Gå til innhold
Arkivverket

Etterlysning: 1700-1800: Er det nokon som har kome fram på dåpshandlingar i grensetraktene mot Sverige, der far er ein soldat frå Vestlandet? Evt vigsle med brudgom frå same stad?


Aase R Sæther - Gloppen
 Del

Recommended Posts

I dei to fyrste tiåra av 1700-talet og det fyrste tiåret av 1800-talet låg Norge og Sverige i krig med kvarandre. Det var eit problem å skaffe soldatar til krigen, fordi grensebuarane nekta å slåst mot vener og familie på den andre sida. Det vart løyst ved at Bergenhusiske regiment m fl vart kommanderte austover., og mange døydde der borte, av krig, svolt, frost og sjukdommar, men ein del kom heim att, gjerne etter mange år. Dei utkommanderte var unge menn i sin beste alder, så det vil vere usannsynleg at det ikkje vart utøvd aktivitetar som kunne kvalifisere til ein plass i dåpsprotokollane. 

 

Det finst fleire Ydna-testar som kan tyde på slik samanheng, men vi har så langt ikkje funne noko handfast. Derfor hadde det vore svært interessant om nokon kunne overbringe konkrete funn i så måte.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Sergeant Anton Jacob Bendixen Nachschow (Nakskov) fra det Vikske livkompani i mitt slektstre.

Han er født på Kvamsøy i Vik i Sogn, i 1742, og fikk et uekte barn, Hans, i Leikanger, døpt 16.7.1768 før han reiste østover.

 

Han dukker opp i Onsøy i 1771 og i 1775 giftet han seg med Marte Larsdatter Valle fra Onsøy

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002365072

 

og fikk flere barn med henne mellom 1777 og 1786.

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012477650

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012478425

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012479138
https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012480220

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012481078

 

Han forsvinner fra Onsøy etter 1786, og jeg har antatt at han dør i den ulykksalige Tyttebærkrigen i Sverige i 1788-1789. Bare en håndfull soldater døde i kamp, men flere tusen skal ha dødd av sykdom.

 

Hvis det er Y-DNA spor du er ute etter, ble mannslinjen fra Anton brutt etter et par generasjoner i mitt slektstre, men jeg vil tro det finnes trolig mannlige etterkommere i Fredrikstadområdet. Men det må også sies at denne Nakskov-slekten jo kom fra Danmark til Vik i Sogn et par generasjoner før Anton, så «vestlandsblod» er det ikke.

Endret av Matthias Kolberg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjerteleg takk for denne opplysninga! 

 

Det ultimate vil sjølvsagt vere å finne mannslinjer, men eg set pris på all informasjon, fordi eg tykkjer dette er eit sterkt underkommunisert tema. Det er skrive mykje om det, men eg har til gode å sjå nemnt akkurat dette aspektet. Vi har konkret dødsinformasjon om mange av desse soldatane, men ein del finst det ingen opplysningar, endå det er høgst rimeleg at nokon av dei kan ha funne seg ein ny heim der aust. Andre kan ha lagt etter seg avkom før dei reiste heim til Vestlandet. 

 

Det motsette hende sjølvsagt og - at den heimvende soldaten fann kona si oppattgift, og eg tek gjerne mot informasjon om slike tilfelle og.

 

 

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjerteleg takk igjen! Eg finn Anton på Geni her - https://www.geni.com/family-tree/index/6000000161834485821  og då eg la inn sonen Bendix f.1777, kom det fram eit mogeleg dublett - https://www.geni.com/family-tree/index/6000000178744524929

 

Er dette same familien? 

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er også nevnt hjemme hos faren, Commandeer Sergeant Bendix Nicolai Nachschow på Kvamsøy i sjeleregisteret fra Vik i 1760

Øverst til høyre

 

Bjørgvin biskop, SAB/A-5601/Hd/L0001: Manntalslister frå Nordre Bergenhus amt, 1760, s. 88
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060623120515
 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, Aase R Sæther - Gloppen said:

Hjerteleg takk igjen! Eg finn han på Geni her - https://www.geni.com/family-tree/index/6000000161834485821  og då eg la inn sonen Bendix f.1777, kom det fram eit mogeleg dublett - https://www.geni.com/family-tree/index/6000000178744524929

 

Er dette same familien? 

Ja, dette er riktig familie. Det er mye rot på geni, så jeg kan ikke si om alle forbindelsene er riktige.

 

Det er Bendix f.1777 som er min forfar, via hans datter Elen f. 1812

Endret av Matthias Kolberg
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Matthias Kolberg skrev:

Ja, dette er riktig familie. Det er mye rot på geni, så jeg kan ikke si om alle forbindelsene er riktige.

Ja, det er svært mykje rot på Geni, men heldigvis er vi mange no som jobbar seriøst for å rette opp i rotet 🙂

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

I dei to fyrste tiåra av 1700-talet og det fyrste tiåret av 1800-talet låg Norge og Sverige i krig med kvarandre. Det var eit problem å skaffe soldatar til krigen, fordi grensebuarane nekta å slåst mot vener og familie på den andre sida. Det vart løyst ved at Bergenhusiske regiment m fl vart kommanderte austover., og mange døydde der borte, av krig, svolt, frost og sjukdommar, men ein del kom heim att, gjerne etter mange år. Dei utkommanderte var unge menn i sin beste alder, så det vil vere usannsynleg at det ikkje vart utøvd aktivitetar som kunne kvalifisere til ein plass i dåpsprotokollane. 

 

Det finst fleire Ydna-testar som kan tyde på slik samanheng, men vi har så langt ikkje funne noko handfast. Derfor hadde det vore svært interessant om nokon kunne overbringe konkrete funn i så måte.

 

Dette er ikke (helt) riktig. Det stemmer at under Store nordiske krig (eller Elleveårskrigen) 1709-20, så var Bergenhusiske regiment var mobilisert og i felt gjennom hele konflikten. Men det var ikke fordi befolkningen i grenseområdet eller på Østlandet var uvillige og upålitelige. Tvert imot de var meget lojale og kampvillige, ikke minst under de svenske invasjonene i 1716 og 1718. Det er ingen eksempler på at de nektet å kjempe.

Årsaken til at vestlendingene fikk så hard tjeneste var derimot en annen og todelt. Den ene var at norske militære avdelinger vanligvis ble sendt hjem i legdene (hjem til gårdene de var utskrevet) ond vinteren eller i perioder uten kamphandlinger. Dette var for å spare penger og forsyninger. Dette skjedde blant annet i perioden under krigen med relativ ro langs grensen, spesielt 1712-1716. De var samtidig i beredskap skulle det komme fiendtllige angrep. Men for Bergenhusiske regiment og Vesterlenske regiment (Telemark, Agder og Rogaland ca.) var det for lang vei og dyrt å sende dem helt hjem. Og invaderte svenskene vill det ta for lang tid for Kommanderende general å få dem frem til grensen. Det var dessuten ingen invasjonsfare på Vest- og Sørlandet. De ble derfor stående på Østlandet. I tillegg til å bemanne festninger og grenseposteringer, ble avdelingen også brukt ombord på flåten. Bergenhusingene ble også i en periode sendt til Nords-Tyskland, i felttoget mot de svenske besittelsene der.

 

Endret av Ola Teige
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mathias Kolberg - for ikkje å avspore min eigen debatt - eg sender deg ei melding her med litt spørsmål.

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ola Teige skrev:

 

Dette er ikke (helt) riktig. Det stemmer at under Store nordiske krig (eller Elleveårskrigen) 1709-20, så var Bergenhusiske regiment var mobilisert og i felt gjennom hele konflikten. Men det var ikke fordi befolkningen i grenseområdet eller på Østlandet var uvillige og upålitelige. Tvert imot de var meget lojale og kampvillige, ikke minst under de svenske invasjonene i 1716 og 1718. Det er ingen eksempler på at de nektet å kjempe.

 

Takk for denne utgreiinga! Mi utsegn byggjer faktisk på muntleg informasjon frå min svært historie-interesserte grandonkel f.1890, som fortalde meg om dette medan eg var jentunge, og det gjorde så sterkt inntrykk at eg aldri har lagt frå meg desse lagnadane.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, Matthias Kolberg said:

I dette treet ligger Bendix Jacobsen Nakskov f. 1777 både som far og sønn til Anton Jacob Bendixen Nakskov.1742

 

Rette foreldre til Anton Jacob (1742-?) er Bendix Nicolaii (Nicolaisen) Nakskov 1700-1767 og Maren Hansdatter Luth 1709-1752

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt skjønne at det hjemme på Vestlandet var en bedre historie å fortelle å si at vestlendinger igjen reddet de halvsvenske og upålitelige østlendingene, enn et dette skyldtes økonomi og praktiske hensyn. Og det er ingen tvil om at det var en usedvanlig hard tjeneste, mange av soldatene var elleve år i felt eller til sjøs, i tillegg til at et ble foretatt kontinuerlige utskrivninger for å dekke døde og deserterte soldater. (Vestlandet ble på denne måten ganske bra tappet” var krigshistorikeren Joh. Schiøtz lakoniske kommentar).

 

Jeg antar at du kjenner til Egil Øvrebøs bok? (I kongens teneste. Militær utskriving frå Bergen stift under den store nordiske krig 1709-1719, Bergen 1997). Der tok han for seg den militære utskrivningen fra Bergen stiftamt under krigen. I denne regionen (dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre) bodde det da ca. 100 000 mennesker. Litt over halvparten av dem menn. Øvrebø har ved et omfattende kildearbeid funnet og listet opp at 9153 mann ble skrevet ut til krigstjeneste her 1709-20. 3069 mann til flåten og 6084 til hæren.  Det vil si over 9 % av alle menn. Øvrebø har videre registrert at 1981 av de utskrevne døde og 4636 overlevde krigen og kom hjem, mens han mangler opplysninger om 2536. Noen av de siste ble nok igjen, på Østlandet, I København, I Tyskland osv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Ola TeigeIntensjonen med krigen 1788-1789 var vel å dolke svenskene i ryggen når de kjempet mot russerne (Gustav IIIs krig), men det kan se ut som tropper ble mobilisert fra Vestlandet allerede rundt 1770 i eksempelet jeg viste til.
Hva kan årsaken til det være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Ola Teige skrev:

Jeg antar at du kjenner til Egil Øvrebøs bok? (I kongens teneste. Militær utskriving frå Bergen stift under den store nordiske krig 1709-1719, Bergen 1997). 

Ja, den har eg bladd mykje i. Der finst også andre kjelder, og eg har nok ikkje utnytta alle.

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Ivar Moe skrev:

Her er vel noen uten at det står hvor de kom fra på vestlandet.

 

Har kun sjekket sistemann på lista- Samson - Hans barn var uekte.

 

Detaljert personsøk - Digitalarkivet

Hjerteleg takk! Desse må eg sjekke. Eg trur eg umiddelbart finn Hans Tømmerbakke - https://www.geni.com/family-tree/index/6000000029323972150

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Matthias Kolberg skrev:

@Ola TeigeIntensjonen med krigen 1788-1789 var vel å dolke svenskene i ryggen når de kjempet mot russerne (Gustav IIIs krig), men det kan se ut som tropper ble mobilisert fra Vestlandet allerede rundt 1770 i eksempelet jeg viste til.
Hva kan årsaken til det være?

 

Det var nok en ordinær forflytting mellom avdelinger. Sersjanter var jo en slags spesialister, som også kunne rekrutteres utenfra lokalområdet.

 

 

Endret av Ola Teige
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Ivar Moe skrev:

Samson Tystad var nok for gammal til å bli utkommandert, men eg har fleire andre aktuelle eg kan sjå på. Mange takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.