Gå til innhold
Arkivverket

Mantallet 1665 i Flå - hva var det Torger Heie var plaget av?


Ole Arild Vesthagen
 Del

Recommended Posts

I sogneprestens manntall i 1665 for Flå i Hallingdal er det oppført to brukere på garden Heie. Det er Østen Olsen og Torger. Det framgår av andre kilder at Torger var Østens eldste sønn. Om Torger står det at han er undertiden plaget phrealsi. Det siste ordet er jeg usikker på om jeg tolket riktig. Hva var det Torger av plaget av? Var det "fallende syke" eller epilepsi? Eller noen helt annet?

 

image.png.6ff30de2a465951ff5a1b4b5963ba633.png

RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 8: Valdres prosti, 1664-1666, s. 106-107

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10051005113063

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Ja, du har nok rett, det er nok "phrenesi" det står der. Torger levde til han ble over 70 år. Han var gift og hadde flere barn. Hans sønn beklaget seg en gang over at han måtte ha omsorg for ei svak og sykelig søster. Kanskje sykdommen var arvet fra faren. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes også først at det kan stå "phrealsi", men dette ordet gir null treff på Google. Cerebral Parese var vel ingen kjent diagnose på 1600-tallet. Det ble vel kalt noe annet, men dette er slett ikke mitt fagfelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er her i 1665, altså flere hundre år tilbake i tid.  Få eller Ingen av de sykdomsdiagnoser vi bruker i dag, eksisterte den gang.  Manntallsskriveren sier at Torger var plaget av phrealsi, eller hvordan man leser det.  Men han ble over 70 år gammel, en meget høy alder den gang, han ble gift og fikk flere barn som han fødde opp.  Så han kan ikke ha vært så mye plaget

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det står at han "undertiden" var plaget, heller jeg likevel til at det dreier seg om en sinnslidelse. Skulle det ha dreid seg om cerebral parese, selv i mild variant, ville det vært noe han hadde hatt hele tiden.

 

Og det ser ut til at begrepet "phrenesi" - for lengst utdatert i dag - bokstavelig talt var gangbar latin i middelalderen, så da er det ingen grunn til at man ikke også skulle ha kjent til begrepet på midten av 1600-tallet.

 

Så vidt jeg forstår tilsvarer begrepet det man ennå på 1800-tallet kalte "rasende" pasienter, altså utagerende psykotiske individer. Psykoser kan komme og gå.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

Siden det står at han "undertiden" var plaget, heller jeg likevel til at det dreier seg om en sinnslidelse. Skulle det ha dreid seg om cerebral parese, selv i mild variant, ville det vært noe han hadde hatt hele tiden.

 

Og det ser ut til at begrepet "phrenesi" - for lengst utdatert i dag - bokstavelig talt var gangbar latin i middelalderen, så da er det ingen grunn til at man ikke også skulle ha kjent til begrepet på midten av 1600-tallet.

 

Så vidt jeg forstår tilsvarer begrepet det man ennå på 1800-tallet kalte "rasende" pasienter, altså utagerende psykotiske individer. Psykoser kan komme og gå.

Det er akkurat det. Undertiden plaget av kan trygt være noe han har konstant, men ikke alltid plages av. Kan man være delvis plaget av en sinnslidelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Torbjørn Steen-Karlsen skrev:

Kan man være delvis plaget av en sinnslidelse.

 

Ja; som jeg skriver. Man kan ha såkalt gode og dårlige perioder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.