Sylander, Carl Petter

[Mats Johansen]

Jeg starter med å sittere Kjell-Erik Andal fra en eldre tråd på Anbytarforumet "Carl Petter er en nøtt, vet ikke hvor han stammer fra, men tror han er født i Stockholm." som dessverre fortsatt er ganske oppsummerende mange år senere. For alle som er interessert i dette mysteriet som er Carl Petter Sylander (f. ca. 1764 - 28. apr 1823) og Catharina Pehrsdtr./Olsdtr. (f. ca. 1764 - 1842), som har masse etterkommere i Norge, USA og Australia. Håper jeg dette er til hjelp, jeg trenger vertfall hjelp. Jeg deler innlegget inn i fire, først en liten tekst av meg om slektensopphav. Så primærkilder og en oversikt av slekstforskningen gjort så langt. Tilslutt noen idéer om hvordan å finne ut mer, kom gjerne med flere idéer!

 

Opphavet i Sverige

Ved slutten av den Store Nordiske krigen og fram til freden i Nystadt 1721 ble det klart at Sverige måtte ha ein flåte som kunne sloss nær kysten og i skjærgården. For å ta opp kampen med Russland sin nye galeiflåte som herja den svenske kysten. Den svenske orlogsflåten var ikke skapt for å kjempe i skjærgården. Tsar Peter den store hadde i sin tjeneste ein dalmatisk gresk sjømann, admiral greve Ivan Botsis som tidligare hadde tjent i den venesiske flåten og lært der å bygge galeiar. Ein rodde galeier som gjorde at ein til og med kunne angripe når det var vindstille. Så etter freden i Nystadt besluttet den svenske ledelsen at orlogsflåten skulle anskaffe eit antal galeier og bygge en galeiflåte. Galeiflåtta vart stasjonert på Skeppsholmen i Stockholm og eskadern kom at kalles Stockholms eskadern. Flåta vart etter kvart kjent som Arméns flotta eller Skärgårdsflottan og besto fra 1756 til 1826. Flåtten besto av mindre fartøyer som lett kunne navigere og kjempe i den svenske skjærgården, tilsvarande den norske flåtestyrken ofte kalt Roflotiljen. Ved kgl. forordning 18 oktober 1756 skaptes offisielt arméflotta og vart med det skilt fra örlogsflottan. Flåtens grunnlegger Augustin greve Ehrensvärd (1710-1772) sinn sønn oberadmiral Carl August greve Ehrensvärd (1745-1800) ble sjef fra 1784 til 1790 av flåten, som var utviklet med blant annet kunnskap fra liknede flåter i middelhavet. Gustaf 3 sin russiske krig brøt ut i 1788, ved krigens utbrudd var stamfaren Carl Petter ca. 22 år gammel. To år ut i krigen 1790 tar tidligere sjef for volontärkompaniet, oberstløytnant Johan Gustaf greve Lagerbielke (1745-1812) til Älvsjö over som sjef for Stockholmseskaderns.

 

Skeppsholm ble Sveriges orlogsbase da marinstaben flyttet ditt i 1634 fra det nærliggende gamle Skeppsholm som nå heter Blasieholmen. Men ikke lenge etter under den Skånske krigen 1675-1679 ble det besluttet å flytte orlogsbasen til nygrunnlagte Karlskrona i Blekinge for å sikre de nyervervede regionene i sør. Skeppsholm sine glansdager som marines hovedkvarter var over, men militær aktivitet endte ikke. Det er her Carl Petter dukker opp som volontær nr. 29 i premier majorens kompani ved Skeppsholm sin forsamling i Stockholm hvor flåten var stasjonert. Skeppsholm forsamling i Stockholm også kjent som Amiralitetsforsamlingen eller Holmkyrkans førs. Flottans forsamling var en ikke territorial militärförsamling. Her nøddøpes Christina Charlotta Schylander den 12. mai 1794 av jordmoren Johanna Berggren. Pastor ved flottan Natanael Larsson Lithander (1790-1808) konfirmerer tre dager senere dåpen av datter til Carl Petter Schylander og hans hustfru Catharina Pehrsdtr. Blant vitnene var oberstløytnant høyvelbårne herr Axel Otto greve Cronhielm (1751-1809) av Hakunge og løytnant Ekstedt. Christina Charlotta ble ikke så gammel hun døde alt 24 jul 1794 samme sted av slag.

 

Volontärerna var vervet manskap, dvs. fast ansatt. Dei vart og kalt “marinærer” og deires hovedoppgåve var å betjene sjø artilleriet. Perioden Carl Petter var “volantaire” var Finland og en sentral del av området Skærgårdsflottan skulle beskytte. Skærgårdsflottans største seier var slaget ved Svensksund i 1790 hvor en større russisk styrke vart overvunnen, men det var ikke nok for å stoppe Russland i å erobre hertugdømme Finland fra Sverige tilslutt i 1809. På denne tida var det Johan Gustaf greve Lagerbielke (1745-1812) til Ælvsjø som var øverstkommanderende fra 1790-1811. Carl Petter var omkring 30 år i 1795, noe som gjør det høgst sannsynlig at han hadde alt tjenestegjort i Gustav 3s russiske krig fra 1788-1790, han ville ha vært 24 år ved krigens utbrudd. Om det var tilfellet deltok nok han i slaget ved Svensksund i 1789. 

 

Carl Petter er igjen oppgitt som far på nytt neste år den 17. sep 1795 ved dåpen til sonen Carl Petter Sylander i Lövsta, Ed socken, Upplands Väsby, Stockholms len. Han er fortsatt volontæren ved Arméns flotta og hustrun Catharina Sylander er oppgitt å være 28-år. Fadderne er oberstløytnant greve Cronhielm, hans stemor Statsfruen, høyvelbårne grevinne fru Christina Cronhielm f. friherrinna Rålamb, fenrik herr Conrad Vilhelm Ankarcrona (1733-1809) til Runsa og Boserup og hans datter frøken Margreta Elisabeth Ankarcrona (1777-1838). Både Ankarcrona og Cronhielm hadde gods i området. 

 

Nasa sølverk

Carl Petter og Catharina kom antagelig rundt ca. 1800 til Norge fra "Nasa Seilfver Grufvor i Pitteå Lappmark, Ærjeplougs Sochn." Gruvene lå ved fjellet Nasa ca. 36 mil fra Piteå, ikkje langt fra grensa til Noreg. Det foregjekk ein viss trafikk mellom gruvane og Noreg, trolig pr. hestekløv. Nasaleden som denne ruten i dag kalles, gikk for det meste fra Piteå. Nasafjells silververk var ein sølvutvinning i Pite lappmark som pågjekk under to perioder, 1635–1659 og 1770–1810. Den første epoken kom til ende ved Karl 10s Gustavs andre danske krig, da lensherre av Nordlendene generalkommissær Preben von Ahnen sommaren 1657 oppretta Helgelandskompani under kaptein Adrian Jacobsen Falch (1597-1677), Senjaskompani og Saltenskompani under ham sjølv. I all stillheit samla ein styrke på ca. 112 mann i slutten av sommaren 1659. I august gjekk von Ahnen med sine menn over grensa til Silbojokk og brente ned kyrkja, hyttan og resten av anlegget som tilhørte gruvane ved Silbojokk. Så dro dei vidare til Nasafjell kor dei ødela så mykje dei kunne av gruvene og nærliggande anlegg. Etter dette lå gruvene nede til den andre epoken.

 

I 1769 skaffar landskamreraren i Væsterbottens len, Nils Bergstrøm i Umeå, en mutsedel for gruveflet på Nasafjellet til sammen med noen andre interesser. Eit selskap med 100 andeler vart stiftet i 1770 i Piteå. Bergsprivilegier bevilget den 17. februar 1774. Under mellomtiden hadde prøve brytning skjedd opp på Nasafjellet, med godt resultat. Hytta i Silbojokk skulle ikkje oppbygges på ny, i stede planlas det ein ny hytte ved bekken som går mellom sjøen Lárvvejávrre og selet Iraft i Laiselva, ein plass som fekk namnet Adolfstrøm. Under sommaren 1774 og 1775 bygges der ein hytta med to “smältugnar samt driv- og kalcinationsugnar". Dei første smelteforsøkane med malm fra Nasafjellet gjordes på høsten 1775. Som hyttemeister, senere bergsfogd, ansettes Carl Johansson Læstadius (1746-1832), som skulle bli far til Patrus og den kjente presten Lars Levi Læstadius. Ein ny malmfyndighet på treffest 1774 eit par mil sydøst for Nasafjell, på fjellet Skuortatjåkkå, den fekk namnet Gustafsfælt. Under 1775 bryts malm med godt resultat, men året derpå gjekk det dårligare. Malm brytning fortsetter i stede på Nasafjellet. Virksomheiten kom seg aldri heilt under den andre perioden ved Nasafjellet, avkastningen uteblev for investorene. Blant annet var transporten minst like problematisk som på 1600-tallet, såvel mellom gruvene og hyttane som mellom hyttane og kysten. Forvaltninga av bruket overtoks 1797 av notarien Fredrik Jonsson, ein mann med store planer men lita erfarenheit av sølvverk. Han fekk snart bruksfolket mot seg, og dei arbeidarane som hadde varte fastboande i Adolfstrøm trøttnet og flyttet der i fra. Gruvebrytningen bedrevs derfor i liten skala og hytteviksomheiten låg helt nede 1797-1800.

 

Høsten 1801 flyttet Fredrik Jonsson fra lappmarken og gjekk seinre konkurs. Hans rettigheitar i selskapet overførtes til ein av hans borgenärer, major Georg Bogislaus Mattiasson Staël von Holstein (1740-1814) i Stockholm. Han utførte stor insats for lappmarkens kolonistation og “uppodling”, men hadde ikkje framgong med å redde sølvverket. Sjølv med omfattende reperationer og ombyggningar i Adolfstrøm i ledning av f.d. geschwornern ved Dannemora gruvor, Leonard Horneman, forble sølvproduksjonen ubetydelig. Staël von Holstein vart meir gjeldsatt, og 1810 forlot han Adolfstrøm for at aldri mer komme tilbake. Dermed upphørte bergverksrørelsen på Nasafjellet og i Adolfstrøm fullstendig. Året 1821 brann hele hytte anlegget ned, uten boningshuset.

 

Med disse opplysningene har Harry Danielsen og en del andre sett muligheten for at de ikke kom fra Nasa men bare reiste via. Maiken Jakobsen fikk i 1993 utført personalkostnader av fagfolk ved Ramsele ForskarCentrum som ikke gav noken resultat i daværende tilgjengelig kilder. Kvifor dei kom til Noreg er ein gåte. Dette var turbulente år i Europa, Danmark-Norge og i Sverige, så å flytte utan videre fra Svergie via Nasafjell til Nesna og Dønnes i Norge var ikkje kvardagskost. Innvadring fra Sverige til Norge og visa versa er ikkje nytt, på annen halvdel av 1800-tallet flyttet 100 000 fra Sverige til Norge, hele tre firedeler av utenlandskødte i folketellingen 1900 var fra Sverige. Men dette var etter liberaliseringspolitikk som hadde løst tjenestetvangen, plikten for eiendomsløse til å ta arbeid, opphørte i Norge først 1854, og tradisjonen med å ta ny tjeneste kun om vår og høst vedvarte lengre. Passtvangen ble avviklet enda senere først i 1860.

 

Dr. Wayne Mitchell forteller at hans bestemor påstår at enten Carl eller Catherina kom fra en adelsfamilie og at de kom fra Russland. Hun påsto og at de hadde nødt til å rømme landet og når de kom til grense kryssningen mellom Sverige og Norge at de bestikket grensevaktene med juveler. Harald Bertrand Eckhold fra Kragerø fortalte i 1988 at hans svigermor Åsta Marie Isaksen (1898-1974) tippoldebarn av Carl Petter senior fortalte ham i 1956 at Carl Petter Sjølander kom til Norge med en liten kiste full av juveler. Og at Carl Petter hadde sakt «Ingen skal få vite hvem min mor er.». At Sylander familien hadde noe adelig opphav er nok veldig lite sannsynlig, men at de kom til Norge i form av at de flydde fra noe er en mulighet. Det finnes riktignok en slekt med navnelikhet fra Kalmar, hvor en gren ble adlet 10. juni 1812 med matrikkelnummer 2225. Slekten starter muligens med korporal Sven Christoffersson og Catharina Strømsten som antas å være foreldrene til Jonas Sylvander, født omkring 1700. Han giftet seg på 1730-talet med Sara Anna Hallenberg (1711-1785 i Målilla), datter av lensmann Gabriel Hallenberg og Maria Ljungstrøm (-1774 i Ljungby). Jonas og Sara Anna sin sønn Johan Gabriel S. (1767-1833) i Stockholm giftet seg med første gang med Eva Elisabet Molin (1738-1776). De fikk først datteren Anna Britta Sylvander (1762-1844) gift med skipsklareraren Clas Johan Zander. Og så sønnen Josua Sylvander. Intressant nok gifter Josua seg for tredje gang med grevinne Lovisa Gustava Ottiliana Cronhielm af Hakunge (1788-1842), datter av tidligere navnte greve Cronhielm og hans kone friherrinnan Amalia Fredrika Carlsdtr. Pechlin von Løwenbach (1867-1824).

 

 

Catharinas opphav.

 

En mulig person som kan være identisk, med Catharina Pehrsdotter Schillander men meget usikker, er Katharina Olofsdotter fødd 7. april 1757 i Arjeplog, datter av Olof Mårtenson “Nybyggare, expeditionslänsman och snickare i Sakkavare, Arjeplog” født ca. 1728 og død den 19 Mars 1786 og hans kone Karin "Caisa" Persdotter født den 1731 og døde den 15 november 1792 også i Sakkavare, Arjeplog. Olof Mårtensson og Karin Persdotter giftet seg i Arjeplog den 11 April 1757. Karin Persdotter var datteren av Per/Pehr Larsson og Karin Olofsdotter Laestander fødselsår er meget usikkert men trolig omkring 1710. Ved tinget i Arjeplog den 30. januar 1731 der faren Olof Laestander steller "kyrkoherde" Sjul Granbergs dreng Per Larsson infor retten, Karin er oppgitt å være 24 år gammel men året etter, ved tinget 26. februar 1732, noteres hun å være 19 år gammel. Etter Karin O. Laestanders død i 1739 adopteres Karin Persdotter av sin morbror Petter Olofsson Laestander. Denne Katharina Olofsdotter flyttet fra Arjeplog rundt 1780 da en av foreldrene døde, dette må isåfall være faren Pehr Larsson, siden moren Karin O. Leastander skal ha død i 1739. Adoptivforeldrene altså hennes onkel Petter O. Leastander og hans kone Margareta Svedberg kan det ikke være, siden de døde senere enn det. Nasafjell er ikke langt unna Arjeplog. Og spesielt med tanke på Catharina oppgir to patronymer i løpet av livet sitt, både Persdatter og Olsdatter, som stemmer overens med den mulige bruken av patronymer om hun egentlig ikke ønsket å assosiere seg med sin biologiske far, noe man kan tenke er tilfellet om leser mellom linjene. Men igjen dette er spekulering!

 

Første definitive sporet av Carl Petter i Norge er på Dønnes herregård under folketelling i 1801. Carl Petter Schillander er her oppført som første tjener av fem etter en visiterende kjøpmann Berg. Videre er det foruten herrskapet på gården, en lappfinsk forstergutt, åtte tjeneste piker og en enke "i huset af charite". Herrskapet i huset er enken etter oberstløytnant Isach Jørgen Coldevin (1724-1793) husmoder Maria Anna Emahus Tønder (1731-1802) og deres sønn og arving krigsråd Hans Emahus Tønder Coldevin (1754-1835). Datter Else Maria Coldevin (1753-). Og i "huset af charite" enkenfru Anna Cathrine Tobine Sommer (1725-1811) søster av Isach Jørgen. Den samme folketellingen er Catharina Pedersdtr. Schillander med barnene Carl Petter og Caroline oppgitt som losjerende hos en husmannsplassen Slåttvik ikke langt fra Dønnes hos husmannsfamilien Gabriel Andersen (1752-1813) og hans tredje hustru Aleth Sophia Johansdtr. (1764-). Om Carl Petter forble tjener lenge hos Coldevin familien er usikkert. Men i 1803 fikk de sønnen Isak Jørgen Dass Siølander, døpt i Lurøy kirke oppkalt etter herrene på Dønnes og Lurøy. Det er Isach Jørgen sin eldste datter Stinchen Catharina Coldevin (1752-1845) og hennes ektemann skipper og handelsmann Christen Dass (1743-1791) som eier Lurøygården. Deres sønn Isach Jørgen Coldevin Dass (1772-1836) er blant fadderene ved Isach Jørgen Dass Siølander sin dåp.

 

Det er under Lurøy godset vi finner Carl Petter og Catharina som husmannsfolk på Svinøya, ikke lenge etter rundt 1805 innfant de seg på bruket Aspenes en del av kirkegodset. På en eller annen måte måtte eierne av Lurøygården ha fått et visst tak på gården i Aspenes, for som nevnt Johan det i 1808 at Aspenes ”bruges under Lurøen”. Her kommer sønnen Johan Wilhelm Siølander til verden samme året, fadderne er Edvart Mickelborg, Hans?, Cornelia Flor Strøm (1773-1860) g. Dass av Lurøy. Juli 1808 blir datteren Anna Sophia Schiølander døpt fadderen er blant andre Stinchen Catharina Coldevin (1752-1845) g. Dass. Ved Napoleonskrigene ble det innført allmenn verneplikt i Nord-Norge og ført mannskapsruller her er Carl Petter oppført med Stockholm som fødested i 1809 og 1811 (mikrofilm NT195). I følge Mannskapsruller 1809 bor familien på Solvær allerede, men fikk først i 1816 leieavtale på gården Moflag. En liten digresjon, hvor komisk er ikke navnet Stinchen Dass i dag.

 

Moflag

I 1815 var Moflagetgård ledig. Carl Petter og Catharina må ha vært bra sikkert med den ærverdige husfruen Dass siden hun ønsket dem som leilendinger på Moflaget. Husfruen Dass eigde Sør-Solvær inkl. Moflaget fram til 1825. Dette var arvegods fra Dønnes og ikke originalt en del av Lurøygården. I flg. matrikkelen overtar Carl Petter og Catharina bygselen på hele Moflaget i 1816. Dette ser vi av skylda som oppgis å være 2 - 15. Mens tidligere leilendinger hadde 1 - 7 1/2, altså halve. De forrige leiledingene, nr. 3 og 7 nevnes ikke mer i matriklene. To år senere  i 10 oktober 1817 gifter den første av barna seg Karl Petter Schiølander seg med Maren Hansdtr. Slåtterøy. Og ikke lenge etter på Solvær i 1818 kommer det første barnebarnet Katrina Margrethe Sckelander, hun blir dessverre og det første barnebarnet til å omkomme når hun alt dør året etter.

 

Men alt i 1823 omkommer sannsynligvis Carl Petter når han blir borte på sjøen den 28 april 1823 i en alder av ca. 58 år. Johan Wilhelm tar over Moflaggården i 1823 etter faren, brødrene Isak Jørgen Dass og Johan Wilhelm er da henholdsvis 20 og 18 år gamle. Carl Petter altså den eldste sønnen til Carl Petter og Catharina var alt gift i Sør-Solvær. Så sent som i 1838 er det "Carl P. Sjølanders enke" som er oppført i matrikkelen. Da var hun en eldre dame på rundt de 80. Men tøylene later det til at hun holder i ennå, selv om det selvsagt er sønnene som driver, Isak er ennå gammelunkar, mens Johan Wilhelm gifter seg i 1832 med Anne Birgitte Paulsdtr. (1809-1886).

 

Ved folketellingen 1865 bor det 13 personer i husholdningen til Johan Wilhelm og Anne Birgitte. Foruten dem selv og deres ugifte barn, Nikolai Johan og Caroline Fredrikke, blir brorsønnen Carl Andreas Carlsen på Sør-Solvær sin sønn Nikolai Johan Carlsen (1854-1917) oppfostret hos dem. Så bor Gjertrud Oline (1836-1917) med sin mann husmann Christian Mathias Christoffersen (1832-1922) og deres sønn Johan Wilhelm Nikolai Christiansen (1861-1953). Og endelig Petrine Johansdtr. og med sin mann husmann Christian Michael Jørgensen (1837-1919) og deres sønn Jens Jørgen Olai Christiansen (1861-1953), også på fem år. Og i tillegg bor Karoline Marie Jørgensdatter (1851-), Christian Michael 15 årige søster hos broren og endelig tjenestepiken Olava Johanne Jørgensdatter (1841-1937), som også er hans søster. Og trolig tar Christian Mathias og Gjertrud Oline over Moflaggården i 1867 når Johan Wilhelm dør. I hvert fall har Anne Birgitte gitt fra seg styret og tatt kår ved folketellingen i 1875.

 

• 12. mai 1794. Dåp av Christina Charlotta Schylander (1794-1794). Faddere: Axel Otto greve Cronhielm (1751-1809) av Hakunge, Axel Abraham Ekstedt (1766-1834) og Natanael Larsson Lithander (1790-1808). Det var i 2012 C. Bingfors fant dette gjennombruddet, den første kilden av slekten i Svergie.
  
  ”Skeppsholms församling i Stockholm - 1794 Maj 12/Dito(21) - Christina Charlotta.  - Vol. no 29 Prem. Maj. Comp. Carl Peter Schylander, dess hustru Cathar. Pehrsdotter. Öfversteleutnanten Grefve Axel Cronhjelm. Leutnant Ekstedt. Pastorskan Lithander Demoiselle Nöddopet af Barnmorskan Johanna Berggren confirmerades d:15 af ord. Bat: Past: Lithander.". CI:3 (1787-1834) Bild 92 / sid 175 (AID: v89892.b92.s175, NAD: SE/SSA/0014).  Link.
• 24 jul 1794. Død og begravelse av Christina Charlotta Sylander (1794-1794).
  
  "Dito (24. July) dog Vol. vid Prem. Major: Compni: no. 29. Carl P. Sylanders Dotter Charlotta af slag 10. Vekor g?: begr. af Past: Lithander.". Skeppsholms kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/0014/F I/1 (1749-1805), bildid: C0055390_00124. Link.
• 19. sep 1795. Dåp Carl Petter Sylander. Faddere: Axel Otto greve Cronhielm (1751-1809) av Hakunge, hans stemor fru Christina friherrinne Rålamb gift grevinne Cronhielm, Conrad Vilhelm Ankarcrona (1733-1809) til Runsa og hans datter frøken Margreta Elisabeth Ankarcrona (1777-1838).
  
  "Stockholms län. Eds socken, Löfsta - Soffia - Carl Petter - född d.17 döpt d.19 September. Volontairen vid Armeens flotta Carl Petter Sylander, Hust. Catharina Sylander 28 år kyrktogs d. 3 octob. Vittnen Öfverste Leutnanten Högvälborne Grefvej Hr Axel Otto Cronhjelm. Statsfrun Högvälborna Grefvinna fru Christina Cronhjelm född Rålamb. Fendricken Herr Conrad Ankarcrona fröken Margreta Elisabeth Ankarcrona.”. Ed CI:2 (1745-1803) Bild 102 / sid 195 (AID: v94391.b102.s195, NAD: SE/SSA/1497. Link.
• 1801. Folketelling. Førstetjener Carl Petter Schillander på Dønnes gård.
  "Næsne og Dønnæs sogn, Dønnes. Beboere: 001 Enke 1te gang Oberst lieutenant-inde og beboer dønnes herregaard Husmoder Maria Anna Emahus 70-år 002 Hendes børn Krigs raad Hans Emahus Tønder Coldevin 47-år Ugift. 003 Hendes børn Else Maria Coldevin 47-år. Ugift. 004 I huset af charite Cathrina Tobina Coldevin 76-år Enke 1te gang. 005 I visite Kjøbmand Anders Berg Alder 29-år Ugift. 006 Tjenere Carl Petter Schillander  37-år Gift 1te gang. 007 Tjenere Nils Nilssen 43-år Gift 1te gang. 008 Tjenere Arne Nilssen 22-år Ugfit. 009 Tjener Ole Danielssen 23-år Ugift. 010 Tjener Jacob Ingebrightssen 28-år Ugift. 011 Foster barn Anders Adamssen 16-år Ugift Lapfind. 013 Tjeneste piger Martha Eliædatter 33-år Ugift. 014 Tjeneste piger Karen Pedersdatter 28-år Ugift. 015 Tjeneste piger Inger Henrichsdatter 26-år Ugfit. 016 Tjeneste piger Anne Jacobsdatter 29-år Ugift. 017 Tjeneste piger Marith Olsdatter 52-år Ugift. 018 Tjeneste piger Else Ellevsdatter 27-år Ugift. 019 Tjeneste piger Hanna Olava Pedersdatter 18-år Ugift. 020 Tjeneste piger Berith Pedersdatter 18-år Ugift. 021 I huset af charite Soffia Christoffersdatter 96-år Enke 1st gang.". Folketelling 1801 for 1828P Nesna prestegjeld. Permanent sidelenke. Permanent bildelenke.
• 1801. Folketelling. Losjerende Cathrina Pedersdtr. Schillander på Slåttevik gård. «Næsne og Dønnæs sogn, Slaattevigen. Huusmand med jord Gabriel Anderssen alder 28 Sivilstand gift 3d gang. Og hans kone Aleth Jansdatter alder 34 sivilstand 1te ægteskab. Og deres barn Gjertrue Pernilla Gabrielsdatter alder 6 sivilstand Ugift. Logerende (losjerende, hørende til familien, ikke nødvendigvis slektning) Cathrina Pedersdatter Schillander alder 37, sivilstand Gift 1te gang "Er svendsk og ernærer sig med haandarbeyd" hennes barn Carl Petter Schillander alder 6 sivilstand Ugift og Caroline Schillander alder 1 sivilstand Ugift.». Folketelling 1801 for 1828P Nesna prestegjeld.
• 1803. Dåp: Isach Dass Siølander. Lurøy Ministerialbok s. 147. "Døbt:?13? 15: Født(døbt?): Petter Siølanders, son navn Isach Dass. Test. tj (?Tjenesteytende?) Kone, Isach Dassxxxx. Xinh angell, Adelus monsen Lurøen, Elen Hansdtr. xxx. Arxxx  ". SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/839/L0563Ministerialbok nr. 839A01 /1, 1767-1824, s. 147-148. Permanent sidelenke. Permanent bildelenke.
• 1805. Dåp. Johan Wilhelm Carlsen Siølander. Lurøy Ministerialbok s. 152. Fadderen: Edvard Hansen Mikkelborg (1763-1822), Hans xxxxx, Cornelia Flor Strøm (1773-1860) g. Dass. "Døpt Dca 14ta p. Tr. Døbs Carl Siølander  søn navn Johan Wilhelm Test j (?Tjenesteytende?) aars. Edvard Mickelborg, Hans Wxxxxxx Kaars, Cornelia Dass. xxxx, Siølander xxx.". Ministerialbok for Lurøy prestegjeld, Lurøy sokn 1767-1824 (1834P). Side 152.  Permanent sidelenke. Permanent bildelenke.
• 8 ?6 1808. Dåp: Anna Sophia Schiølander: Lurøy Ministerialbok. s. 158. Dåp. Ana Sophia Schiølander. Faddere: Stinchen Catharina Coldevin (1752-1845) gift Dass. "Født x.x. 8. døtøpt. Carl Skiølanders, datter Navn Anna Sophia: Test: Stinchen Dass, Hans Lurøen, Per Riisvehr, Peter Riisvehr, Niels Klippingvog. xxxxx. Carl Schiølanders grk og Peder Konsviigs grk?" SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/839/L0563Ministerialbok nr. 839A01 /1, 1767-1824, s. 157-158. Permanent sidelenke. Permanent bildelenke.
• 1809. Mannskapsruller: "1809          43        Bosted: ?Solvær?. Fødested: Stockholm". Mannskapsruller (mikrofilm NT195.).

   

   
• 1811. Mannskapsruller: "1811          45         Stockholm". Mannskapsruller (mikrofilm NT195.).
• 1813. Mannskapsruller: "1813          47              --". Mannskapsruller (mikrofilm NT195.).
• 2 feb 1823. Lurøy Ministerialbok s. 215-216. Fadder ved dåp: Karoline Sjølander. Ministerialbok s. 215-216. Fadder i dåp: Karoline Sjølander. "No. 4 2de februar? dåp Andreas Johan Nicolaisen. Fadder no. 5. Karoline Sjølander Moeflaget.". SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/839/L0563Ministerialbok nr. 839A01 /1, 1767-1824, s. 215-216. Permanent sidelenke. Permanent bildel enke.
• 28. apr 1823. Ministerialbok s. 231-232. Dødsfall. Gårdbruker Carl Petter Sjølander. "1829 Lurøe No. 6. Dødsdagen: 28de April. Begravelse dagen: 3die Juli. Døde: gardbruger Carl Petter Sjølander. Moflaget Døde og begravede. Alder 58. Anmerkning: Blev borte paa søen.". Nordland fylke, Lurøy i Lurøy, Ministerialbok nr. 839A01 /1 (1767-1824), Annen liste 1823, side 231-232. Permanent sidelenke. Permanent bildelenke.
• 4. Jul 1823. Klokkerbok s. 190. Begravelse: Carl Petter Sylander. "No 8. Dødsdagen 28 April 1823. Begravelse Dagen 3 Juli 1823. Den Dødes For og Til Navn Carl Petter Sylander. Stand og Haandtering og Dødssted: Gaard Bruger paa Moflaget Døde og begravede. Alder 58.". Nordland fylke, Lurøy i Lurøy, Klokkerbok nr. 839C01 (1820-1840), Døde og begravede 1823-1826, side 190-191. Permanent sidelenke. Permanent bildelenke.
• 20. aug 1823. Skifte etter Carl Schjolander. "1823 den 20de Augusti indfandt jeg mig paa Gaarden Sør Solvæhr i Lurøe Fjerding for at registrere efter afdøde Gaardmand Carl Schjolander for Regtighed for hans efterlevende Enke Catharine Pedersdatter og deres ægte. Børn med Navn: 
  1. Sønnen Carl Carlsen gift og Boer paa Bemeldte Solvæhr 
  2. -"- Isak Carlsen 20 Aar gl. 
  3. -"- Johan Carlsen 18 Aar gl. 
  4. Datteren Carolina Carlsdatter 23 Aar gl. ugift .
  Disse paa den ene og Stervboets Creditorer paa den anden Side.  Ved Forretningen var tilstæde Hans Johnsen Aas og Lars Mikkelsen ibid. som vurderede de efterskrevne Effecter: Ovn i Dagligstuen, Do. i Lillestuen, l.gryde No. 1,2, stor Do. med Kroger, ny Skjerring, gl. Do., Brødjern Hammer No. 1,2, Bil(øxe?), Hug(øx?), Par Ploug Høvler(?), Strok Høvvel No. 1,2,3, Simshøvler, Stakhøvvel(?), Par Glas(?)ønger, G? Høvvel, Skougsaug, Bandhage(!), Jernbismer, Jernstøer(?), Slibesteen, Bedervet Slag Kahr(?), Stoel No.1,2, Malketroug, store Budter, smaae Do., ny Kiste uden Laas, Kistne No. 1,2,3 Holke No. 1,2,3, Skab, Vandbøtte, Høvvelbænk med Skruv 1 Strrt Sylvfad, 1 lidet Do.,1 ny ? Grantønde, 1 gl. Do., 1 blaae Klæddestrøie, 1 graae Vadmeels Do., 1 graae Langboxe, 1 Skindfeeld med Linklæde, 1 Do. No. 1, 2, 3, 1 Koe kl. (kalt) Guldfjær, Guldkind, Kronborg, Riiseliin, 1 qvige kl. Fagerroes, 1 Do. Paass..liin?, 1 Oxekalv, 1 Ko(?)qvigekalv, 10 voxne souve, 3 Jømmersouve, 1 Hest 2 Aar gl., 2 Tønder Ryg, 1 Lofodgarn No. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 1/4 Deel i 1 Søkkenod, 1 tyk Tougskald(?), 1 Dybsagn med Steen, 1 Sildegarn No. 1, 2, 3, 4, 1 stor Skindstak, 1 mindre Do., 1 Skindboxe, osv. som før..»". Nordland fylke, Helgeland sorenskriveri, Skifteprotokoll 36 (3A 0091), 1823-1833, oppb: Statsarkivet i Trondheim. Merknader: Med register. Uryddig kronologi. Permanent sidelenke. Permanent bildelenke.
• 27 nov 1823. Lurøy Ministerialbok s. 213-214. Dåp: Carl Andreas Carlsen Sjølander.
  "No. 3 27de November 1823 Carl Andreas xxxxx 16de Meai xxxxx.... 27de November 1823 i xxxx 8de August xxx xxxx. gaardbruger Carl Sjølander. xxxx Maren Hansdatter. gaardbruger Johan Andersen xxxx xx xxxx...". SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/839/L0563Ministerialbok nr. 839A01 /1, 1767-1824, s. 213-214. Permanent sidelenke. Permanent bildelenke.
• 6. mai 1824. Lurøy Ministerialbok s. 23. Dåp Karen Marie Carlsdatter Sjølander.
  "No. 3. Den opgivene Fødels=Datum. 26de Januar. Daabs Datum. 6te Mai. Barnets fulde Navn. Karen Marie. Om ægte eller uægte født. Ægte. Dets Forældres fulde Navn, borgerlige Stilling og Opholdsted. Gaardbruger Carl Sjølander Carlsen Sør Solvær & hustruen Maren Johanne Hansdatter. Faddernes Navn. Christopher Pedersen Svenningen, Jørgen Mortensen Nord Solvær, Mariane Nilsdatter Svenningen, Karen Mxxxx  L?datter Sør Solvær, Anne Mortensdatter Nord Solvær. Om og af hvem hjemmedobt. ikke xxxx.". SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/839/L0565Ministerialbok nr. 839A02, 1825-1862, s. 23. Permanent sidelenke. Permanent bildelenke.
• 16. mai 1824. Lurøy Klokkerbok s. 36-37. Dåp Kal Andreass Kalsen Sylander.
  "No. 5. 1823. Barnets fulde Navn: Kal Andreass. Daabs Datum enten i kirken eller hjemme: xxx. Forældrenes Navn, Stand, haandtering og Boepæl: Kal Sylander og Maren Hansdatter xxx. Fadderens Navn, Stand og Opholdsted: xxx.". SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/839/L0571Klokkerbok nr. 839C01, 1820-1840, s. 36-37. Permanent sidelenke. Permanent bildelenke.
• 21. jul 1824. Lurøy Ministerialbok  s. 217-218. Fadder ved dåp: Carl Sjølander.
  "No. 10. 21de juli. dåp Dorthea Helene. xxx 3de October fødest af Lars xxx Hansen 21de Juli. Gaardbruger Johannes Hansen Houeland & hustruen ?Meichen Larsdatter. Fadder: Carl Sjølander Solvær, Lars ?Markusen Houeland, Maren Hansdatter Solvær, Anne Jacobsdatter Kajrt?, Mali Olsdatter Lurøe." .SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/839/L0563Ministerialbok nr. 839A01 /1, 1767-1824, s. 217-218. Permanent sidelenke. Permanent bildelenke. 
• 1. mai 1830. Dåp: Johan Andreas Johansen Sjølander. Lurøy Ministerialbok s.21.
  "No. 2 xxx. 12te Febr. 1ste Mai. Johan Andreas. uægte. Ungkarl Johan Wilhelm Sjølander Moeflaget og Pigen Anne Paulsdatter.". SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/839/L0565Ministerialbok nr. 839A02, 1825-1862, s. 21. Permanent sidelenke. Permanent bildelenke.
• 13. okt 1832. Vielse: Johan Wilhelm Carlsen Sjølander. Lurøy Ministerialbok s. 378.
  “Lurøe 1832. No. 7. Vielsesdag: 13 de Oktober. Brudgommens Navn og Stand, Ungkarl Johan Wilhelm Sjølander. Brudgommens Føde= og Opholdsted: Aspneset, Moflaget. År, 28. Brudgommens Faders Navn, Carl Petter Sjølander. Brudens Navn ???? fröken? Anne Birgitte Paulsdatter. Brudens Fødested: Lunderøen. År, 24. Brudens Faders Navn, Paul Ebbesen.”. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/839/L0566Ministerialbok nr. 839A03, 1825-1862, s. 378. Permanent sidelenke. Permanent bildelenke.
• 14. okt 1832. Vielse: Caroline Fredrikke Carlsdatter Sjølander. Lurøy Ministerialbok s. 378. "Lurøe 1832.  No. 9. Vielsesdag 14de october. Brudgommens Navn og Stand. Ungkarl Ole Christian Larsen og Brudens navn og Stand pigen Caroline Fredrikke Sjølander. Brudgommens Føde- og Opholdsted. Lovunden Moeflaget. Brudens Fødested. Nasa Brug i Westerboten i Sverrig. De Biedes Alder brud 29 og brudgom 30. Brudgommens Farders Navn. Lars Andersen. Brudens Fares Navn. Carl Petter Sjølander.". Nordland fylke, Lurøy, Ministerialbok nr. 839A03 (1825-1862), Ekteviede 1833, side 378. Permanent sidelenke.  Permanent bildelenke.

 

OSV....... Etter slekten er meget stor og vel dokumentert og lett å finne på Digitalarkivet. Jeg har stor liste med kilder for etterslekt og, om dette skulle være av interesse er det bare å sende meg en melding.

 

Slektsforskningen gjort så langt

 

• 1993 fikk Maiken Jacobsen utført personalkostnader av slektsforsker Anna Larsson ved Ramsele ForskarCentrum. Larsson gikk gjennom födelsböcker i Arjeplogs socken årene runt 1758 og 1765, samt vigsler uten resultat. Födelsböcker for 1793 og 1802 savnes riktignok. Husförhörslängderna for församlingen mellom årene 1740-1772 og 1772-1826 gav heller ingen resultat. En brann i 1847 ødelagte en del kirkebøker. Arjelpogs socken hørte tidligere på 1700-tallet til Silbojokk socken men overførtes senere til Arjelpogs. Ikke heller Silbojokk finnes det materiel igjen enn noen födelseböcker fra starten av 1700-tallet. Men Larsson fant en Catharina fødd 07. apr 1759 datter av Olof Mårtensson fødd 1732 og Cajsa Persdotter Lestander fødd 1731. Det sto det og at Catharina flyttet ifra församlingen i 1780. Søk ble og foretatt i grannförsamlingarna Sorsele, Jokkmokk og Arvidsjaur etter evt. vigsel og barnefødsler uten resultat. Larsson konkluderer så med at om Carl Petter jobbet ved Nasafjälls gruva så kan ha kommet langt ifra. Send melding om PDF med svaret ønskes.

 

• Danielsen, Harry: Solværøyan øyene og folket. Del 1 : Folket. Utg. av Lokalutvalget for Moflag Krets. Mosjøen 1996. S. 108-, S. 152- og S. 267- (Link)

 

• 1996 Newsgroups: soc.genealogy.nordic (ikke lenger opp, men innholdet er sittert på flere av de andre trådene.) 2. sep 1996 Google Newsgroups: soc.genealogy.nordic. Article 4832 etterspør dr. Wayne Mitchell opplysninger om slekten Sjølander. Han mener veldig sterkt at det er tydelig at familien Sjølander flyktet Svergie sent på 1700-tallet til Norge. Og at Catharina forandret bruken av patronymer fra Persdtr. til Olsdtr. for å skjule seg. Han henviser til folketellingen, mannskapsrullene og skifte. Skifte er nok meget feil transkribert "1 copper Raadmands-Sigel, 2 golden 'fathers' rings, 2 golden rings with 'Sigel'.". Han gjenforteller og at hans bestemor påsto "enten Carl eller hans kone Catharina kom fra en adelig familie og at de kom fra Russland. Hun sa og at de hadde flyktet fra landet og ved grense kryssingen fra Svergie til Norge hadde de bestikket vaktene med juveler.". Han har videre hatt kontakt med en ikke navngitt lokal historiker (Harry Danielsen?) som ikke kjente til påstanden om adelshærkomst, men som sier de kommer fra Näsa. Han skriver så at Geir Vatne sier det samme og at det var tre brødre som flyktet. Videre påstår han at en Harald Bertrand Eckholdt d. y. (1918-1994) fra Kragerø g. m. Erla Johanna Kristiansen (1929-2015) datter av Chr. Mathias Bang Hansen (1854-1900) og Åsta Marie Carldstr. Lunderøy (1898-1990) som begge var agnatiske etterkommere av Carl Petter. Sa i 1988 at hans svigermor Åsta Marie fortalte ham i 1956 at familien Sjølander kom til Norge med en liten kiste fult av juveler. Og at Carl Petter sa "Ingen skal fa vite hvem min mor er".  Nå døde C.P. 75-år før hennes fødsel og Catharina 56-år, og var henns oldeforeldre og hennes mann Chr. Mathias Bang sine tipoldreforeldre.
   

• 1999 forum.rotter.se tråd: Sjölander (Link). 1999 starter Kjell-Erik Andal en tråd Sjölander på Rötter sitt Anbytarforum. Og får raskt svar av Geir Vatne, som året etter starter en tråd på Arkivverket sitt forum. Hvor Vatne lurer på det samme som Larsson om Catharina kan være datter av Olof Mårtenson og Caisa Persdtr. Lestander, men legger til at 1780 året kilden sier hun flytter er samme året som en av foreldrene dør. Videre opprettes flere tråder på Anbytarforumet under Schillander av Vatne som får et oppsummerende svar av Andal "Carl Petter er en nøtt, vet ikke hvor han stammer fra, men tror han er født i Stockholm.". Vatne starter og en tråd om Lestander hvor en Yvonne Kron henviser til Leif A. Bostrøm sine slektside. Den Catharina som Larsson fant er ifølge Boström som oppgir kun kildene Piteanor og Constantinus Lindfors var Katarina Olofsdtr. f. 7 apr 1759 (Bostrøm sin kilde Piteanor 2000) og utfyttet 1780 (Bostrøm sin kilde Constantinus Lindfors). Hun var datter av tidligere omtalte Olof Mårtenson (ca.1728-) og Karin Persdtr. (1731-15 nov 1792). Denne Lindfors kilden sier så at Karin Persdtr. etter moren sin død i 1739 adopteres av  sin morborder Petter Olofsson Laestander (f. 1712-11 apr - 1792 Bougt, Arjeplog) og hans husfru gift 25. mar 1740 i Arjeplog (Piteanor 2000) Margareta Svedberg (1708-22 jun 1789 i Buogt, Arjeplog) de hadde ingen barn. (Constantinus Lindfors). De giftet seg 11 apr 1757 Arjeplog (Piteanor 2000). Boström skriver "Nybyggare, expeditionslänsman och snickare i Sakkavare, Arjeplog.". Moderen var Karin Olofsdtr. Lestander omkring 1710 "Karin Lestanders födelseår är högst osäkert! Vid tinget i Arjeplog 1731-01-30, där fadern Olof Lestander ställer kyrkoherde Sjul Granbergs dräng Per Larsson inför rätta, sägs Karin vara 24 år gammal men året därpå, vid tinget 1732-01-26, noteras hon vara 19 år gammal. (Constantinus Lindfors) Utom äktenskap med Per Larsson. Same.".
   

 

• 2000 Rötter Anbytarforum - Ämne: Laestander / Lestander. Kilde: Link.

 

• 2000 forum.rotter.se tråd: Schillander (Link) I 2002 starter Carl-Otto Seljelid en debatt tråd på Arkivverkets forum. Kildene som kommer frem av debatten er igjen (FT 1801), Olle Elm sjekker Disbyt for navnet Schillander og finner Eric W. Schillander (1784-1837) i Kung Karl socken, Västmanlands län og Eric Schillander i Lindesbergs socken, Ørebro län død 1837. I Familysearch finner Carl Axel Schillander f. 8. mar 1889 i Örebro med foreldrene, Carl Rudolf Schillander og Sophia Zinn. Knut Bryn forteller at han har sjekket lister over ansatte ved Nasa sølvgruver uten hell " jeg undersøkte en gang noen lister over ansatte ved Nasa Sølvgruver for den aktuelle tiden, men uten resultat". Han påstår og noe feil at Schillander/Sjølander er typisk soldat navn. Andal gjentar dr. Mitchell sine påstander. Andreas Snildal og Elm korrigerer så Bryn sin påstand om at det er et typisk soldatnavn. Elm henviser til blant annet matriklar for Østergøtlands regemente til fots. Der opptrer endelsen -ander for underoffiserer alt i 1695 og for offiserer i 1734. Han trekker og frem at Schillander i 1801 er tjener på Dønnes et høyerestandshushåll, at det da er tenkbart at Schillander hadde en høyere betjent tjeneste. Bryn informerer om at mannskapsrullene dokumenterer at Schillander var født i Stockholm (mikrofilm NT195.). Seljelid siterer så et svar på en henvendelse om Schillander til den Genealogiska Föreningen "Hej, Tyvärr, utredningen om Schillander i vårt arkiv börjar med en komminister Eric Schillander, f 1764 i Lindesberg, Västmanland. Sedan följer hans barn, födda i början av 1800-talet. Det står ingenting om var Eric Schillander kom ifrån eller föräldrar/syskon till honom. Med vänlig hälsning Helena Nordbäck". Bryn nevner så en Carl Magnus Sjølander i kirkeboka for Bakke kirke, Trondheim fra 1809.

 

 

• 2011 Slekt og Data tråd: Carl Petter Schillander (Link) I 2011 tar jeg opp tråden med et innlegg på DIS-Norge Slektsforum. Og i 2012 belyser Chris Bingefors nye kilder (Skeppsholm CI:3 (1787-1834) Bild 92 / sid 175 (AID: v89892.b92.s175, NAD: SE/SSA/0014)). Bingefors transkriberer følgende "12 maj 1794 föds Christina Charlotta i Skeppsholms församling i Stockholm. Fadern är volontären nr 29 i Premiärmajorens kompani, Carl Petter Schylander och hans hustru Catharina Pehrsdotter. Bland vittnena: Överstelöjtnant Axel Cronhielm och Löjtnant Ekstedt. Det bör ju vara rätt familj. Nu gäller det bara att finna Premiärmajorens kompani och rullorna för det. Det bör vara Arméns flotta som låg på Skeppsholm då, tyvärr finns ingen mönsterulla för 1794.". og d CI:2 (1745-1803) Bild 102 / sid 195 (AID: v94391.b102.s195, NAD: SE/SSA/1497) Bingefors transkriberer "17 september 1795 föds Carl Petter på Lövsta i Ed socken, Stockholms län. Föräldrar: Volontären vid Arméns flotta Carl Petter Sylander(!) och hustrun Catharina Sylander 28 år. Vittnen bland annat: Överstelöjtnanten högvälborne greve Axel Cronhielm, Statsfrun, högvälborna grevinnan Christina Cronhielm född Rålamb.". Bingefors påpeker at Løvsta tilhører Cronhielm, men at han ikke finner Sylander/Schylander der, og at man burde kontrollere Krigsarkivet for å finne Sylander sin fødselsplass.

 

• Bang, Rune: Artikler fra Lurøybøkene 2012. Gården Aspenes på Aldra- "En stenig og ringe plads uden herligheder". "CA. 1805  –  1808 Kort tid etter hundreårskiftet kom en familie flyttende til Lurøy, fra Nasa gruver i Sverige. Det var Carl Petter Schølander (f.ca. 1765 i Stockholm) med sin kone Cathrina Olsdatter og sin mindreårige sønn Carl Petter (f. 1793). Først bodde de på Svinøya under Lurøy, men rundt 1805 innfant de seg på bruket Aspenes. Her på plassen får de så barna Johan Wilhelm i året 1805 og Anna Sophia i 1808. Forholdet rundt dette leieforhold kan imidlertid ikke ha gått helt riktig for seg, for gården er i skattelistene oppgitt som ”øde”, altså uten leietaker. Av fadderne på barna ser vi at familien hadde et godt forhold til familien i Lurøygården, som også var eiere av Svinøya hvor de først bodde. På en eller annen måte måtte eierne av Lurøygården ha fått et visst tak på gården i Aspenes, for som nevnt heter det i 1808 at Aspenes ”bruges under Lurøen”. De var likevel ikke eiere, for den var fortsatt kirkegods under Lurøy kirka og uten tvil skattepliktig. Familien Carl Petter Schølander flyttet i alle fall fra Svinøy til Aspenes rundt 1805 og brukte gården her i alle fall frem til rundt 1808/09. I følge militærrullene bor familien i Solvær allerede i 1809, men fikk først i 1816 leieavtale på gården Moflag.". Nettlink.
   
• 2014 forum.rotter.se tråd: Schylander (Link)
• 2015 forum.rotter.se tråd: Sylander (Link)
• 2017 forum.rotter.se tråd: Volontären vid Arméns flotta (Link)

 

 

Så hva nå?

 

• C.P. sin Fødsel- og dåp: Det er bare å leite i riksarkivet.se. Jeg har langt vertfall ikke funnet C.P. i 1764-66 Hedvig Eleonora kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker.
• C.P. sin far: Om man antar at faren til Carl Petter som er f. ca. 1764 i Stockholm var mellom 18 og 60 år når han ble far, må faren til Carl Petter ha blitt født en gang i mellom 1704 og 1746. Jeg jobber med en liste over menn med slektsnavn likhet født i den perioden.
• Vielse: C.P. og C. er oppgitt som gifte ved alle fødsler. Og om de var 30 ca ved Christina Charlotta fødsel og 44 ved Anne Sophie. Så burde de ha blitt gift i perioden 1783-1794. Så de må ha møt senest aug 1783. De var vertfall ikke Lysnings- och vigselböcker for Skeppesholm eller Eds i den perioden. Eller i Eds Husförhörslängder Runsa.
• Det Coldevinske godsarkiv fra Dønnes kanskje det finnes noe der?

 

Jeg vet at Slekt og Data Salten har registrert mannskapsrullene 1806-1836 for hele Nordland og lagt den søkbare databasen på DVD (Link). Er det evt. noen som har tilgang på den som kunne ha sjekket det for meg? Spesielt med tanke på å sjekke stavelse på etternavnet. I Svenske kilder er navnet kun skrevet Sylander og Schylander. Noen variasjoner slektsnamnet i Norge: 1801: Schillander (2x källor), 1805: Siölander (1x källa), 1817: Schiölander (1x källa), 1818: Sckelander (1x källa), 1820: Sjölander (17x källor), 1823: Schjolander (1x källa), 1823: Sylander (4x källor), og flere. At endelsen -ander betyr mann vet jeg. Men hva første led kan komme av er usikkert. Jeg har spekulert om det kan komme fra latin silva eller gresk xýlon som begge betyr skog. Men mer sannsynlig som namneforskar Eva Brylla svarte meg "Hej Mats! I Sverige är de gamla namntyperna knutna till de olika stånden. Namn på grek. -ander tillhör de lärda, s.k. humanistiska namnen dessa innehöll element från de klassiska språken. Här förekommer också många namn med latinska änders på –(i)us. Ofta var de bildade till ett ortnamn, t.ex. Sylvanus eller Sylvander till ett ortnamn Skog. Schillander kan därför vara bildat till ett ortnamn på Skill(-), t.ex. Skillberga, Skillhult  o. liknande. Du får söka vidare efter Carl Petter Schillander i kyrkböckerna och se om han har anknytning till någon ort med en sådan förled. Vänliga hälsningar Eva Brylla". Et sånn eksempel var en svenske på vei til "London og videre" via Ålesund i 1859. Han het Nils Peder Sylander og kom fra Silonger sockn i Sundsvall (kilde). Men etter å ha søkt litt er det rett mange orter i Sverige og Finland som man kan ta utgangspunkt i for å danne første led i slektsnavnet. Jeg har startet på å prøve å få en oversikt over slektene i Sverige med slektsnavnslikehet, men det er del. 

 

Det var status quo!

Mvh M. Johansen

[Bent Roger Ødegaard]

4 timer siden, Mats Johansen skrev:

Bryn nevner så en Carl Magnus Sjølander i kirkeboka for Bakke kirke, Trondheim fra 1809.

 

Hedvig Eleonora kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, 1764-1770

https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0054301_00165

 

Nr. 100: Carl Magnus, oäkta født 4.juni og døpt 5.juni 1769.

Mor er Catharina Persdotter og far er Carl Magnus Sjölander.

[Mats Johansen]

Spennende Bent! Av alle ting har jeg fått hjelp og kommet over flere nye kilder i dag, samme dag som jeg legger ut på forumet. 

 

• 1795. Carl Petter Schylander. Vervet 5 okt 1792. "Kongl. Arméens Flottas Svenska Eskaders Sjö Artillerie Bataillon samt mitt i Nåder Anför trodde Compagnie som Munstrades af Kongl. Maij:ts Tjenstgörande General Adjutant General en Chef, General Majoren och Commendeuren med Stora Korset af Kongl. Svärds Orden Högvälborne Friherre Herr Bror Cederström, på Kongl. Skeppsholmen den 8 Maii År 1795. Volontair Nummer 29. Längd: Quarter 11. Tum 4 3/4. Carl Petter Schylander. Capitulations och Recapitulations År: d: 5 Octob: 1792 på 6 år: Aftjente Capitulationsår: 2 7/12. Ålder: 27. Tjensteår med denna Bataillon: 2 7/12. Gift eller ogift: gift. General Munstrings Annotationer: Sista Dito approberad." Flottans arkiv, Stockholm station. Manskap., SE/KrA/0500-0503/0503/036/XIII c/195 (1794-1795), bildid: A0040611_00318 (Link)
• 1796. Premiur Corporal nummer 25. Carl Petter Schÿlander født i Sahla.
  
  "Premiur Corporal nummer 25. Carl Petter Schÿlander. Födt i Sahla. Anvärfd för Compangnie-Chefens Räkning: 1.  Capitulations År. 1792. Aftjänte Capitulations År. 4 4/12. Ålders År. 29. Tjänfte År. 4 4/12. Längd. Fot 5. Tum 10 3/4. Gift eller Ogfit. Gift. Religion. ?. Stift General-Munstrings Aanotationet. ?. Närvarande General-Munstrings Anteckningar.". Flottans arkiv, Stockholm station. Manskap., SE/KrA/0500-0503/0503/036/XIII c/200 (1796-1797), bildid: A0040616_00287. Link.
• 1798. Forfremmelse til Premier Corporal Carl Petter Schylander. Flottans arkiv. Stockholm station. Manskap. 1799 Generalmönsterrulla. Volontärkompanierna: Staben, Livkompaniet, Cronhielms, Scharffs, Aschlings Komp.
  
  "Carl Petter Schylander arhjallid Chefens afoked den 2 April 1799 och i Des flälle till Premier Cororal, ceform? och ?". Flottans arkiv, Stockholm station. Manskap., SE/KrA/0500-0503/0503/036/XIII c/200 (1796-1797), bildid: A0040616_00288. Link.
• 1799. Avskjediges Carl Petter Schylander. Flottans arkiv. Stockholm station. Manskap. 1799 Generalmönsterrulla. Volontärkompanierna: Staben, Livkompaniet, Cronhielms, Scharffs, Aschlings Komp.
  
  "Carl Petter Schylander ärhållit Chefens afsked den 2 April 1799 och i Dess ställe till Premier Corporal, befordrad och Transporterad i (?): Johan Petter Askman". Flottans arkiv, Stockholm station. Manskap., SE/KrA/0500-0503/0503/036/XIII c/203 (1799: I), bildid: A0040619_00152. Link.