1850-tallet: Andre måter å skaffe seg gård på enn kjøp med vanlige tinglyste dokumenter?

[Janne Siri Gisetstad]

Jeg leter etter informasjon om ett eiendomssalg rundt 1850. En gård på bygda. Det finnes pantebøker og panteregistre som dekker den aktuelle perioden, og det ser generelt ut til at både den aktuelle familien og alle naboer og slektninger har vært grundige med å sørge for alle nødvendige papirer for både salg, gjeldsbrev, skifter, forpaktningskontrakter, osv blir tinglyste.

Likevel finnes det plutselig ingen dokumenter som forklarer når eller hvordan en bestemt gårdbruker endte som eier av denne gården. 

Jeg kan ikke forstå at det er snakk om odelsovertakelse, det må i så fall være snakk om at kjøperen kan ha vært noe alà "oldebarnet til en tidligere førstefødtes sønns uekte barn", og selv om jeg ikke vet hvordan odelsreglene var den gangen, så kan vel ikke det ha gitt rett til overtakelse på odel? 

 

Jeg kan heller ikke forstå at forrige gårdbruker rett og slett ga bort slektsgården sin uten noen papirer? Han var enkemann, fortsatt med de yngste barna boende hjemme, mens de eldste barna åpenbart ikke var interessert i å drive gården. Det finnes en tinglyst kårkontrakt som sikrer opprinnelig gårdbruker borett og ellers nødvendige goder til seg selv og sine barn -denne er inngått med gårdbrukerens yngre søsken. Og kanskje finnes det også en tinglyst kontrakt der samme gårdbruker overdrar hele gården til disse yngre søsknene (dokumentet er under tyding og vanskelig å lese, men jeg tror ikke det er selve gården som selges, bare noen skogteiger). I senere folketellinger, da ny eier har overtatt, er samme gårdbruker registrert som kårmann i egen bolig på gården, med sine barn boende hjemme til de blir gift.

 

Men det er altså ikke tinglyst noen kontrakt, skjøte, auksjonsforretning, gjeldsbrev e.l. med han som senere kjøper og overtar selve gården, hverken med den opprinnelige gårdbrukeren eller hans yngre søsken. Det kan hende det var de yngre søsknene som solgte enten hele gården eller en part av gården til den "mystiske kjøperen", men det er jo rart at dette dokumentet ikke er tinglyst??? Jeg har prøvd å lese gjennom panteregisteret og tilhørende pantebok-innskrivninger til både denne gårdsparten, og de senere fradelte nabogårdene, men finner ingenting som omtaler dette ene salget. Kan det finnes andre typer skjøter? Andre måter å bli eier av en gård på? Det kan ikke være noen aktuelle skifteoppgjør i samme periode, så vidt jeg ser.

 

Samtidig er det en del tinglyste dokumenter om ett flere tiår forsinket arveoppgjør etter arvingene til en tidligere godseier, der det ser ut til at blant annet denne gården er en av flere som nevnes. Jeg har ikke orket å lese gjennom alle disse, det er er blitt kjøpt og solgt gårder som er nevnt i disse arveoppgjørene flere ganger i tiårene før, uavhengig av navnet på eventuell godseier. Men kan ett slikt arveoppgjør ha tildelt eiendomsretten til en bestemt odelsgård til en utenforstående? (den mystiske kjøperen var ikke noen adelsmann, bare en vanlig bondesønn fra samme bygd). 

 

Det finnes tinglyste gjeldsbrev som viser at kjøperen bare 2-3 år etter nevnte kårkontrakt bor på gården, og har satt opp bygninger der som han setter pant i. Kirkebøker hvor konfirmanters bosted er oppgitt viser også at kjøper bor på gården med sin familie kort tid etter kårkontrakten med den opprinnelige gårdbrukeren ble inngått midt på 1850-tallet. Få år etter dette gjennomføres det en formell skylddeling, hvor gården formelt splittes i flere deler, og disse delenes skyldverdi settes. Den ene delen tilhører den "mystiske kjøperen". Ut fra skylddelingen er det tydelig at gården i praksis har vært splittet opp i flere tiår før dette, minst to deler drevet av de yngre søsknene. Under denne skylddelingen er "den mystiske kjøperen" en av partene som får sin del skyldsatt. Litt senere tinglyses ett nytt dokument, der noen av grensene og forholdet og størrelsen på de ulike gårdspartenes teiger beskrives litt mer detaljer.

"Den mystiske kjøperen" inngår gjeldsbrev med både private og banker i noen få år til, men tilslutt selges gården på auksjon. Den "mystiske kjøperen" er på auksjonstidspunktet eneste eier av sin part.