Skipperskatten etter eneveldeinnføringa?

[Anders Øgsnes]

Jeg prøver å skrive noe om jekteskipperene og bygdefarene i Salten, og sitter med skattelistene for å lokalisere jekteleiene.   

Det er ganske greit i lensregnskapene fra 1600-tallet frem til eneveldet inntrer midt utpå - deretter er det fogderegnskap.

Imidlertid greier jeg ikke å sile ut hvem som betaler skipperskatt av disse.

Er det noen som har tips? 

[Arkivverket - Anita Riise]

Dette veit eg ingenting om, men et oppslag på side 51 i denne boka av Alf Kiil blir det vist til at skipper- og styrmannsskatten manglar i fogderegnskapene etter en kongelig resolusjon i 1665 og at det er kun på tollstadane at skatten blir innkrevd:

https://www.nb.no/items/6b0fd95b0392a6afe139ef05c5210393?page=51&searchText=skipperskatten%20fogderegnskapene

[Anders Øgsnes]

Hjertelige 🙂 - Jeg har lest Kiils fantastiske bok fra perm til perm flere ganger, men sannsynligvis hatt fokus på noe annet da jeg leste meg forbi dette kapitlet....

...men så ser det ut som det er en periode jeg må bruke tingbøker, mm. - mellom 1650 og 1750 - da skipperskatten kommer tilbake i fogderegnskapene.

 

Setter stor pris på tips!

-Anders

 

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

Hei Anders. Jeg så denne og har et par tips, jeg ser at du har ikke postet denne i Brukernes eget forum men bare til Arkivverket. Jeg antar du likevel er interessert i tips fra andre brukere? Jeg har lest mye og detaljert i lens- og fogderegnskapene for Senja fogderi fra 1600- og tidlig 1700-tall, og tror de stort sett følger samme logikk som Salten fordi de skulle levere på samme krav fra Rentekammeret i København. Det stemmer at det blir slutt på en egen skipper- og styrmannsskatt fra ca midt på 1600-tallet. Men tomrommet varer ikke riktig så lenge som til 1750 slik du sier. Det finnes mye informasjon om skipperne fra ca 1711 i Senja fogderi, så det kan hende det er det samme i Salten - men ikke som en egen skatt:

 

I 1711 har fogdene fått  pålegg fra Rentekammeret om å kreve inn en rekke ekstraskatter (motivert av behovet for inntekter til statskassen under Den Store Nordiske Krig). Deriblant Kopp- og ildstedsskatt for de bedrestilte. Rentekammeret bestemmer at også skippere skal betale denne skatten, og ber fogdene sende inn beskrivelse av bydefarene og navn på skipperne. I Senja fogderi argumenterer fogden der (Tønder) mot at skipperne skal betale denne skatten (han holdt forøvrig selv et bygdefar akkurat da). Men han sender inn detaljert oversikt over alle bygdefar i Senja og Tromsø fogderier og navn på skipperne.  Dette finnes i serien med vedlegg til regnskapene, altså ikke i hovedskattelistene men i vedleggene til slutt. 

Dvs at det kan finnes tilsvarende oversikt for Salten fogderi, og i så fall sannsynligvis i vedleggene til Saltens fogderegnskap for 1711 eller evt året etter. 

 

Og fra 1715 er det egne årlige regnskap i fogderegnskapene med oversikt over jekter og fisketiende. Disse inkluderer navn på alle bygdefarskipperne, og er kalt "spesialregnskap over jekter og fisketiende". Disse gir ganske mye og detaljert informasjon. Fra 1718 blir det ennå mer detaljert med utførlig oversikt over hvem som leverte fisk til hvilke bygdefarskippere, både "samkjøring" mellom borgere og skippere om å sende med samme jekt, og all fisken som allmuen skipa inn, fordi det skulle betales tiende av denne. Disse oversiktene går over mange sider og består av en rekke separate vedlegg, ofte fra hver enkelt skipper.  Siden jeg har funnet disse for Senja fogderi, antar jeg at det er en mulighet for at du finner tilsvarende for Salten.

 

Ett til tips, om andre halvdelen av 1600-tallet: Hvis du ser på leidangsmanntallene de årene disse er ført, så er de ofte ikke organisert per gård, men summariske lister over navn på ledingsbetalingene. Disse er organisert slik at de starter med de som betalte mest i leidang. Mitt inntrykk er at dette som regel var jekteskipperne, siden de var de økonomisk best stilte i bygdene hvis man ser bort fra noen få danske embetsmenn og prester, som var fritatt fra leidang. Dvs at hvis du ser på leidangsmanntallene for hvert tingsted, vil den eller de første på lista som regel være jekteskipperen.

 

Lykke til!

 

vh Thomas Johansen.

 

[Anders Øgsnes]

Aha - Jeg skulle selvfølgelig prøve å nå så mange som mulig, så jeg skal poste der også - Men tusen hjertelige takk for gode tips! 

Prøvde meg på 1718-regnspaet for Salten, men har ennå ikke funnet det. Mulig Senjafogden hadde mer orden i sysakene enn "Sølvfuten" Randulff... 😉