Rart ord i Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/F/Fa/Faa/L0001: Tingbok, 1650-1653

[Vigdis Olsen]

Hei

 

Ordet foran Jørgen Jenssen tydes til Ergedagte.

Hva betyr det? (Eller er det ikke Ergedagte det står?)

Litt under midten av venstre side: https://www.digitalarkivet.no/rg20090527660199

 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Jeg leser Erchedagte, og jeg tror det kan være ei forvansking av eraktet. En eraktet person er en vel ansett person.

[Vigdis Olsen]

 

Det høres veldig riktig ut!

Takk for hjelpen!

 

Vigdis

[Are S. Gustavsen]

På 13.6.2023 den 16.20, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

Jeg leser Erchedagte, og jeg tror det kan være ei forvansking av eraktet. En eraktet person er en vel ansett person.

 

Det som i utgangspunktet kan leses som ch-ligatur er nok snarere en litt åpen g. Ordet skal være Ergedagte, altså i betydningen nevnte eller før nevnte.

 

Mvh Are

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

58 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

Det som i utgangspunktet kan leses som ch-ligatur er nok snarere en litt åpen g. Ordet skal være Ergedagte, altså i betydningen nevnte eller før nevnte.

 

Takk skal du ha, Are!

[Vigdis Olsen]

11 timer siden, Are S. Gustavsen skrev:

 

Det som i utgangspunktet kan leses som ch-ligatur er nok snarere en litt åpen g. Ordet skal være Ergedagte, altså i betydningen nevnte eller før nevnte.

 

Mvh Are

 

Jeg har aldri hørt det ordet før. Er det latin?

Vigdis

[Ivar S. Ertesvåg]

Det er vel tysk.  "er-"; ut av; og  "gedachte" av "denken", tenkje, ha i sinne

 

Deutsches Wörterbuch von Jacob Grimm und Wilhelm Grimm  https://woerterbuchnetz.de/?sigle=DWB#4

har "erdenken: , excogitare, erdachte,  ..."  (forklaringane i Grimm er på latin)

men ikkje "ergedachte"

 

[Vigdis Olsen]

1 time siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Det er vel tysk.  "er-"; ut av; og  "gedachte" av "denken", tenkje, ha i sinne

 

 

Det hørtes jo tyskt ut, men jeg fant det ikke i min ordbok.

Det er vel et gammelt uttrykk, tenker jeg.

 

Vigdis

[Ivar S. Ertesvåg]

Ord brukte i 1651 er vel sjeldan heilt nye ...

Men så er det også ei samansetjing med ei bøyingsform; slike står ofte ikkje i ordbøker.