Gå til innhold
Arkivverket

Skifte 20. sept 1709 etter Gunvor Helgesdatter Kile, Grungedal. Var Guri Sondresdatter kona til Odd Svalastoga i Grungedal, eller kan der ha vært ein Torbjørn på Svalastoga, Rauland?


Åsbjørg Susort
 Del

Recommended Posts

Telemark fylke, Skifteprotokoll nr. 3 (1703-1723), Skifteprotokollside, Side 87b-88a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090119670689

Gunvor dør uten livsarvinger og arvingene er da:

«…den afdøedes Mødrende frænder…»

«…Naffnlig hendis nærsøskindebørn

som er Torbiørn Svalestuen og medarffvinger

der komme af den bortdøedes modermoders

Søster Guri Sondresdatter, og Aagaat Olsdatter

Komme af Asloug Sondresdatter der ligeledes var

den afdøedes Modermoders søster…»

 

 

Guri Sondresdatter er da muligens farmor til Torbjørn Sondresen – Rikard Berge har ikkje navn på kona til Odd.

Finner ingen passende Aslaug Sondresdatter eller Ågot Olsdatter…

 

 

Gunvor sin mor var Margit Bjørnsdatter – halvsøster til Astrid gift med Steinar Paulsen Nylend – og datter av Bjørn Halvorsen/Astridsen som da trolig var gift med ei Sondresdatter før han var gift med Ingrid Gjermundsdatter, og svoger til Odd Svalastoga

 

 

Sønnene til Odd Svalastoga het Sondre og Halvor. Kan Bjørn og Odd være brødre og er det i så fall mulig å dokumentere?

Endret av Åsbjørg Susort
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Orkdal var det på 1700-tallet flere måter å forstå "nestsøskenbarn" på iflg denne debatten:

 

 

Men hvordan ble begrepet brukt i Vinje/Rauland på samme tid?

 

 

 

 

Endret av tom askerøi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. Eg har bare automatisk tenkt tremenning.

Med tanke på at Odd har ein sønn Sondre som igjen har ei datter Guri Sondresdatter, så er det vel ganske rimelig å tru at kona til Odd heter Guri Sondresdatter - men 🤔

Kan det være forskjell på nærsøskenbarn og nest-...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oversiktens skyld har jeg laget et regneark over brukerne på de forskjellige gårdene etter hvert som opplysningene har dukket opp. Den er helt sikkert ikke uten huller - og sikkert ikke uten unøyaktigheter på årstall (og antagelig heller ikke uten rene feil eller misforståelser).

Men på Svalastoga-gårdene har jeg notert:

 

Svalastoga Austbø (Rauland gnr 49.1) 1675-1697: Kjetil Groven, 1697-circa 1700: Kjetil (samme eller en annen???)

Svalastoga Grungedal (Vinje gnr 82.1) 1676-1708: Torbjørn Sondresøn

Svalastoga Haddeland (Rauland gnr 37 udelt) 1673-1687 Ivar Sveinsøn, 1687-1731 Svein Ivarsøn

Svalastoga Nesland (Rauland gnr 41.1) 1680-1700 Olav Åmundsøn, 1700-1727 Augund Olavsøn

Svalastoga Nesland (Vinje gnr 11.1) 1675-1688 Gunnar Ådnesøn, 1688-1689 Eirik Ådnesøn, 1689-ca1727 Jørgen Bertelsøn Colstrup

 

Altså bare en Torbjørn Svalastoga. Men om det kan ha vært en sønn eller svigersønner eller noen andre på gårdene som kan har vært omtalt som Torbjørn Svalastoga skal jeg ikke påstå altfor skråsikkert...

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Åsbjørg Susort skrev:

Kan det være forskjell på nærsøskenbarn og nest-...?

Både "Ordbog over det danske sprog" og "Kalkars Ordbog" seier at det er det same.

https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=nærsøskendebarn

https://kalkarsordbog.dk/ordbog?query=nærsøskendebørn

 

Men ein som "komme af den bortdøedes modermoders Søster" er vel nettopp ein tremenning når det er same generasjon som avdøde.

 

Det kan vere nyttig å legge merke til ein "uvand" (for oss) regel i Kristian Vs lov når avdøde ikkje har etterkomarar:

- dersom ein heil generasjon er borte (t.d. alle far- og mor-sysken døde), så vil borna etter desse arve likt som om alle er sysken.

Fem døtre etter farbror1 vil kvar arve like mykje som den eine dottera etter farbror2. 

Men dersom det er ein Farbror3 som framleis lever, vil hovudregelen gjelde: Dei fem døtrene får (avdød) Farbror1 sin del, og den eine får (avdød) Farbror2 sin del.

Tilsvarande dersom arvelinja går via oldeforeldre og alle besteforelder-sysken er døde.

 

Dette kan komplisere forståinga av ordbruken i gamle skifte.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Fem døtre etter farbror1 vil kvar arve like mykje som den eine dottera etter farbror2. 

Men dersom det er ein Farbror3 som framleis lever, vil hovudregelen gjelde: Dei fem døtrene får (avdød) Farbror1 sin del, og den eine får (avdød) Farbror2 sin del.

Må vel nesten sei at heldigvis var der ingen far inne i bildet her då, siden Gunvor var et "frillebarn" og sjøl et "løsaktig Quindfollk". Blei bråk om ho i det heile tatt kunne få arv etter halvsøster til mora 10 år før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Åsbjørg Susort skrev:

Må vel nesten sei at heldigvis var der ingen far inne i bildet her då, siden Gunvor var et "frillebarn" og sjøl et "løsaktig Quindfollk". Blei bråk om ho i det heile tatt kunne få arv etter halvsøster til mora 10 år før.

... bytt ut "farbror" med "morbror" eller "morsyster", så har du likevel problemstillinga.

 

10 år før vert 1699; då var Kristian Vs lov "nokså ny", med endringar som kanskje ikkje var godt kjende.

Uekte born var flytta opp i arverekkja (etter morslekta) samanlikna med Kristian IVs lov.;  så det kunne vere at

folk framleis tenkte etter gammal arverett (i tillegg til den vanlege grådigheita: mindre til andre gjev meir til meg). 

Dersom sorenskrivaren ikkje var dyktig nok, kunne det sikkert skli ut.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nå når eg dobbelsjekker skiftet etter Astrid i 1699/1700 så ser eg at brødrene Torbjørn Svalestuen og Trond Skretvedt er nevnt og det skulle vel "bevise" at Guri er deira farmor og gift med Odd Svalastorga...

Telemark fylke, Skifteprotokoll nr. 2 (1697-1703), Skifteprotokollside, Side 45b-46a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090119670502

 

Eg har også fått hjelp av ein meget stødig bidragsyter med tydinga her:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Tror eg også har identifisert mormors søster Aslaug og hennes barnebarn Aagot.

Rikard Berge har ei Aslaug gift med ein Aavold som har ein sønn Sondre. Dei ser også ut til å ha ein sønn Ole/Olav då det 2. mars 1705 blir tinglyst eit skøytebrev datert 14. okt 1684 for ødegaard Qvammen, frå Jacob Saavesen og Vetle Saamundsen til Ole Aavoldsen for 95 Rd (eller kanskje Ole Aavoldsen q?). Dette kan da være foreldra til Aagot Olsdatter. Punkt 2 venstre side her:

Telemark fylke, Tingbok nr. A 18 (1704-1710), Rettsprotokollside, Side 7
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090310380008

 

Aslaug er da ei Sondresdatter og svigerinne til Odd Svalastoga og Bjørn Halvorsen/Astridsen Nylende

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.