Hvor vanlig er det at bygdebøker utelater folk?

[Harald Korneliussen]

Jeg har to slektninger jeg er funnet så langt ved hjelp av kirkebøker på Digitalarkivet, som ikke står i bygdebøkene for sine områder. Deres foreldre står, deres søsken står, men de står ikke.

 

Hvor vanlig er dette egentlig? Er det i seg selv grunn til å tro at jeg har gjort noe feil? Jeg har jo dåpsoppføringene med riktige foreldre.

 

De to det gjelder er Baltser Olai Ravn Korneliussen, sønn av Kornelius Rafaelsen og Jørgine Balzersdatter, født 16. Juli 1842 på gården Gausvik, Trondenes. I "Gård og slektshistorie for Tjeldsund" er det listet opp fire andre barn av de to, men ikke ham.

 

Den andre er Thomas Jacobsen, sønn av Jacob Thomassen og Marit Pedersdatter, født 5 juni 1826 på gården Storvassbotn, Kvæfjord. Han var til og med eldste sønn! Stusset ikke de som skrev Kvæfjordboka (nr 967 der) på at denne Jacob brøt tradisjonen med å kalle eldste sønn etter sin far, som de i den slekten (iflg. Kvæfjordboka selv!) hadde gjort siden 1600-tallet?

 

Dette er altså et åpent spørsmål, om folk har lignende erfaringer med slektinger som ikke er inkludert i søskenflokken i de store bygde/slektsbøkene? (Men selvsagt, om noen vet noe om akkurat disse to, så er det alltid velkomment!)

[Aase R Sæther - Gloppen]

Absolutt ikkje uvanleg. Bygdebokskrivarar er menneske, og kan gjere feil - og dessverre har det stundom skjedd ein del feil i trykkeprosessen og, etter all korrekturlesing - så dett f.eks ei linje eller eit avsnitt ut.

[Alvin Andreassen]

Man kan vel neppe si at Bygdebøker utelater folk.  De fleste bygdebøker ble skrevet for en god del år siden.  Man hadde den gangen ingen tilgang til data.  Forfatteren slet buksebaken ved i timevis å sitte og notere på Statsarkivene, som oftest lå langt hjemmefra.  Den gangen var tilgangen til arkivmateriale  også svært begrenset på arkivene.   Man spurte seg frem og sendte spørreskjemaer.  Det man fikk vite, var vanskelig å kontrollere.   Det var lettest å få tak i eierne eller leilendingene  av gårdene, men det var vanskelig å få tak i husmenn, inderster, tjenestefolk  eller andre som tilfeldig oppholdt seg på stedet.  Derfor ser man at de tidligste bygdebøkene omtrent bare nevner selveier og leilendinger.  Så at noen ikke nevnes i bygdebøkene, skyldes at forfatteren rett og slett ikke visste om dem!