkninga denne datoen, men ikke nødvendigvis ble gjennomført denne datoen, er det ikke helt umulig at både telleren i Stokke og telleren i Skien har truffet Elias Jørgensen personlig. Men det er helt opplagt at minst én av tellerne ikke har fått førstehåndsinformasjon om alle de dobbeltregistrerte.

[Lars Løberg II]

Jeg gjorde en ganske solid rekonstruksjon av folketallet i Trysil i 1801, og jeg kom da til at det var ca 2 % av tryslingene som var utelatt i tellingen, deriblant en hel matrikkelgård som ikke ble tatt med.

[Hans Martin Fagerli]

Det ville være sensasjonelt om en folketelling i 1801 ikke inneholdt feil og mangler (som f.eks. personer som ikke ble talt eller navn som fikk en "uriktig" skrivemåte).