VIELSER VESTFOLD

[Marianne Solli]

Jeg er inne på kirkebøker i Vestfold etter 1800. Der ser jeg at prestene har vekslet med å skrive Pige, Jomfru, Enke, Madam foran kvinnene som gifter seg. Var det virkelig slik at prestene forhørte kvinnene/eventuelt de trolovede om hun var jomfru?

[Dag Aage Løkke]

Nei, det gjorde de ikke. Jomfru var en tittel, akkurat som Frue og Madam. Jomfru og Frøken var det samme, men Frøken var noen hakk "finere".

[Eline Johansen]

"Pige" er en tidligere ugift dame. "Jomfru" er det samme, men av høyere sosial status. "Enke" betyr at damen har vært gift før. "Madam(e)" er forbeholdt det høyere sosiale lag, som regel henviser det til en dame med gift status. På gifte damer av lavere sosial status brukes gjerne "Kone".

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Pike og jomfru er to betegnelser for "ugift kvinne", den første brukt om kvinner fra allmuen, den siste brukt om kvinner fra de øvre sosiale lag.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Her ble det gitt gode svar mens jeg skrev mitt.

[Dag Aage Løkke]

... og Pige var det samme som Jomfru, men "lavest" på rangstigen. Denne forskjellsbehandlingen ble ikke bare gjort av prestene, den var helt vanlig i samfunnet den gang.

[Dag Aage Løkke]

Jeg skrev også mitt andre innlegg om blant annet "Pige" mens de andre la inn sine svar. Sånn er det når vi sitter og skriver samtidig!

[Marianne Solli]

Takk for alle gode svar! Her er det jammen mange med skrivekløe ... flott. :P

 

Hilsen og takk fra Marianne.

[Bodil Brøgger]

Min formoder Bodil/Boel Cathrine Holm døper 5 barn i Fredriksværn 1790 - 1798. Hun kalles konsekvent for Kone.

Hennes mann Hannibal Juul er Mons. Hr. eller Sr.

 

Blant de kvinnelige fadderne er Frue, Madame, Jomfrue, Frøken.

 

Er det noe spesielt at moren alltid er Kone?

[Bodil Brøgger]

Også når Bodil Cathrine er fadder 25.2.1801, er hun Kone.

 

Mannens stilling er Contorist. Hennes far er kjøpmann Ole Holm, bosatt på Thorstrand, død 16.03.1793 ifølge Skifteregister for Larvik 1672-1812.

[Eline Johansen]

Min formoder Bodil/Boel Cathrine Holm døper 5 barn i Fredriksværn 1790 - 1798. Hun kalles konsekvent for Kone.

Hennes mann Hannibal Juul er Mons. Hr. eller Sr.

 

Blant de kvinnelige fadderne er Frue, Madame, Jomfrue, Frøken.

 

Er det noe spesielt at moren alltid er Kone?

 

Nei, jeg tror ikke det. De fleste prestene hadde sin personlig stil, preget av lokalitet og bakgrunn. Ofte er moren 'hustru' i de kirkebøkene jeg har sett på. Bruken av termen 'kone' på moren ved barnefødsler er uvant for meg.

 

I bruk av 'frøken' finner jeg det av litt høyere sosial status enn 'pige', men ikke så fornemt som 'jomfru'. Men jeg sitter ikke på fasiten her. Alle tre er betegnelser på ugift status.

 

'Frue' leser jeg som noe høyere status enn 'kone', men jeg vet ikke om det er signifikant.

 

Madame Eline

[Marianne Solli]

Nei, jeg tror ikke det. De fleste prestene hadde sin personlig stil, preget av lokalitet og bakgrunn. Ofte er moren 'hustru' i de kirkebøkene jeg har sett på. Bruken av termen 'kone' på moren ved barnefødsler er uvant for meg.

 

I bruk av 'frøken' finner jeg det av litt høyere sosial status enn 'pige', men ikke så fornemt som 'jomfru'. Men jeg sitter ikke på fasiten her. Alle tre er betegnelser på ugift status.

 

'Frue' leser jeg som noe høyere status enn 'kone', men jeg vet ikke om det er signifikant.

 

Madame Eline

 

 

Hei madame! Denne 'Kone-problematikken' hadde jeg også litt bry med,særlig der Konen var nevnt i forbindelse med fadderskap. Der kunne f.eks. stå: Ole Olsens Kone ... og så kom det et kvinnenavn deretter. Ergo trodde jeg at dette var Ole Olsens Kone, men i svært mange tilfeller viste det seg - ved mer gransking - at så ikke var tilfelle. Den kvinnelige fadderen var nevnt uten eget navn, men som Ole Olsens Kone. Dette skjedde gang på gang, så jeg hadde fulle hyre med å finne hva damen het (i de tilfeller det var nødvendig).

[Eline Johansen]

Hei madame! Denne 'Kone-problematikken' hadde jeg også litt bry med,særlig der Konen var nevnt i forbindelse med fadderskap. Der kunne f.eks. stå: Ole Olsens Kone ... og så kom det et kvinnenavn deretter. Ergo trodde jeg at dette var Ole Olsens Kone, men i svært mange tilfeller viste det seg - ved mer gransking - at så ikke var tilfelle. Den kvinnelige fadderen var nevnt uten eget navn, men som Ole Olsens Kone. Dette skjedde gang på gang, så jeg hadde fulle hyre med å finne hva damen het (i de tilfeller det var nødvendig).

 

Ja, ved fadderinnføringer er 'kone' ofte brukt begrep.

 

Jeg vet ikke om jeg har belegg for det, men det kan for meg virke som om det er en betegnelse som har vært brukt om gudmoren. Og hvis 'Ole Olsens Kone' egentlig er søsteren til moren, forvansker det arbeidet, ja.

[Dag Aage Løkke]

Jeg tror ikke "kone" ble brukt i betydningen "gudmor". Men gudmoren kunne selvsagt være kone, det er jo en annen sak. "Ole Olsens kone" betyr nok ganske enkelt Ole Olsens kone. At hun ikke ble nevnt ved eget navn, var helt i tråd med vanlig praksis i mange sammenhenger i gamle dager. Kari Olsen kunne være kona til direktør Ole Olsen. Da ble hun titulert "fru direktør Ole Olsen". Navnet Kari var oftest ikke med. Sånn var det den gang. Dessverre. Det er godt at verden har gått framover.

[Eline Johansen]

Jeg tror ikke "kone" ble brukt i betydningen "gudmor". Men gudmoren kunne selvsagt være kone, det er jo en annen sak. "Ole Olsens kone" betyr nok ganske enkelt Ole Olsens kone. At hun ikke ble nevnt ved eget navn, var helt i tråd med vanlig praksis i mange sammenhenger i gamle dager. Kari Olsen kunne være kona til direktør Ole Olsen. Da ble hun titulert "fru direktør Ole Olsen". Navnet Kari var oftest ikke med. Sånn var det den gang. Dessverre. Det er godt at verden har gått framover.

 

Men 'kone' er ofte den første fadderen? Nummer 2 kan gjerne være 'Pige Kari Hansdatter'. Eller 'Karen Halvorsdatter', for den del, nevnt ved navn? Jeg har lurt på hvorfor 'Ole Olsens Kone' som første fadder ikke er nevnt som 'Frue/Kone Karen Halvorsdatter'?, eller hvem hun nå var Er det ikke gudmorrollen som er gjenspeilet ved betegnelsen? Nå har det vel lite betydning for oss vanlige slektsgranskere hvem som var gudmor eller ei, men som akademisk problem?

[Leif Biberg Kristensen]

Hei madame! Denne 'Kone-problematikken' hadde jeg også litt bry med,særlig der Konen var nevnt i forbindelse med fadderskap. Der kunne f.eks. stå: Ole Olsens Kone ... og så kom det et kvinnenavn deretter. Ergo trodde jeg at dette var Ole Olsens Kone, men i svært mange tilfeller viste det seg - ved mer gransking - at så ikke var tilfelle. Den kvinnelige fadderen var nevnt uten eget navn, men som Ole Olsens Kone. Dette skjedde gang på gang, så jeg hadde fulle hyre med å finne hva damen het (i de tilfeller det var nødvendig).

 

Det er veldig variabelt om kvinnenes navn er nevnt. Men det var så godt som alltid to kvinnelige faddere: Den ene - gudmora - som helst var en gift kone bar barnet, og den andre som gjerne var en ungpike assisterte. (Se for eksempel Eidanger kirkebok som nesten er i overkant detaljert på dette punktet.) Det er svært sjeldent at det er fler enn to kvinnelige faddere. Mannfaddernes antall varierer mer, men er som regel mellom to og fire, vanligvis tre.

 

Så vidt jeg husker var det ikke tillatt med mer enn seks faddere, da dette hadde tatt overhånd i en periode på slutten av 1600-tallet. Noen som har en referanse?

[Marianne Solli]

Men 'kone' er ofte den første fadderen? Nummer 2 kan gjerne være 'Pige Kari Hansdatter'. Eller 'Karen Halvorsdatter', for den del, nevnt ved navn? Jeg har lurt på hvorfor 'Ole Olsens Kone' som første fadder ikke er nevnt som 'Frue/Kone Karen Halvorsdatter'?, eller hvem hun nå var Er det ikke gudmorrollen som er gjenspeilet ved betegnelsen? Nå har det vel lite betydning for oss vanlige slektsgranskere hvem som var gudmor eller ei, men som akademisk problem?

Takk igjen for kommentar! :) Jeg føler ennå at jeg famler litt her mellom alle disse dikkedarene, som jeg slett ikke har skjønt helt vitsen med. Jeg får ta det sånn pø om pø, så går det nok bedre etter hvert. Man kan vel ikke gjøre noe galt om man trykker på noen av disse dingsene rundt om ...

 

Jeg har nok ikke lagt så mye merke til om der også er flere 'koner' blant faddere, men i alle fall er der ofte noen som (jeg tror) var ganske unge også. Ofte sjekker jeg også faddere, fordi de sier noe om slektskap i de fleste tilfeller.

 

Ha en fin kveld!

 

Hilsen Marianne

[Marianne Solli]

Det er veldig variabelt om kvinnenes navn er nevnt. Men det var så godt som alltid to kvinnelige faddere: Den ene - gudmora - som helst var en gift kone bar barnet, og den andre som gjerne var en ungpike assisterte. (Se for eksempel Eidanger kirkebok som nesten er i overkant detaljert på dette punktet.) Det er svært sjeldent at det er fler enn to kvinnelige faddere. Mannfaddernes antall varierer mer, men er som regel mellom to og fire, vanligvis tre.

 

Så vidt jeg husker var det ikke tillatt med mer enn seks faddere, da dette hadde tatt overhånd i en periode på slutten av 1600-tallet. Noen som har en referanse?

Nei, jeg kan ikke minnes at jeg noen sinne har sett flere faddere enn 6. Det er mange nok å skrive ned i alle fall, hvis man vil ha dem med da. Ja, i kirkeboka for Eidanger hadde presten jammen vært detaljert; mange 'jomfruer' der ... Denne presten skrev da i hvert fall ganske tydelig. Jeg har hatt strev med å tyde detaljer i flere kirkebøker i Vestfold i disse dager, uten at det har noe med dette å gjøre. Men jeg føler så trang til å fortelle at jeg søkte etter et giftermål for ... om mulig ... å finne fedrene dere. Gjett om jeg ble overrasket da fedrene stod der, men bare nevnt med fornavn, og det hadde jeg jo fra før. De kunne nå være morsomme disse prestene da. :mellow:

[kmg]

Tittelen var viktig og det ble ytterst sjelden gjort feil i tiltalen. Frue og Frøchen, Madame og Jomfrue/Mamselle og kone/pige ovenfra og ned (det finnes også lavere betegnelser). Det vakte oppmerksomhet da Peder Anker på Bogstads kone ble titulert "Frue", hans rang tilsa ikke det! Og nå er vi bare litt over 200 år tilbake.

[kmg]

PS. Madame og Jomfrue/Mamselle(i en eller annen variant) var en ganske stor "sekkepost", det var ganske mange i den kategorien og ikke fullt så fint som mange tror. God natt.

[Marianne Solli]

Takk for innlegg!

 

Det er faktisk ikke så veldig mange år siden man skrev Frøken (frk.), Fru og Herr (hr.) utenpå konvoluttene. Etter en tid (heller ikke så lenge siden) ble Fr. vanlig å skrive utenpå konvolutter både for gifte og ugifte damer og piker. Nå til dags tror jeg ikke at noen bruker disse betegnelsene.

[Leif Biberg Kristensen]

Nei nå er nok titlene lagt bort for godt, og like bra er det. Ingen får yrkestittelen på gravsteinen sin heller lenger.

[Morten Ingebrigtsen]

Nei nå er nok titlene lagt bort for godt, og like bra er det. Ingen får yrkestittelen på gravsteinen sin heller lenger.

 

SAS var kanskje blant de siste? :rolleyes:

[Knut Helge Nebell]

... og Pige var det samme som Jomfru, men "lavest" på rangstigen. Denne forskjellsbehandlingen ble ikke bare gjort av prestene, den var helt vanlig i samfunnet den gang. Det samme var det jo med "uægte" barn, som egentlig var en forkortelse for "udenfor ægteskap". Min oldefar var såkalt "uægte", men da han ble døpt, skrev presten litt forsonende i kolonnen ved siden av: "For Forældrene lyst til Ægteskab" (de giftet seg litt senere). De fleste prester var nok ganske menneskelige den gang også, men de var jo barn av sin tid.

 

 

Jeg har en variant av en dame som døper sitt barn, der barnefaren døde før barnet ble født.

 

Moren var følgelig ugift og ble betegnet som: Omvandrende Qvindfolk.

Dette er antagelig den laveste klassifiseringen på rangstigen, årstallet er 1814.

[Ketil Harbek]

Det er veldig variabelt om kvinnenes navn er nevnt. Men det var så godt som alltid to kvinnelige faddere: Den ene - gudmora - som helst var en gift kone bar barnet, og den andre som gjerne var en ungpike assisterte. (Se for eksempel Eidanger kirkebok som nesten er i overkant detaljert på dette punktet.) Det er svært sjeldent at det er fler enn to kvinnelige faddere. Mannfaddernes antall varierer mer, men er som regel mellom to og fire, vanligvis tre.

 

Så vidt jeg husker var det ikke tillatt med mer enn seks faddere, da dette hadde tatt overhånd i en periode på slutten av 1600-tallet. Noen som har en referanse?

 

Da min tipptippoldefar ble døpt i Lardal 5. mars 1784 var det åtte faddere: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8242&idx_id=8242&uid=ny&idx_side=-295

Hvorav fire kvinner. Men han ble døpt sammen med tvillingsøsteren, så de skulle kanskje ha hver sine.