Kven vinn «duellen» mellom DA og Familysearch (FS) ??

[Jon Sværen]

DA endra sprefrister for kyrkjebøker i Norge i febr/ mars 2023, slik at no får ein ikkje sjå vigde i Norge frå og med 1950.

 

Dette har ikkje FS gjort.  Slik at ein kan gå inn på FS (sjølv har eg ein GRATIS-kto der) og sjå etter vigde i Kyrkjebokji i Norge frå 1950 til ca 1959.

 

Sjølv «oppdaga» eg dette for ca 14 dg sidan. 
 

Vær merksam på at ikkje ALLE kyrkjebøker er skanna i DA på dette tidsrommet, 1950-60.

 

Men du vil finna Kyrkjebøker, skanna,  i Bergen og i Sogn:  Balestrand, Jølster, Hafslo, Aurland.

———

Det skal bli spennande kven som vinn duellen ! Må DA justera sperrefristen enno ein gang ? Denne gang til fordel for oss brukare ? 
Eller er det DA som vinn duellen ? Og FS må dansa i takt m/ DA ?

 

SPENNANDE vært det å sjå kva som skjer !

[Svein Arnolf Bjørndal]

Nå vet ikke jeg om det er mormonerne som har skannet alle Arkivverkets kirkebøker, og om de fortsatt har en avtale om det.

 

Hva mormonerne (FS) gjør med det som allerede er skannet, kan Arkivverket neppe gjøre så mye for å påvirke, utover at de kanskje kan avslå videreføringen av avtale om videre skanning dersom de ikke sperrer for innsyn fra samme tid som Arkivverket.

 

Det er det jeg tror kan skje. At Arkivverket skulle endre sine sperrefrister bare fordi andre land (USA) har andre lover og forskrifter for sine arkiver, har jeg liten tro på.

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

Når det gjelder publisering av kirkebøker, så har vi et norsk lovverk å forholde oss til. Dette regelverket gjelder norske kirkebøker uansett hvilket sted de er publisert. 

Man kan lese mer om årsaken til at man har den sperringen vi har her  https://www.digitalarkivet.no/content/1417/arkivverket-endrer-sperrereglene-for-digitaliserte-kirkebøker

 

Arkivverket er på saken og har sendt en henvendelse til vår samarbeidspartner om at her er det brudd på samarbeidsavtalen. 

[Torbjørn Igelkjøn]

10 timer siden, Renathe-Johanne Wågenes - Arkivverket skrev:

Når det gjelder publisering av kirkebøker, så har vi et norsk lovverk å forholde oss til. Dette regelverket gjelder norske kirkebøker uansett hvilket sted de er publisert. 

Man kan lese mer om årsaken til at man har den sperringen vi har her  https://www.digitalarkivet.no/content/1417/arkivverket-endrer-sperrereglene-for-digitaliserte-kirkebøker

 

Arkivverket er på saken og har sendt en henvendelse til vår samarbeidspartner om at her er det brudd på samarbeidsavtalen. 

 

Tidlegare var vigsellistene i Digitalarkivet opne fram til 1960, og nokre enno lenger. Er ikkje saka her at Arkivverket endra sperringa på kyrkjebøkene etter at avtalen med AMF vart inngått og bildefilene sendt?

Endret August 10, 2023 av Torbjørn Igelkjøn

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

5 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

 

Tidlegare var vigsellistene i Digitalarkivet opne fram til 1960, og nokre enno lenger. Er ikkje saka her at Arkivverket endra sperringa på kyrkjebøkene etter at avtalen med AMF vart inngått og bildefilene sendt?

Hei

AMF skal følge det til enhver tid gjeldende lovverket i Norge. De var kjent med det nye regelverket før de publiserte kirkebøkene på sine nettsider.

Lover og forskrifter i Norge endrer seg, og når det gjøres endringer, må aktører på markedet tilpasse seg disse.

[Are S. Gustavsen]

Det viser seg da at om man skulle være uenig med en endring av hvordan det offentlige forvalter vår nære fortid, vil man ved å påpeke "smutthull" i det samme forum som tilbys og vedlikeholdes av samme offentlig myndighet, langt på vei bidra til at smutthullet tettes.

 

Dermed har man sørget for at ingen egentlig får nyte godt av en forlenget tilgang til noe som var åpent inntil nylig.

 

Jeg vil samtidig gjøre oppmerksom på at regelverket slik det fremstår for norske forhold, er langt strengere enn hva våre svenske og danske brødrefolk må utstå fra sine respektive myndigheter, Noe som kan tyde på en grunnleggende forskjell i holdningssett og generell tankemåte i Norge, sammenlignet med det øvrige Skandinavia.

 

Så kan man jo stille seg spørsmål om hvorfor det nødvendigvis må være slik?

 

Mvh Are 

[Tore S. Falch]

14 timer siden, Are S. Gustavsen skrev:

Jeg vil samtidig gjøre oppmerksom på at regelverket slik det fremstår for norske forhold, er langt strengere enn hva våre svenske og danske brødrefolk må utstå fra sine respektive myndigheter, Noe som kan tyde på en grunnleggende forskjell i holdningssett og generell tankemåte i Norge, sammenlignet med det øvrige Skandinavia.

 

Så kan man jo stille seg spørsmål om hvorfor det nødvendigvis må være slik?

 

 

 

Dette har forundret meg også. Det vises til EUs personvernforordning (GDPR) - men denne må da også både dansker og svensker forholde seg til!

 

Jeg har en fornemmelse av at det norske Arkivverket velger å tolke lovens generelle ordlyd på den strengeste og mest begrensende måte. Jeg tror at lovverket (og GDPR) åpner for mere "romslige" og liberale tolkninger, og at retningslinjene som Arkivverket har laget, med fordel kunne ha vært litt mindre rigide uten at man brøt loven. Det må derfor være en åpning for at Norsk Slektshistorisk Forening og DIS/Slekt og Data kan forsøke å påvirke Arkivverket til å se hen til sine svenske og danske kolleger og deres håndhevelse av sine og EUs lover - og å lære av dem.

 

[Arvid Skogseth]

Når det gjelder bl.a. vigsler vil jeg anbefale avistjenesten til Nasjonalbiblioteket, www.nb.no. Her finner man vigsler/bryllup fram til dags dato, både i Norsk Lysingsblad (fram til 1970-tallet) og i vanlige aviser. Så hvorfor Arkivverket velger å sperre disse etter 1950 skjønner jeg ikke. 

[Svein Arnolf Bjørndal]

3 timer siden, Arvid Skogseth skrev:

Når det gjelder bl.a. vigsler vil jeg anbefale avistjenesten til Nasjonalbiblioteket, www.nb.no. Her finner man vigsler/bryllup fram til dags dato, både i Norsk Lysingsblad (fram til 1970-tallet) og i vanlige aviser. Så hvorfor Arkivverket velger å sperre disse etter 1950 skjønner jeg ikke. 

 

Men det står gjerne mer i kirkebøkene, som fødselsår og navn på foreldre. Og det er kanskje det som er "problemet", sett fra myndighetenes side? For mange av oss har selvfølgelig brukt disse nyere kirkebøkene med åpne vigellister til å finne nålevende som ellers er født i en periode der kirkebøkene er sperret.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Som saksopplysning vil jeg presisere at dette ikke handler om GDPR, men om den norske Offentleglova og tilhørende forskrift. Offentlegforskrifta § 7 gir forbud mot internettpublisering av visse typer opplysninger, herunder opplysninger som er definert i artikkel 9 og 10 i GDPR. Før GDPR henviste Offentlegforskrifta § 7 i stedet til Personopplysningsloven § 2 nr. 8, så GDPR utgjorde ingen stor forskjell her.

Arkivverkets jurister har vært med på arbeidet som førte fram til Arkivverkets endring av praksis. Som ikke-jurist kan jeg ikke på Arkivverkets vegne uttale meg om lovfortolkningene. Jeg gjentar i stedet min kollega Renathe-Johanne Wågenes' henvisning til den informasjonen som tidligere er lagt ut:

• https://www.digitalarkivet.no/content/1417/arkivverket-endrer-sperrereglene-for-digitaliserte-kirkebøker
• https://www.digitalarkivet.no/content/sperret-innhold-i-digitalarkivet

 

Svein Arnolf Bjørndal har naturligvis rett i at vielsesinnførsler i kirkebøker ikke kan sammenliknes direkte med kunngjøringer i pressen. Vi har sett forekomster av personnummer, og i merknadsfelt og marger forekommer "litt av hvert".

[Arvid Skogseth]

Ja, når man slipper jurister til, så får man de merkeligste fortolkninger. Fødselsår finner man lett i skattelistene for nålevende personer, og i gravminneregisteret til Slekt og Data for avdøde. Er det virkelig så skummelt at vi får vite navn på brudeparets foreldre.