Torkel Råum i Fluberg, Søndre Land, død rundt 1628 og hans etterkommere på Vilberg

[Baard Vidar Pettersen]

Jeg har begynt å kikke litt i min mors slekt i Fluberg sogn i Søndre Land, som til nå har ligget på vent. Dette er følgelig et helt nytt område for meg og det gir en bratt læringskurve. Jeg kan følge slekten relativt lett tilbake til Gulbrand Torkelsen på Vilberg (ca 1665-1742) og hans foreldre Torkel Olsen Vilberg (ca. 1630-1712) og Berte (Birgitte) Gulbrandsdatter (ca. 1630-1712). Dette ser ut til å være en folkerik familie, forhåpentligvis med mange etterkommere og da også med noen som har kikket på dette før meg. 

 

Det ante meg tidlig at det burde være en forbindelse til Torkel på Råum, hvis enke første gang opptrer 1629 i skattelistene. Jeg har kartlagt alle skattelistene jeg har funnet fram til sogneprestens manntall 1666 og litt sporadisk derfra. Utfra jordegodset som Torkel Råum eide, mener jeg med rimelig sikkerhet å kunne si at Torkel Olsen er et barnebarn av Torkel Råum og har dessuten prøvd å kartlegge resten av TRs etterkommere. Det har gitt meg følgende oversikt:

(Generert fra Family Tree Maker med de bakdeler det gir. Og ja, jeg har skrevet Torkel og Torkild litt om hverandre. Jeg tenker Torkel er nærmest lokal uttale.)

 

Jeg mener å kunne underbygge alle opplysninger i treet, men det blir for omfattende å ta med alt her. Spør gjerne om spesifikke ting, så legger jeg fram det jeg har funnet. Jeg tar også gjerne i mot ytterligere opplysninger om folkene i treet, eller tar i mot rettelser. 

 

Jeg legger ut dette her, fordi det neste steget blir å gå gjennom pantebøker og tingbøker manuelt. Torkild Råum må ha en enorm etterslekt, og dersom noen allerede har gjort jobben, er det bortkastet tid å lese gjennom tingbøker for halve 1600-tallet. Jeg lurer på følgende (i prioritert rekkefølge):

1. Har noen funnet foreldre til Torkel Olsen? Jeg har prøvd ved finurlige utregninger å sannsynliggjøre om Torkel Olsen Vilberg er sønnesønn eller dattersønn av Torkel. Utregningene er fulle av tolkninger og feilmuligheter, men det totale jordegodset etter Torkil og Rønnaug lå på ca. 55 skinn - jeg mener sannsynligvis 4 huder og 8 skinn ved arveoppgjøret etter Rønnaug. Med de etterkommerne etter Torkel Råum jeg er helt sikre på (3 sønner og 2 døtre), gir det et søsterlodd på maksimum 7 skinn, men jeg mener det er helt usannsynlig at Torkel ikke hadde minst 7 barn. Da nærmer man seg at de 9 skinnene Lars og Siver Torkelsønner sitter med i 1661 faktisk er et broderlodd. Når Torkel Olsen og hans søsken i samme jordebok eier 1 1/2 hud må det tilsi at de har kjøpt opp noen av sine tanters og/eller onklers arv, men det blir langt mer overkommelig om de allerede hadde arvet 9 skinn. Med dette lange resonnementet, tror jeg altså at det sannsynligvis var en Ole Torkelsen i barneflokken til Torkel Råum. Problemet er at jeg til nå ikke har funnet noen slik person. Her er jeg altså veldig mottakelig for hjelp.

2. En teorietisk mulighet er likevel at Torkel og hans søsken er barn av Gjetrud Torkelsdatter i treet over, som solgte 2 skinn odelsgods i Ambjør i Snertingdalen og 1 1/2 skinn i Råum til broren Egedius i 1652: https://media.digitalarkivet.no/view/25281/357 (nederst venstre side). Hun bor på Nes i Gran prestegjeld - som vel må være en av Nes-gårdene i Brandbu. Vet noen hvem hun kunne vært gift med der?

3. I Jordeboken 1661 brukes det formuleringen Erich Oels med sine sødschind. https://media.digitalarkivet.no/view/38673/237. Det brukes også andre steder. Han var beviselig bror til Torkel og de hadde en søster Dorte Olsdatter Ulshus, men formuleringen og størrelsen på godset tyder på at det var en søster til. Noen som har noe på det?

4. Til slutt: Torkel Olsens datter Gjertrud gifter seg med Lars Torkelsen Røen og de får juleaften 1697 bevilling fra kongen siden de er tremenninger. https://media.digitalarkivet.no/view/60477/996. I boka om Østsinni antas det at det er fordi de to fedrene ved navn Torkel er søskenbarn. https://www.nb.no/items/c16ff5ff4b5023a5da697e83e9d48ddc?page=727. Jeg trodde også det først, da både Torkel Olsen Vilberg og Torkel Larsen Røen eide en lik part i gården Røen i 1661: https://media.digitalarkivet.no/view/38673/238. Jeg fant imidlertid en kilde som synes å antyde at de var i slekt via Gjertruds mor. I 1693 skjøter nemlig Johannes Gudmundsen et skinn i Røen til Torkild Olsen, som han er arvelig tilfallen etter sin mor Marit Johansdatter. Han sier også at Marit Johansdatter er mor til Torkilds kone Berte Gulbrandsdatter og Johannes og Berte dermed halvsøsken. https://media.digitalarkivet.no/view/10259/146 Man må anta at Torkels tidligere part i Røen også er kommet fra Marit Johansdatter til hans kone. Er det noen som har mer på hvilken Gudmund og Gulbrand Marit Johansdatter var gift med og evt. hvordan et slektskap med folket på Røen kan henge sammen?

 

 

Jeg håper som sagt det er flere som slekter på disse folka og at vi kan finne noen flere svar sammen.

[Baard Vidar Pettersen]

En liten oppdatering her i håp om å få med noen flere interesserte:

 

På 10.4.2023 den 16.17, Baard Vidar Pettersen skrev:

Er det noen som har mer på hvilken Gudmund og Gulbrand Marit Johansdatter var gift med og evt. hvordan et slektskap med folket på Røen kan henge sammen?

 

Denne har jeg kommet litt lengre med. Johannes Gudmundsen Lunde må være den Johannes Gudmundsen Hov (Hoff) som eier ett skinn i Røen i 1644, sønn av Gudmund Hov som eide to skinn i samme i 1642. Han var tjener for sorenskriveren i 1664 og er ført opp på Gjevle 24 år gammel. (Antakelig også der i 1666, men da føres ingen opp hos sorenskriveren.) Skifte etter Johannes Gudmundsen Lunde gjøres 1698. Han var svigersønn til Håver Garder som eide en sæter under gården Torgudsbøen som igjen var i Torkel Råums eie. Håver var i følge Østsinni-boka beslektet med Erik Nes, slik at han var inhabil i en rettsak i 1666. Erik Nes eide både en tredjedel av Røen sammen med Torkel Røen og Torkel Vilberg i 1661 og halvparten av en ødegård under Nes (Telemarken) sammen med bl.a. Torkel Røen. Gudmund var forøvrig utsendt som en av to lagrettemenn fra Land til hyllingen i 1610. (NSTs Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610)

 

Hvem Gulbrand var er mer usikkert. Det er ikke fryktelig mange brukere i Land med det navnet i landskatten 1630. Gulbrand Bjørnerud er erstattet av Tord i 1632, men alder til Berte er fort overdrevet ved begravelsen (både hun og mannen ble gravlagt samtidig i 1712, 82 år gamle), og det er til tider fryktelig store forsinkelser i oppdateringen av skattelistene i Land, så det blir nesten umulig å legge mye vekt på det brukerskiftet. Hennes far kan også ha levd lenge etter hennes fødsel. Torkel Olsens onkel ble imidlertid bruker på Bjørnerud noe senere. 

 

På 10.4.2023 den 16.17, Baard Vidar Pettersen skrev:

Har noen funnet foreldre til Torkel Olsen?

 

Jeg kan ikke hevde sikkert å ha funnet ham, men Torkels far må ha vært "i drift" noen år. Torkels angitte alder ved begravelsen og alder i manntallet 1666, tilsier begge at han er født ca. 1630. Hans bror Erik Olsen var 31 år i samme manntall (født ca. 1635) og søsteren Dorte skal ha fått barn så sent som 1682, hvilket vil si at hun ikke kan være født særlig før 1640. Jeg har sett på et par manntall som ser ut til å oppdateres raskere enn andre - kapellanskatten 1634-35 og Unionsskatten 1640. Siden det ser ut som om søskenflokken har vært bemidlet nok til å kjøpe opp gårdeparter, har jeg begrenset meg til brukere på hel- og halvgårder. Det ble noen Ole-r. 16 stykk for å være eksakt. Men de aller fleste kunne avklares både med tanke på patryonym og kone/barn. Et av få unntak er Ole Setton. 

 

Setton er nabogården til Vilberg. Ole hadde noe jordegods og var altså bemidlet. Han hadde antelig også en sønn kalt Erik. Denne kilden har jeg ikke funnet, men det sies i Fluberg-boka at Erik Olsen Setton var soldat på slutten av 1650-åra. I denne boka er det trykt et segl som skulle indikere at Ole Setton hadde et patronym på B. Det hadde vært interessant å vite hvordan originalen egentlig så ut, men jeg tror det skal være en E. I hvert fall hadde Erik Setton et nærmest identisk bumerke ved hyllingen i 1610 (avfotografert fra NSTs Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610😞

 

Erik (Olsen?) Setton d.e. eide dessuten 2 huder i gården Issegrim i 1615. Ole (Eriksen?) Setton eide i 1624 1 hud 3 skinn i samme gård. Det samme eier han i 1642, men i 1661 er gården solgt(?) til den før nevnte Håver Garder. De siste 9 skinnene (som omtrent blir et søsterlodd) var eid av Lych Gundersen Askvik i 1624 og 1642 og senere hans enke Ingeborg, som gjør Ingeborg til en sannsynlig søster av Ole Setton. 

 

Ole må ha gått bort omtrent 1643, for i 1644 og 1645, er det hans enke Vera som eier Issegrim. Vera skrives Wæra i 1644 og Wea i 1645. Dette, etter min ringe erfaring, ganske uvanlige navnet er også navnet til Torkel Olsens (sannsynligvis eldste) datter, og samme skrivemåte omtalt i denne tråden i tydingsforumet. Ingenting av godset til Ole Setton ser ut til å følge Torkel, Erik eller Dorte, men de var alle mindreårige i 1643. Kan Håver Garder ha vært formynder for barna ettersom han sitter på godset i 1661, og kan en utbetaling av farsarv ha finansiert de ekstra oppkjøpene av gods på Vilberg når Rønnaug dør rundt 1652? Eller kan det være snakk om et makeskifte. I følge mine tidligere - svært usikre - beregninger mangler det et barn eller to, om Torkel Olsens mor er linken til Torkel Råum. Og Håvers første kone er ukjent.. 

 

Det er lite håndfast her, men kombinasjonen nabogård, en av svært få Ole-r som kan gjøres rede for, sønnen Erik og ikke minst det uvanlige navnet Ve(r)a, gjør at jeg tror jeg kan være inne på noe. Vea Setton var i så fall en Vea Torkelsdatter. 

 

 

 

 

[Baard Vidar Pettersen]

Denne tråden hadde ikke helt det nedslagsfeltet jeg hadde trodd 🙂 Siden jeg gjorde en feiltolkning i forrige innlegg, føler jeg meg likevel forpliktet til en oppfølging, og jeg legger i tillegg til et par konklusjoner som kan være interessante for eventuelle framtidige søkere etter denne slektsgrenen.

 

Aller først navnet Vera. Jeg skrev i forrige innlegg at det staves Wæra i 1644. Det er etter nærmere ettersyn, ikke riktig. Det står Wæea. Ellers finner jeg det skrevet på litt forskjellige måter, men navnet er altså Vea. Det er også mer uvanlig enn jeg trodde. Svein-Erik Ødegaard omtaler navnet i en artikkelserie om Lodin-slekta i Vestoppland Slekthistorielags tidsskrift (1994/3 s. 179 ff). Han har ikke funnet navnet utover dette distriktet og nevner 7 kvinner med dette navnet på 1600-tallet.

 

Jeg mener forøvrig å kunne si nokså sikkert det jeg mente var sannsynlig over. At Torkild, Erik og Dorte er barn av Ole Eriksen Setton og kona Vea. Nøkkelen lå i en odelsskattliste fra 1661, som heldigvis for oss, var litt forsinket oppdatert. 

Ole Setton eide i 1624 blant annet 4 setting korn i Ske: https://media.digitalarkivet.no/view/39896/76

I 1642 eida han 2 skinn i samme gård i tillegg til 1 hud 3 skinn i Isegrim: https://media.digitalarkivet.no/view/51281/140

I 1644 er det Vea Setton som eier disse 2 skinnene: https://media.digitalarkivet.no/view/76421/167

Også året etter: https://media.digitalarkivet.no/view/76423/117

I 1645 står Vea kun oppført med 1 hud 3 skinn:  https://media.digitalarkivet.no/view/76428/215

Og året etter ligger dette under Torsten Setton: https://media.digitalarkivet.no/view/76430/291

Vea har altså giftet seg med Torsten (som vi senere finner ut heter Ingebrigtsen).

I odelskatten 1647-48 er det kommet til 1 1/2 lispund i tillegg til 1 hud og 3 skinn: https://media.digitalarkivet.no/view/76435/203

Så er det tørke i listene noen år men i 1657-58 listes Erik Olsen opp med 1 1/2 lspd i tillegg til 1 hud av annet gods. Torstens gods er nå redusert til 4 kalveskinn og ingen andre i Land eier noen part på 1 1/2 lpd. https://media.digitalarkivet.no/view/76484/178

Jeg tolker det som om Vea er død en eller annen gang mellom 1647 og 1657, og at Erik har arvet denne mystiske parten på 1 1/2 lpd. 

Bekreftelsen kommer i odelsskatten 1661, der Erik Olsen med søsken er oppført med en hud i Vilberg og 1 1/2 lpd i Ske. https://media.digitalarkivet.no/view/77159/123

 

En part av Ske har altså fulgt Ole Setton, til hans enke Vea, via hennes nye mann Torsten, til Vea og Oles barn. Parten selges nok rundt 1660/61, for i jordeboka for samme år er ikke Erik eller søsknene oppført som eiere. https://media.digitalarkivet.no/view/38673/239

 

(Skyldsettinga her er litt underlig. I 1615 står Erland Ske som eier med 2 skpd. I 1624 eier Knut Ske 1 skpd, og så finner jeg ingen andre parter enn Oles på 4 settinger. I 1642 står fremdeles Knut med 1 skpd, mens Ole har 2 skinn, og etterhvert blir altså disse to skinnene til 1 1/2 lpd. I følge denne omregningen fra Bragenes i 1624 er 4 settinger lik 2,4 skinn og 2 lpd, mens 2 skinn er ca. 1,67 lpd. Altså neeesten samme størrelse, men ikke helt.)   

 

Etter denne harangen, i tillegg til det jeg tidligere har skrevet, mener jeg å ha grunn til å si at denne anetavla stemmer:

 

Jeg nevnte Svein-Erik Ødegaard over. Han har laget flere av bygdebøkene for området og har flere artikler i Vestoppland Slekthistorielags tidsskrift om de berørte gårdene. Det meste gjort pre-digitalisering - og dermed hatten av for alt han har funnet. Å gå gjennom alle skattelistene for 1600-tallet ville vært en enorm oppgave før det ble så lett tilgjengelig som nå, og dermed har han dessverre gått glipp av et par ting.

 

I artikkelen om Vea-ene i Land f.eks. har han gått glipp av Vea, enke etter Ole Setton, som gjør at han søker etter en forklaring på Vea Torstensdatter Settons navn hos hennes foreldre. Når man har den fullstendige rekkefølgen av ektefeller, tenker man imidlertid at hun mer naturlig er kalt opp etter farens første kone. 

 

Også resonnementet om at Dorte på Røen skulle være en Alfsdatter hadde muligens ikke skjedd om Ødegaard hadde hatt alle skattelistene. Det refereres til en rettsak fra 1654 der arvingene etter Alf (Nord)Berg listes. Den ene av dem var en Jon Rue, og Ødegaard tror dette må være en skrivemåte for Røen. Nå er jo Jon Røen med som lagrettemann på begge tingene der denne saken tas opp.

https://media.digitalarkivet.no/view/28800/118

https://media.digitalarkivet.no/view/28800/125

Begge gangene stavet Joen Røenn. Det ville være rart om han skulle være skrevet Joen Rue i behandlingen av saken. Og ville han samtidig kunne vært lagrettemann på samme ting? Det kan jeg for lite om. Ødegaard skriver også at odelsgodset det snakkes om antakelig er de 3 skinn i Vilberg som Alf Berg eide i 1615, men i saken går det helt klart fram at saken gjelder gården Berg som Guttorm Bratt vil ha en del av som betaling av gjeld. Forøvrig var parten i Vilberg som Alf Berg eide i 1615 på 6 skinn (eller en 1/2 hud for å være eksakt). Den er delt mellom Anders og Guttorm Hørstad i Vardal i 1624 og Tore Tordsdatter og Nils Hørstad i 1642. Tore Tordsdatters part, som Ødegaard nok har rett i var enke etter Alf Berg, eies i 1661 av Jon Rud med svigerinne eller Joen Rues quinde som det skrives i odelsskatten samme år. Rett nedenfor i denne siste skattelista finner man også Jon Rue på sin egen gård, mens Røen finnes noen sider bak, brukt av Torkel, fordi Jon Røen var død et år eller to før. (Denne omtalte parten var forøvrig en part i halvgården Vilberg og ikke helgården Vilberg som Torkel Olsen eide og brukte.)

 

Jeg har ikke funnet ut hvem Dorte Røen virkelig var datter av eller hvilken Lars hun var gift med først. Men jeg tror fremdeles nøkkelen til Røen-folket ligger blant Torkel Olsens kones slekt. I 1658 finner vi nemlig Bergette Guldbrandzdaather som eier av uspesifiserte 2 1/6 skinn. Men denne helt spesielle brøken kan kun være den parten i Røen som Torkild Olsen ellers er oppført med. Birgitte er altså oppført som eier mens ektemannen Torkel fremdeles levde, som igjen bekrefter at det var kona Birgittes odelsjord og ikke Torkilds via Råum-slekta.  

 

Da tenker jeg monologen er over for denne gang, men jeg svarer gjerne om noen lurer på noe i disse slektene, har andre opplysninger eller finner feil i det jeg har skrevet. 

 

 

  

Endret April 22, 2023 av Baard Vidar Pettersen
tekstflyt

[Dag T. Hoelseth]

Man kan forståelig nok bli skuffet når man legger mye arbeid i innlegg og ikke får den responsen man kanskje kunne ønsket seg. Men disse innleggene vil ganske sikkert komme til nytte når noen senere jobber med disse slektene og gjør et søk i Digitalarkivets brukerforum. Så fortvil ikke!

 

DTH

[Baard Vidar Pettersen]

1 time siden, Dag T. Hoelseth skrev:

Man kan forståelig nok bli skuffet når man legger mye arbeid i innlegg og ikke får den responsen man kanskje kunne ønsket seg. Men disse innleggene vil ganske sikkert komme til nytte når noen senere jobber med disse slektene og gjør et søk i Digitalarkivets brukerforum. Så fortvil ikke!

 

DTH

Takk for trøstende ord, Dag 😄 Men ingen fare, altså. Følte bare jeg måtte kommentere det, når jeg stadig svarte meg selv 🙂