Forlovelse etter ektefelles dødsfall - hvor lang tid 1700-tallet?

[Baard Vidar Pettersen]

Er det noen som har sikre kilder eller empiri som kan si noe om hvor kort tid etter en ektefelles dødsfall det var vanlig eller akseptert å forlove seg på nytt på 1700-tallet? Grunnen til at jeg spør er Ole Pedersen Ramnågas ekteskap, der hans første kone Marit Sørensdatter er oppgitt død 1724 i bygdeboka (Vefsn bygdebok VIIIb s. 25) og at han gifter seg opp igjen året etter. 

 

Dødfall og begravelser registreres sjeldent i den aktuelle kirkeboka i Vefsn. Over 6 år er bare 17 menneskers begravelse ført opp og Marit Sørensdatter er ikke en av dem. Ole Pedersen forlover seg med sin neste kone Kirsten Olsdatter Ferie 2da Pentacostes 1725, som skulle tilsi 21. mai.

https://media.digitalarkivet.no/view/16538/96

Skiftet etter Marit Sørensdatter holdes 9. juni samme år og eiendelene er registert 29. mai - altså etter forlovelsen med neste kone.

https://media.digitalarkivet.no/view/24837/42

 

Feria 2da Pasc: 1725 = 2. april døper Ole Pedersens bror Nils Vikdalen sin sønn Peder. En Marit Ramnåga er fadder. 

https://media.digitalarkivet.no/view/16538/92

 

Jeg finner ingen andre aktuelle Marit-er i Ramnåga enn Oles første kone. Spørsmålet er da - er det realistisk at Marit dør i løpet av april og at Ole forlover seg med neste kone allerede 21. mai? Marit etterlot seg 5 små barn i alderen 1 til ca. 14. 

 

[Frank Marton Pedersen]

Til en artikkel i Osingen 2021 jobbet jeg mye med konsekvensen "Galnemandagen" 11. mars 1822 hadde på Os prestegjeld. Kirkebøkene forteller at 44 menn mistet livet til sjøs i dette uværet. De omkomne var en blanding av selveiende gårdbrukere, husmenn og drenger. Mange var naturlig nok gift, og det var interessant å se at flere enker ble "oppattgift" kort tid etter at første ektemann var druknet. Jeg fant eksempler på at dette kunne skje innen 1 - 2 år. Dette er vel ikke helt uventet i bygdelivets gang hvor ekteskapet først og fremst var et praktisk anliggende. Den nye ektemannen kunne i prinsipp komme rett inn og overta den avdødes rolle på bruket. 

 

Du spør konkret om 1700-tallet, men jeg tror ikke dette skiller seg så mye fra første del av 1800-tallet. For byborgere/borgerstanden kan det nok tenkes at det i snitt kunne ta noe lenger tid før noen giftet seg på nytt, men også her har jeg i min egen slekt eksempler på at nye ekteskap ble ganske fort inngått på starten av 1800-tallet. 

 

Historisk sett har nok nordmenn vært relativt pragmatiske når det gjelder å gifte seg på nytt. Protestantismen tar også nokså lett på dette. Lite folk og grisgrendte strøk gir begrensninger på hvor lang tid det kan ta før folk finner seg en ny mann eller kone, i ren nødvendighet for å holde livets hjul noenlunde i gang.

[Inger Hohler]

Jeg er nokså sikker på at praksisen var ulik for menn og kvinner når det gjaldt gjengifte. I de fleste tilfellene ville en enke i fertil alder ha en sjanse til å være gravid med avdøde ektefelle. Så sant hun fødte et levende barn innenfor de neste 9-10 månedene, var dette barnet arveberettiget etter den døde faren. Det var upraktisk å foreta skifte før man visste hvor mange arven skulle fordeles på. 

Christian V.s lov sier ingen ting under Ægteskab om hvor snart man kan gifte seg igjen. Men den sier noe om hvor raskt man kan ordne skifte, avhengig av om det er mulighet for graviditet - og også for at ektefellen er på reise og derfor ikke kan komme hjem til boet med det første.
https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/lover-reskripter/chr5web/chr5_05_02.html
Dersom det ikke var uoversiktlige forhold ved gjeld og arveberettigelse kunne skiftet foretas raskt. Boopptegnelsen skulle i alminnelighet foretas innen 30 dager. Folk skulle ha anledning til å komme med krav i boet for gjeld.

Forlovelse kunne inngås før skiftet. Jeg vet ikke hvor lang tid det tok å få tillatelse til å gifte seg i huset, uten forutgående lysninger. Men det tok tid å sende brev til Kjøbenhavn og få svar... Lysning foregikk normalt 3 ganger, om mulig tre påfølgende søndager dersom det var gudstjeneste hver søndag. 

Så min konklusjon er at hvis det var et enkelt arveoppgjør, og det gjaldt en enkemann som giftet seg på nytt, ville det være mulig å få til en vielse ca. 2 måneder etter forrige hustrus død.

[Knut Skorpen]

I dette tilfellet var mora (Marit Sørensdtr, I presume) død hausten 1724, før sonen Ola vart døypt 24. s.e.trinitas:

 

[Baard Vidar Pettersen]

7 minutter siden, Knut Skorpen skrev:

I dette tilfellet var mora (Marit Sørensdtr, I presume) død hausten 1724, før sonen Ola vart døypt 24. s.e.trinitas:

 

Takk, Knut! Det burde jeg egentlig ha sett. Da er Marit Ramnåga en annen!

[Jostein Stokke]

Dette er rett nok i 1813 men her frå eit tidlegare emne her på forumet:

 

Han var i alle høve kjapp med å bli samd med andre kona Ingeborg og faren hennar Rasmus Andersen om giftermålet.

 

I kyrkjeboka for Sogndal står det den 3  mai 1813 følgjande (hugs at Gjørid var jordfesta 25. april):

SAB, Sogndal Sokneprestembete, H/Haa/Haaa/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1809-1821, s. 41
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070515670255

 

Tore S. Falch har tyda dette og takk igjen til Tore:

 

Da jeg Underskrevne Enkemand Peder Olsen Stegen af Le-

gangers Præstegield agter at indgaae udi Egteskab med Pigen

Engeborg Radmus Dr Grødt, saa er hermed min Begiæring,

at der for os, som Forlovede, maae skee den anbefalende

Tillysning af Prædikestolene; thi haver jeg formaaet Fæ-

stepigens Fader, den Velagte Mand, Rasmus Andersen

Grødt, dette paa hendes Vegne tilligemed mig at under-

skrive, til Vitterlighed at Intet vides, som heri kan være

til Hinder.

Peder Olsen Stegen Rasmus Andersen Grødt

Begge med paaholdt Pen

 

Eg veit jo at enkemenn med små barn gifta seg oppatt ganske fort ......

(Sjølvsagt veit me ikkje når Gjørid døydde - men det må vel vera etter førre gudsteneste i Fresvik som var 28. mars)

[Jostein Stokke]

Her er emnet og Ingeborg og Gjørid var søstre

 

 

 

Endret September 19, 2023 av Jostein Stokke

[Baard Vidar Pettersen]

Ingen tvil om at man kunne gifte seg opp fort, ser det ut til. Men i mitt tilfelle var jo kona død høsten før, og godt var det må jeg nesten si, for etter ytterligere graving i dag, ser jeg at Ole Pedersens første barn med neste kone fødes knappe 8 måneder etter forlovelsen..

https://media.digitalarkivet.no/view/16538/109

[Inger Hohler]

Jeg kom over en tilleggsopplysning angående hvor raskt man kunne gifte seg etter ektefellens død i "Klær: med historiske dokumenter og arbeidsoppgaver". Den hadde ingen konsekvens for giftemålet over, for regelen kom i 1737, men jeg synes det er interessant å ta med likevel.

Da het det at bortsett fra de som var ringe folk hvis vilkår og tilstand ei tillater, måtte både menn og kvinner enten vente minst et år, eller få dispensasjon fra kongen.
Nå mistenker jeg at en veldig stor andel av Norges befolkning ble ansett som 'ringe', så det er ikke sikkert det hadde så stor betydning. I og med at regelen befant seg i en lov  om sørgedrakt, vet jeg heller ikke hvor kjent reglementet var.

[Jon Sværen]

Ei for-mor av meg, Margrethe Narvesdtr frå Luster gravlagde mannen sin i Tjugum Kyrkje 9 mai 1756 og gifta seg så med Dines Jakobsen 27 juni same året !

Det er Dines og Margrethe eg stammar frå.

Nupt 27 juni:  https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070511620535.jpg

eller: https://www.digitalarkivet.no/kb20070511620535

——

Ellers opplysningar frå Sal Lars E. Øyane som trådstartar:

https://forum.arkivverket.no/topic/226602-arne-knutson-1698 og-margretha-narvesdotter-1725-frå-luster-til-ytre-sogn-med-to-døtrer-i-i-1750-åri-kvar-vart-det-av-dei-askvoll-gulen-solund-eller-balestrand-svogar-thomas-jørgenson-1731-til-utlandet-men-kvar/#comment-1931904