Pantobligasjon vedr Mjåvatn, Vegårshei. Des. 1829

[Per Tore Solheim]

Jeg blir ikke ferdig med dette.   Selv etter ny skanning av pantebok nr 11, Østre Råbyggelaget, er teksten omtrent uleselig for meg.   Det jeg nå lurer på er en pantobligasjon som ble datert i desember 1829, men først innført i panteboka 1832.  Er det noen som klarer i det minste å transkribere deler av den:

Østre Råbyggelag sorenskriveri, SAK/1221-0016/G/Gb/L0014: Pantebok nr. 11, 1831-1840, s. 55

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080408360617

[Even Stormoen]

Nei, nå er vi tilbake til den umulige skanningen fra mikrofilm. Ikke mulig for meg å tyde, i hvert fall. Dessverre.

 

Kan kun skimte noen overskrifter.

 

V. side:

Follougs Contract paa (??)

Fæste Seddel paa Engesland(?)

 

H. side:

3 stk. Commissions Forlig.

Men selve teksten er, som sagt, umulig.

 

Beklager.

 

Mvh

[Ivar S. Ertesvåg]

Her er vel den nyfotograferte:  https://www.digitalarkivet.no/tl60184876000058

- utan at det er nemnande hjelp.

Sorenskrivaren var ikkje heilt heldig med blekket.

 

Det kan tenkjast at det er litt meir leseleg frå originalen.  Dvs at ei avskrift direkte frå originalen kan vere mogeleg.

Det kan hende det aktuelle statsarkivet (Kristiansand) kan ta det som eit oppdrag (betalt) - iallfall dersom det

er del av ei pågåande/komande juridisk sak. Men dette må dei i så fall svare på der. (tilstand, kapasitet,...)

Endret September 19, 2023 av Ivar S. Ertesvåg

[Per Tore Solheim]

Takk for kommentarer - noen juridisk sak dreier dette seg ikke om....

 

Det verste er at uansett synes jeg ikke teksten i panteboka  passer med det jeg leter etter.   I følge pante-registeret skal denne pantobligasjonen være innført i pantebok 11, folio 55 - det er vel der vi er? 

Holt sorenskriveri, SAK/1221-0002/G/Ga/L0023: Panteregister nr. 23, 1826-1961, s. 74-75

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080424310412

Men de overskriftene jeg så vidt kan lese (1 - 3 i margen) dreier seg som  Even Stormoen skriver om 3  Commissions  Forlig?

 

mvh Per Tore Solheim

[Ivar S. Ertesvåg]

"folio 55" er framsida og baksida av blad 55, så det kan vere på neste oppslag.

Men... i panteregisteret, merknaden til høgre for innførsla om obligasjonen kan vi lese

 at du har leita forgjeves:

"Denne Obligation kan ikke findes

i Udskriften af Pantebogen, hvori-

mod den staar andført i Udskriften

af Panteregisteret, da den antagelig

ikkje er  aflæst.

Udslettet i Henhold til Lov 16/6 1881"

[Per Tore Solheim]

OK.

Denne kommentarern i panteregisteret har jeg sett, og jeg har også skrevet i mitt notat om "saken" at obligasjonen ikke ble tinglyst.   Det er jo en av de flere merkverdigheter som hefter ved saken  - skulle lånet fra Tjøstel Grundesen Espeland til Tjøstel Nilsen Mjåvatn holdes skjult?

Men likevel hadde jeg ventet å finne noe i pantebok 11, side 55, siden det er henvist dit i registeret.  Men også baksiden av side 55 inneholder så vidt jeg kan se ikke noe om denne pantobligasjonen (Den "bortfalt" vel da skjøtet på gården ble tingslyst 5.8. 1831, jfr. setningen: "Og da Kjøbesummen et Tusinde Species [ere mig] betalt")

[Ivar S. Ertesvåg]

Eg la merke til eit par ting her:

- i panteregisteret er tilvisingane her førte med eit "gl" (altså 11-55gl)

- i merknaden er brukt uttrykka "Udskriften af Pantebogen" og "Udskriften af Panteregisteret"

- alle innførslene + fleire av merknadene er med same handskrift og same blekk.

 

Det siste fortel at heile denne registerbladet er laga etter 1856 (den siste innførsla),

rimelegvis basert på eit eldre register.

Men "gl" og "Udskriften" kan tolkast slik at det er laga ei avskrift av ei tidlegare pantebok

(som kan vere tapt/kasta).  Det kan tenkjast det finst ei (framleis tilgjengeleg) forklaring, men

elles er vi eit stykke inn i spekulasjonen.

 

Det kan vere verd å undersøke (Arkivportalen?) om det faktisk finst ei eldre pantebok nr. 11, som den du kjenner er avskrift av,

og som ikkje er skanna.  (Men om sorenskrivaren tok bryet med ei avskrift, var nok originalen så dårleg at han no er tapt,

og iallfall ikkje i ein tilstand at du får han utlevert på lesesalen).

 

Akkurat her var det kjøparen i 1831 (Tjøstel Grundesen) som var långjevar i 1829, og han vart vel i prinsippet

sitjande med krav i sin eigen eigedom (sidan obligasjonen ikkje vart sletta). Det kosta sikkert nokre kroner å få avlyst pantet også.

Eigedomen følgjer som arv til sonen Ole (og kona) i skifte etter Tjøstel (1845/46), og så til Ole åleine i skifte

etter kona (1856) - og så langt hadde obligasjonen ingenting praktisk å seie.

Dersom obligasjonen ikkje formelt var sletta, kunne det ha hatt noko å seie dersom Tjøstel eller Ole ville ta opp

pantelån på eigedomen (kva skjer ved misleghald når eigar/låntakar har prioritert pant i eigen eigedom...?)

Men det er ikkje ført inn noko lån her, så det vert eit reint teoretisk spørsmål.