Hvem er foreldrene til Joen Johansen Nardo f. ca 1741 i Strinda i Sør-Trøndelag

[Erik Gustavsen]

Ja, naturligvis vil jeg heller ha det riktig, så takk for den litt kritiske infoen. Og takk for statistikken (hadde ikke satt meg inn i det), spesielt spennende det om faddere. Så fortsett å være kritisk til det jeg påstår, da blir teorier og funn sikrere. Det hender vel med alle at man tenker feil eller har lyst å tro noe slik at man tenker at enkelte funn er mer verdifull enn det de egentlig er.

Angående statistikken er det som du sier viktig å se på antall personer med de navnene. Det vil vel likevel være mer interessant å se på navnekombinasjonene, altså hvor mange som heter Jon Johansen eller Berit Johansdatter eller Mali Johansdatter. Da reduseres antall personer betydelig. Og så er det jo et viktig poeng at fadderen Mali oppføres som Mali Johansdatter Nardo. Antallet personer som heter Mali Johansdatter og bor/tilknyttes på/med Nardo vil vel være svært få, om ikke kun en. Samtidig så det ikke ut til å være andre som heter Johan på Nardo som hun kunne være datter av. Ut ifra min logikk vil dette gjøre henne mest sannsynlig til Jon Johansen Nardos søster, spesielt fordi hun er fadder og at de har de samme «etternavnene». Og da ifølge statistikk vil det vel være ganske få på den tiden hvor en far Johan har to barn kalt Mali og Jon (Klar over at denne setningens antakelse ikke styrker teorien. På den andre siden vil at vi har funnet en Johan som fikk barn med akkurat disse navnene samt Berit styrke teorien, tenker jeg, spesielt da vi vet at noen med de navnene hadde kjennskap til hverandre.

 

For jeg må nok meg litt uenig i at indisier/beviser i slektsforskning er sammenlignbart med prosentregning (Kanskje jeg har misforstått noe her): Når det gjelder prosentregningen din, tror jeg kanskje det kan være en misforståelse i hvordan sannsynligheter fungerer i slike sammenhenger. Multiplikasjon av sannsynligheter gjelder kun når hendelsene er helt uavhengige av hverandre, som i en matematisk modell. I slektsforskning er antakelsene ofte avhengige – for eksempel vil navn, bosted og fadderskap styrke hverandre som sammenhengende indikatorer. To funn som hver har 50 % sannsynlighet, blir derfor ikke redusert til 25% som du antyder, men heller ikke økt til 100%. I stedet bygger de samlet opp troverdigheten til teorien. Jo flere relevante funn som peker i samme retning, jo mer sannsynlig blir hypotesen, selv om man fortsatt trenger et avgjørende bevis for å være helt sikker. (Usikker på om du har sett diskusjonen om Anne Marie Drejer her på arkivverket. Men her fant jeg flere og flere funn som underbygget et farskap. Det kan hende at noen av de var helt tilfeldige, men de fleste funnene styrket dog teorien. Det viste seg til slutt at farskapet og da (iallfall mesteparten av) teorien var riktig (pga. bekreftelse av en uavhengig kilde).

 

Ok, enig i at det enda er litt tidlig å si at Johan Olsen er helt sikker far. Hittil har jo nesten hvert funn underbygget han som far (noen mer enn andre). Men vi bør finne et par til for å bli tilnærmet helt sikker. Kan jo også være en liten mulighet for at man finner noe som avkrefter han som far.