Hva betyr: "...bevilling at betiene sig i saligheds sag af en uvedkommende præst.." - Danmark 1747

[Gry.Onarheim.Dahlmo]

Noen med erfaring ref dette uttrykket - "at betiene sig i saligheds sag"?

 

(Bevilgning i forbindelse med hva - mon tro...)

Fra denne innføring:

 

113
Frue Anna Ernestine von Gabel afgangne cammerherre grev Otto von Schachs enke, bevilling at betiene sig i saligheds sag af en uvedkommende præst.

Bevilger og tillader, at os elskelig frue Anna Ernestine von Gabel, afgangne cammerherre grev Otto von Schach til Schackenborg, hans efterladte enke grevinde, må lade sig betiene udi hendes saligheds sag af hvilken præst hun det begierer og dertil godvillig kand formåe, dog at den rette sognepræst, samt Kirken og dens betiente ey noget derover udi deres rettighed afgår. Frederiksborg slot den 12 maj 1747.

 

Kilde: 

 

Jyske registre
1661-1797 
[ikke alle år findes]

Film fra Rigsarkivet:

M 528706 - 528707 + 460486 – 460496 + 544329 + 544331 + 

549126 - 549127

Kongelige bevillinger vedrørende degne og præstesager m v.

 

https://kkermit.dk/jyske-blandet-04.htm

[Ivar S. Ertesvåg]

Det gjeld vel først og fremst skriftemål (privat) og nattverd, husbesøk til sjuke

- og kanskje gravferd og likpreike (men dette var mest for dei etterlatne, så det er kanskje ikkje med).

Det er også mogeleg at gudstenester i eit privat kapell kan vere med; dersom ho hadde noko slikt (og det kan vel hende).

 

Bakgrunnen er at prestane måtte hente inn ein del av løna si gjennom avgifter på kyrkjelege tenester. (Dette var lenge før

dei kom på statsregulativet). I utgangspunktet var det soknepresten som skulle gjere teneste - og dermed få inntektene - i

prestegjeldet han var tilsett i.

For nokre handlingar var det standard-satsar; for andre kunne presten ta etter betalingsevna til klienten. Akkurat denne

klienten hadde kanskje større betalingsevne enn dei fleste.

Her får enkegrevinna løyve til å bruke ein annan prest etter eige ønskje til dei formelle handlingane. Men den lokale prelaten

skal likevel få inntektene han har rett på.

Endret Oktober 6, 2023 av Ivar S. Ertesvåg

[Gry.Onarheim.Dahlmo]

3 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Det gjeld vel først og fremst skriftemål (privat) og nattverd, husbesøk til sjuke

 

Tusen takk, Ivar - jeg "håpet" at det kunne dreie seg om privat skriftemål siden jeg mistenker at enkegrevinnen har begått leiermål.

 

Fant nå litt info om offentlig skriftemål:

 

Etter forordning 12. oktober 1617 skulle de som begikk leiermål (se dette), stå åpenbart skriftemål 

 

Kilde: Lokalhistoriewiki: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Skriftemål

[Ivar S. Ertesvåg]

26 minutter siden, Gry.Onarheim.Dahlmo skrev:

 

Fant nå litt info om offentlig skriftemål:

 

Etter forordning 12. oktober 1617 skulle de som begikk leiermål (se dette), stå åpenbart skriftemål

og vidare i den same teksten " Adelspersoner var fritatt for åpenbart skriftemål helt fra reformasjonen".  - men utan kjelde.

Enkegrevinna var opplagt ein "adelsperson"...

 

Det kan hende ho måtte ha eit privat skriftemål, anten som lovkrav eller som personleg behov.