Gå til innhold
Arkivverket

Koppskatten 1645 i Salten


Gunnar Olsen
 Del

Recommended Posts

I koppskatten 1645 står bonden oppført med fornavn (som oftest) og så står det hans kvinne. Videre står det oppført sønn (er) og-/eller datter/døtre.

 

Jeg har lest at skatt skulle betales for barn over 15 år.

 

Men er det noen som vet om barn ble oppgitt hvis de var under 15 år?

 

https://media.digitalarkivet.no/view/77132/1

 

Takker for eventuelle svar på forhånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var i utgangspunktet ingen grunn for futen til å føre opp personer som det ikke skulle betales skatt for, og i skattelista for Salten ser vi at det er beregnet 8 skilling i skatt av alle de oppførte personene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.10.2023 den 11.56, Gunnar Olsen skrev:

Videre står det oppført sønn (er) og-/eller datter/døtre.

 

Det er vel like snart tenestefolk som søner og døtre som står oppført.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Det er vel like snart tenestefolk som søner og døtre som står oppført.

 

Ja, slik jeg leser det, har Olluff på Rangset "quinde" (hustru) og "Ehn Drengh". Jacob på Ersvika har "quinde" og "2hou Drenge"? Usikker på om jeg leser det siste riktig. Disse drengene kan jo være sønner, men jeg ser jo at det står "sønner" andre steder. Så det kan jo like gjerne være andres sønner som var i tjeneste på disse gårdene, som drenger? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når futen (eller hovmannen) skriv "dreng", "tøs",  så meiner han nok akkurat det (altså tenestefolk); og

så skriv han "dater", "søn" når han meiner det. (Sjå t.d. under "Olluff Furenis" om lag midt i spalta heilt til høgre).

Det kan naturlegvis tenkjast at han tek feil av statusen (- og det viktigaste var at skatten kom inn), men det skal

svært gode grunnar til å påstå at det som står der, er feil.

Det er ingen grunnar til å tenkje seg at han førte opp yngre born (eller yngre tenarar); dei skulle ikkje betale skatt.

Tvert i mot; oppføring ville gje inntrykk av at det mangla innbetalt skatt - altså at futen hadde gjort underslag.

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Om det står dreng eller pike kan vel desse (i tillegg) vere son eller dotter til husbonden? Eller kva meiner du, @Ivar S. Ertesvåg?

Det var skilnad på folk... Søner og døtre vart nok førte som det, og tenestefolk som det.

Det var også skilnad på "hanns quinde" og "Ett quindfolch" (3. linje i "Saltens Fierinnge")

 

I manntalet 1666 er det tydeleg skilje mellom "Sønner" og "Tienstdrenge", t.d. her https://www.digitalarkivet.no/ft10041005203143

eller "Sønner" og "Drenge",  https://www.digitalarkivet.no/ft10041005203147

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker så mye for alle svarene!

 

Lærte en god del her.

 

Leste på nettet at skatten var 8 skilling per person, og har forsøkt å forstå mer av hvordan total prisen ble skrevet.

 

image.png.9705d9cf31410f0e6b5eb27e72216d27.png

 

Ved å gå igjennom koppskatten, ser jeg at denne familien skulle være 64 skilling, og 1 mark var 16 skilling. Så da må vel tallet "fire" til høyre være 4 mark, som blir 64 skilling. Men det ser ut til at hele "kostnaden" må en se i sammenheng med det som står før tallet "fire":

 

image.png.8ab2ea11dd95147824dce06247dfbc77.png

 

For Olluf og Jacob i Rangset står det slik:

 

image.png.a88ec7408366c9d755cc2ff9a22214f7.png

 

Og de betalte vel for 5 personer, totalt skulle det da være 40 skilling, eller 2 mark en 1 skilling.

 

Hva mener dere om dette?

 

Ser også nå klart at det skilles mellom sønner/døtre og drenger.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Det var skilnad på folk... Søner og døtre vart nok førte som det, og tenestefolk som det.

Det var også skilnad på "hanns quinde" og "Ett quindfolch" (3. linje i "Saltens Fierinnge")

 

I manntalet 1666 er det tydeleg skilje mellom "Sønner" og "Tienstdrenge", t.d. her https://www.digitalarkivet.no/ft10041005203143

eller "Sønner" og "Drenge",  https://www.digitalarkivet.no/ft10041005203147

 

Eg meiner å ha sett eksempel på at vaksne søner og døtre har blitt omtalt som tenestefolk, men har ikkje noko konkret eksempel no. Det er mogeleg at dette gjaldt folketeljinga 1801 e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folketeljing 1815 for Fjaler. Familie nr. 17. Her er Jens Sørenson oppført som tenar:

SAB, Folketelling 1815 for 1429P Ytre Holmedal prestegjeld, 1815, s. 7
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10611815000007
 

Men dette er kanskje eit unntak som bekreftar regelen?

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Gunnar Olsen skrev:

Takker så mye for alle svarene!

 

Lærte en god del her.

 

Leste på nettet at skatten var 8 skilling per person, og har forsøkt å forstå mer av hvordan total prisen ble skrevet.

 

image.png.9705d9cf31410f0e6b5eb27e72216d27.png

 

Ved å gå igjennom koppskatten, ser jeg at denne familien skulle være 64 skilling, og 1 mark var 16 skilling. Så da må vel tallet "fire" til høyre være 4 mark, som blir 64 skilling. Men det ser ut til at hele "kostnaden" må en se i sammenheng med det som står før tallet "fire":

 

image.png.8ab2ea11dd95147824dce06247dfbc77.png

 

For Olluf og Jacob i Rangset står det slik:

 

image.png.a88ec7408366c9d755cc2ff9a22214f7.png

 

Og de betalte vel for 5 personer, totalt skulle det da være 40 skilling, eller 2 mark en 1 skilling.

 

Hva mener dere om dette?

 

Ser også nå klart at det skilles mellom sønner/døtre og drenger.

 

 

 

Det er ort og skilling som er oppført i regnskapet. I første eksempel 2 1/2 ort 4 sk. 1 ort er 24 sk. 2 1/2 ort 4 sk. blir totalt 64 sk.

I andre eksempel står det 1 1/2 ort 4 sk, totalt 40 sk.

  • Liker 1
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Folketeljing 1815 for Fjaler. Familie nr. 17. Her er Jens Sørenson oppført som tenar:

SAB, Folketelling 1815 for 1429P Ytre Holmedal prestegjeld, 1815, s. 7
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10611815000007
 

Men dette er kanskje eit unntak som bekreftar regelen?

Det er iallfall (berre) eitt tilfelle.

Du skal, som sagt, ha gode grunnar for å seie at det som står, er feil.  I 1815 var det rimelegvis andre kjelder nok til å kunne seie at

Søren hadde ein son Jens på 19 år. (Men i teorien kunne det framleis vere ein annan med same namn og alder).

I 1645 er kjelder med alternative fakta nokså mangelfulle.

Ein annan ting er kor lenge ein (her: presten) rekna barn som "barn"...  Ein mogeleg tenkjemåte er at 19-åringar må syte for seg sjølve,

så når han er heime, så er han tenestekar for faren.

 

Elles hadde desse kjeldene litt ulik status:  1815-teljinga du viser til er ein kladd presten laga for å setje opp den numeriske teljinga.

Koppskattmanntalet 1645 var for at futen skulle dokumentere at han hadde kravd opp og sendt inn rett skattesum.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var meget bra, og takk igjen!

 

Ser også at det også skrives "forstersønn" ved noen av bøndene, så her skilles det klart mellom sønner, døtre, drenger og "forstersønner".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skatteteknisk er det ikkje skilnad (i koppskatten) på son, fosterson og dreng/tenestekar.

Men når det står "fosterson", så er det nok meint det også. 

I farta finn eg ikkje skattebrevet, for å sjå om det er nokon instruksar for føringa.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden, men jeg har noen spørsmål knyttet til en annen familie, som også kan være av mer allmenn interesse. Blar en fram til s. 45, nederst til høyre her, finner man: https://www.digitalarkivet.no/rk20080919610452   

image.png.fa0c33aa128451c4bd7a9523f80df97a.png

Som jeg leser slik:

 

Vellum Pothus

2herj Sønner                1 1/2 ort 4 s[killing]

Ehn thienstepigge

 

Jeg vet ikke om jeg leser dette riktig, og lurer på om «2herj» kan forstås som «hjemmeværende»? Altså som en indikasjon på at vedkommende har hatt flere sønner som ikke var hjemme, eller «heri» på gården? Andre steder, som ovenfor, står det, som jeg kanskje feilaktig leser, «2hou». Jeg ser ikke noe sted at det er flere enn to sønner og drenger som er oppført. Var det kanskje en slags øvre grense på at bøndene ikke skulle skatte for flere enn to personer i hver «kategori» av folk på gården?

Endret av Ivar Kristensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Ivar Kristensen skrev:

Jeg vet ikke om jeg leser dette riktig, og lurer på om «2herj» kan forstås som «hjemmeværende»? Altså som en indikasjon på at vedkommende har hatt flere sønner som ikke var hjemme, eller «heri» på gården?

 

Det står "Threj", altså tre.

  • Liker 1
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

Det står "Threj", altså tre.

 

Veldig bra! Takk for hjelp med dette. Da er jeg faktisk nærmere å finne svar på noe som jeg har lurt på i lang tid. Hvem er den tredje sønnen? Jeg har en god kandidat. Da gir det også mening at det står "Thou" andre steder, ikke "2hou".😄

Endret av Ivar Kristensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Det er iallfall (berre) eitt tilfelle.

Du skal, som sagt, ha gode grunnar for å seie at det som står, er feil.  I 1815 var det rimelegvis andre kjelder nok til å kunne seie at

Søren hadde ein son Jens på 19 år. (Men i teorien kunne det framleis vere ein annan med same namn og alder).

I 1645 er kjelder med alternative fakta nokså mangelfulle.

Ein annan ting er kor lenge ein (her: presten) rekna barn som "barn"...  Ein mogeleg tenkjemåte er at 19-åringar må syte for seg sjølve,

så når han er heime, så er han tenestekar for faren.

 

Elles hadde desse kjeldene litt ulik status:  1815-teljinga du viser til er ein kladd presten laga for å setje opp den numeriske teljinga.

Koppskattmanntalet 1645 var for at futen skulle dokumentere at han hadde kravd opp og sendt inn rett skattesum.

 

Eg er einig i dette. Eg sit og ser på garden Rakneberg i same 1815-teljing. Ole og Mads (nr. 3 og 4) er (iallefall i følgje bygdeboka) søner av nr. 1 frå eit tidlegare ekteskap, men er likevel oppført som tenarar:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01070683001370

 

(Ole fekk forresten same året ein uekte son med tenestejenta Orlaug, som står som nr. 5).

 

Ut frå desse to eksempela kan det sjå ut til at dette er eit særtrekk ved denne folketeljinga/kladden, og det er mogeleg at du har rett i at presten reknar born over ein viss alder som tenestefolk. (Dette vil ein finne ut ved å gå meir systematisk til verks). Nr. 6 og 7 er derimot oppført som born, trass i at dei ikkje kan vere døtrene til nr. 1. Her er altså situasjonen omvendt. Med dette får det bli nok avsporing frå meg i denne tråden.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.