Hans Hansen Arctander d.e. Bragernes, hvem var han? Rettelse, hvem var hans mor?

[Renate Hagen]

EDIT: Viser seg at boken har en kilde for at Hans var Hans Samuelsen sin far, (søk tok ikke med kursiv skrift) så da blir vel  spørsmålet «Hvem var hans mor?» Er det der Arctander-navnet kom fra? Legger ved kilden til farskapen. Ifølge boken drev Hans Samuelsen sagbruk i Hønefossen fra minst 1628. Døde en gang mellom 1646 og 1649. Bodde i Christiania. 

 

——————————————————————————————————————————————————————————————-

Skiftet fra 1682 oppgir hustru som Ingeborg Hansd. 5 barn, Hans, Samuel, Christoffer, Anna og Johanne. 

https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000023643

 

Om slekten. Her foreslås det at far er Hans Christoffersen, Lier (jeg er også interessert i disse «personalhistoriske strøbemærkninger»)

https://www.nb.no/items/280399d7952ca7492ebff0fbf3209c3d?page=189&searchText=«Hans hansen arctander»

 

«Hønefoss 1» ser ut til å mene at han var sønn av Hans Samuelsen

https://www.nb.no/items/5b2dc52992efa9330c5ec9d93c8a2c9c?page=41&searchText=«Hans hansen arctander«

 

Hans sønn Christoffer avgir odelsretten til Grønvold s.2 (42). (Tingbøkene nevner familien flere ganger)

https://ringerike-slektshistorielag.com/images/Tingbok/1694-2.pdf

 

En Hans Hansen Arctander f.1683 i Drammen, Eldste Ruller. For ung til å bli gift med Mette Bertelsen i 1694

https://www.digitalarkivet.no/view/215/pp00000000198282

Vielsen

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001335119

Endret August 13, 2023 av Renate Hagen
Overså en kilde

[Renate Hagen]

Da har jeg en kandidat til Hans Samuelsen. En Hans Samuelsen er å finne i oversikten over stol-eiere i Domkirken. Hans kone, Anne, finnes litt lenger bak.

https://www.nb.no/items/f835e2f8ee742c0a420b3970e0365597?page=117&searchText=Samuel*

 

Dette paret skal være Anne Buntzov og hennes første ektemann, Hans Samuelsen. Anne giftet seg visst igjen i 1655, som passer godt med at sagbruker Hans Samuelsen som døde engang mellom 1646 og 1649.

https://www.nb.no/items/e10dd023f88a4b86e782b2a2173a9e52?page=79&searchText=«Anne buntzov»
 

Dette er som sagt bare en kandidat. Noen som kjenner til denne Buntzov-slekten?

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Nils Mathiassen Buntzov var sogneprest på Nøtterøy, Vestfold. Slekta fra Tønsberg Oslo.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

https://groups.google.com/g/no.fritid.slektsforsking.etterlysing/c/oWComxV2BvA

[Renate Hagen]

Tusen takk for oversikten over Anne Buntzows slekt. Så hennes foreldre var Mattis Buntzow og Maren Mule. En runde på nb.no ga dette om disse to (har ikke primærkildene som disse bøkene bruker). 
 

Mattis/Mathias Buntzow. Rådmann i Oslo, eierskap i sagbruk, skip og Berg i Aker. Død ca.1620. En bror Rasmus. Maren Nielsdatter Mule. Datter av Niels Christensøn Mule og Maren Hansd. Din link har han som fogd, bøkene som rådmann i Oslo og hospitalforstander.

 

I din oversikt er de tre kjente barna til Mattis og Maren, Anne, Niels f.1615 og Maren f.1618. I tiden til stoloversikten er Maren enke. Hennes datter Maren ble aldri gift og vi finner en Maren Mattisdatter i samme stolseksjon som Maren Mule. Ved siden av Maren sitter Margrette Mattisdatter. Kan hun være et ukjent barn av Mattis og Maren?

 

i samme bok står det at Mattis ble annen gang gift med Maren og det står at Maren var Anne sin mor (igjen mangler jeg en god kilde for dette samt navn på hans første hustru).
 

 Hans Hansen i Drammen, Anne Buntzow og de kjente Arctanderne ser ut til å ha tilhørt samme sosiale sjikt. Dvs sogneprester, handel og sagbruk. Det høres fint ut, men er ikke nødvendigvis mye penger i slekta av den grunn. 
 

Christiania hadde en ca befolkning på 2,300-3,000 på denne tiden, så ikke spesielt stor. 
http://www.kvadraturenoslo.no/content/artikler/printversjoner/kulturminneatlas_historie/9. tilflytting.pdf

 

Konklusjonen blir vell at HVIS Anne Buntzows Hans samuelsen er den riktige, så kom iallefall ikke Arktander-navnet fra hennes side.

Endret Oktober 26, 2023 av Renate Hagen

[Ola Teige]

Arctander-navnet er nok et navn han tok seg. Det betyr jo rett og slett "nordmann" på gresk (av arktikos ("nordlig") og aner ("mann"). Slike nydannede greske og latinske navn var vanlige presteslekter, men man finner det også i andre samfunnslag. 

Endret Oktober 26, 2023 av Ola Teige

[Renate Hagen]

Det er absolutt en mulighet, Ola. Dessverre vet jeg ikke nok om Hans Hansen sine foreldre til å vite om det er et navn fra foreldrene eller om han valgte det selv. Svaret ligger nok i å finne ut mest mulig om denne Hans Samuelsen. 

 

Edit: 

En oversikt over 3 linjer med Arctandere finnes her. Bragernes-Arctanderne er ikke med i noen av de og må anses som en egen inntil det motsatte kan bevises. Av disse 3 er det kun en Samuel i riktig alder. Nr. 6.2 i Arctander 1.

http://nose.dk/Norge/oindex.html

 

Samuel sin sønn, Laurits Samuelsen Arctander jobbet som prest ved Oslo Hospital 1641-1644

https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Norsk_prestehistorie_–_Bragernes_prosti#Oslo_Hospital

Endret Oktober 27, 2023 av Renate Hagen

[Renate Hagen]

En Hans Samuelsen skal ha bygd Kongens gate 13 på 1640-tallet. Ifølge dette skal han ha død i 1654 (det store peståret). Det er ingen kilder for hans dødsfall. 

https://www.nb.no/items/2c9c40d53eeddc96e8455fe32c8bf693?page=105&searchText=«Kjøpmann hans samuelsen»

 

Hans Hansen Arctander blir omtalt som kjøpmann i «Familien Breder». 

[Per Nermo]

Hans Samuelsen (far til Hans Hansen Arctander på Bragernes) skal visstnok være 'lansert' som mulig sønn av sogneprest og pastor i Stjørdal (1596-1607), Samuel Lauritsen Arctander (1555-1607) og Margrethe Stephansdatter fra Nes i Jämtland.

[Renate Hagen]

Tusen takk, Per. Da er jeg ikke den eneste som har vært inne på tanken. Får se om det ikke blir et lite arkivbesøk for å lete etter noe som støtter oppom eller går imot denne teorien.

[Renate Hagen]

Denne lille saken dukket opp idag om sagbruket på Ringeriket. Betyr dette at Hans Samuelssøn hadde odel på eiendommen han satte opp sagbruk?

https://archive.org/details/norskerigsregis03kildgoog/page/560/mode/2up?q="hans+samuelssøn"

 

Ifølge Hønefoss 1 hadde Hans 3,5 sager. Klagen er fra 1633

1. 1619 hadde han fått odelseiernes brev på at han kunne bruke et sagstød i Hønefossen

2. 1628 bygger han en sag på samme fosseberg som Knud Eriksen

3. 1637 betaler han skatt av en sag han leier og som tidligere ble brukt av Tomas Apelsten

4. Halvparten av Knud Eriksens sag ble pantsatt til Hans på 40-tallet.