Olseng, Skjeberg

[Renate Hagen]

«Aner og slekter i søndre Østfold» av Erik Martin Grønnerød har en oversikt over Lars Larsen Olseng sin familie. Jeg lurer på om noen kunne hjelpe meg til å ettergå denne biten. Jeg får det ikke helt til å stemme at Lars sin første kone døde i 1715 når det finnes en vielse mellom Lars Olseng og Pernelle Brun fra 1707. Her er link til boken på nb.

https://www.nb.no/items/b6ce80c1070453d7cd8d6cdb005303ca?page=111&searchText=Pernille

Supplementsbind

https://www.nb.no/items/81d251c021c7588fc11b447318ae5b33?page=33&searchText=Olseng

 

Denne første delen er et referat av boken. 

Sersjant Lars Larsen Olseng. (Død ikke funnet)

• 1711: bruker av Kårehornes og nedre Hornes, bosted for major Urbach. Nedbrent av svensken i 1716. Overtatt av Ole Vetlesen etter krigen. 
• 1720: Lars bruker Olseng i Ullerøy. 
• Første kona het Marie og døde i 1715. Mari Olseng død 1715 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002493089
• 5 barn med Marie
  • Anne gift med Johannes
  • Lars 1705-1761. Gift med Dorthe Helgesdatter i 1738
    • Dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013990339
  • Johanne Marie 1707-1707. 
    • Dåp transkribert Susanne https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013991552
    • Død https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002492494
  • Mathis Johan 1709-1709
    • Dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013992336
    • Død https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002492594
  • Johan Ulrik født 1711 på Hornes, død 1779. Gift med Johanne Helgesdatter i 1736
    • En Johan Ullrich blir det 1711. Far Lars Hornes. Fadder Lars Olseng https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013993226
• 4 barn med kone nr.2, Pernille Larsdatter, død 1732. Død https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001923967
  • Hans Larsen Navestad 1716-1792. Dragen-sersjant. Gift med Marthe Hansdatter i 1745.
  • Halvor født 1723, bodde i Halden
    • Halvor? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013997556
  • Marie 1726-1807. Gift først med Borger Olsen, så med Ole olsen Talberg i 1762
    • Dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042600902
  • Andreas født 1727

 

 

Dette er de transkriberte kildene som ikke er i boken. 

1707: En vielse mellom sersjant Lars Olseng og Pernelle Brun. Er dette Pernille Larsdatter, og Marie døde mye tidligere?

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002795881

 

1720: Lars Olseng døper en Margrethe Maria

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013996063

Hun begraves året etter

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002493324

 

1722: Lars Olseng døper et barn uten navn

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013997366

 

1723: død dreng begraves på Olseng

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002493479

[Matthias Kolberg]

Det ser ut til å være Pernille Brun som er mor til Susanne Marie, døpt 1.6.1707

 

Pernille Brun blir introdusert 14.8.1707

https://www.digitalarkivet.no/view/303/py00000000068394
 

Dette, og vielsen i 1707, tyder jo på at Lars Olsengs første kone må ha dødd før 1707, og at Mari som dør i 1715 må være en annen.

Hvordan vet man at Lars’ første kone het Mari?

[Renate Hagen]

Tusen takk, Matthias. Jeg heller absolutt mot at Pernille Brun er hustru nummer 2 her, og at barna hennes starter før. Det er veldig mye i dette som jeg ikke vet hvor kommer fra. Noe er nok jordbøker og tingbøker, for det er dårlig med skifter i Skjeberg på denne tiden. Ikke vet jeg hvor patronymet til Pernille kommer fra. Men hun ble introdusert etter vielsen så da jo barnet ha vært uekte. 

[Jan Weberg]

Hei! 

Siden du er interessert i Lars Olsengs kone Pernille, har du vel kanskje også interesse av noen opplysninger om hvem sersjant Lars Larsen var. For ordens skyld; dette må ikke sees som kritikk av Grønnerøds manuskripter, han gjorde en meget bra jobb, lenge før dataalderen. Men han gjorde også en del feil, bl.a om Olseng.  Lars Larsen Olseng var ikke sønn av Lauritz Lilleborge, men det er korrekt det Grønnerød skriver om Lauritz Lilleborges overtakelse av Olseng og rettsaken i 1682, som ble avholdt på bygdetinget 5. oktober. En langdryg affære som går over 4 ½ side i tingboka. Men en viktig sak i dette referatet som Grønnerød ikke fikk med seg var den innstevnede Lars ANDERSEN. Han opplyste under rettssaken at han var kommet til Olseng i 1668.

https://www.digitalarkivet.no/rg20090603640279

 

Vi tar med et klipp fra leilendingsskatten i 1678

«Lauritz (Lars) Olseng skylder til Lauritz Lilleborge Korn 6 tønder til Ullerød Kierche ½ hud. Paa samme gaards Eier opbiugt tuende huuse som besiddes af husfolck» Lauritz Lilleborge hadde Olseng i «brugelig pant»

Kildene i fogderegnskapene fortsetter uforandret i de påfølgende år, siste gang i 1686.

Som Grønnerød skriver ble den endelige avgjørelsen tatt i 1686, ved at Alf Bergh ikke innløste gården.

 

Allerede ved leilendingsskatten datert 18. jan 1688 hadde Lauridtz Lilleborge solgt 5 tønner 8 ¼ setting korn til oppsitterne Lars og Nils. Ullerød kirke eide fortsatt ½ hud, mens Lauritz selv bare eide en liten part på 3 ¾ setting. Men hvem var så de to herrene Lars og Nils som nå satt med bygselen?

Svaret finner vi i Legdsrullen for Smaalenske Dragonkompani fra 1692:

https://www.digitalarkivet.no/ru20111020610440

Dragonkvarter 59 Olseng: Oppsittere (og eiere) Lars Andersen 60 år og Niels Halvorsen 40 år. Dragonen som red for gården: Lars Larsen 20 år. Det var altså den tidligere leilendingen til Lauritz Lilleborge som vi husker fra rettssaken i 1682, og som var blitt selveier på Olseng i 1688, som var far til Lars Larsen, senere gift med Pernille Brun.

Vi kan jo ta med at Lars Andersen Olsengs håpefulle sønn hadde sine svin på skogen: 15. mars 1705 kan vi lese følgende i kirkeboka: "Døbt et uægte barn navn: Lars. Hvis fader var angiven at være Lars Larsen Sergiant ved Capt. Slagenbuschis compagnie"  Moras navn nevnes ikke.

Skal komme med noen flere opplysninger om Lars Andersen senere i dag.

 

mvh jan w

[Renate Hagen]

Tusen takk for alle opplysningene, Jan! Dette endrer jo mye. Det er altså ikke sikkert at det fantes noen kone nr.1, og barnemor til Lars er usikker. Hvis vi fjerner alle som er uten kilde så sitter vi igjen med:

 

Lars Andersen Olsen f ca 1632. Minst 1 sønn, sersjant Lars Larsen Olseng f.ca 1672. Gift med Pernille Brun (ingen kilder for Larsdatter) som døde i 1732. 

 

Og denne Mari Olseng som begraves i 1715 kan ha hatt en annen tilknytning til sersjanten.

 

Sersjantens barn:

1. Anne  ikke funnet

2. Lars, far sersjant Lars Larsen. Mor ukjent. 

3. Susanne Marie, døpt 1.juni, far sersjant Olseng. Pernille Brun introdusert 14.august. Gift 26.oktober. 

4. Mathis Johan, far sersjant Lars Olseng.

5. Johan Ulrik, far Lars Hornes. Lars Olseng står som fadder. 

6. Hans  ikke funnet

7. Halvor, far Lars Olseng

8. Marie, far Lars Olseng

9. barn døpt uten navn, far Lars Olseng 

10 Margrethe Marie, far Lars Olseng

11. Andreas, ikke funnet

 

Så er det dette døde drengebarnet i 1723. «begrof den dreng hos Lars Olseng som var bleven død i Schauen»

 

 

[Jan Weberg]

Jeg uttrykte meg kanskje noe forvirrende i forrige innlegg når jeg skrev at Lars Larsen Olseng (gift med Pernille) ikke var sønn av Lauritz Lilleborge. Det Grønnerød skriver er selvfølgelig at han mente at Lars (Andersen) var sønn av Lauritz Lilleborge, og at sersjanten gift med Pernille Brun, dermed var sønnesønn. Lauritz Joensøn på Lilleborge (ca 1610-15 – ca 1692-95) hadde bare en sønn, Engebreth (ca 1651 – ca 1717) For øvrig var gamle Lauritz gift med ei datter av Wier Mogenssønn Weel i Torsnes.

Så var det Lars Andersen. Han kom fra gården Moum Østre i Borge Prestegjeld, så han og Lauritz Lilleborge var jo gamle bekjente.

Kontribusjonsskatten 1653

Anders Moum, leilending på Moum Østre, var antagelig far til Lars Andersen. Han nevnes på Moum 1631 – 1660.

Kontribusjonsskatten 1661

Lauritz (Lars) Andersen og enka Kirsten sitter med bygselen etter avdøde Anders på Moum Østre. Mora til Lars, Kirsten, døde antagelig i 1666, hun nevnes i alle fall ikke lengre i kildene.

I prestemanntallet fra 1666 ser vi at Lars Andersen på Moum Østre hadde sønnen Anders på 2 år. (Venstre side, gnr 12)

https://www.digitalarkivet.no/ft10041005070118

Matrikkel etter reskript 1665

Lars Andersen er leilending på Moum Østre og «Welbaarende» Oberst Fredrik Otto Budde på Tose (Torsø) i Torsnes var jordeier. «Budde var sin adelige status meget bevisst. Dette ga seg utslag i sterke konfrontasjoner både med lokale øvrighetspersoner som lensmann og lagmann, og med hans leilendinger. Han forsøkte blant annet å hevde hals- og håndrett over bøndene sine, det vil si rett til på egen hånd å rettsforfølge og straffe dem. Både lensmann og sorenskriver fikk sine pass kraftig påskrevet, og sendebud som kom til Tose med stevninger risikerte pryl fra den apoplektiske herremannen» (Gårder og slekter i Borge og Torsnes, bind 2, side 143) Lars Andersen satte seg selv i en vanskelig situasjon da han sammen med andre leilendinger under Tose klaget til herredagen over måten de ble behandlet på av jordeieren. «Han ble pågrepet av soldater hjemme på Moum og ført til Fredrikstad, der han måtte jobbe med å grave ut vollgravene, «som een anden dømt fange», uten at hans sak hadde vært behandlet i rettsapparatet. Den 5. juni 1665 sendte han en «supplication» til stattholderen. Der ba han om å bli satt fri fra fengselet, men at han var rede til å motta lovlig dom og eventuelt akseptere den straff han måtte ilegges. Stattholderen var enig i dette, og sendte skrivet til Budde med denne påtegningen: «Welb. oberste Budde hafuer sig straxen att erklere om denne angifuende, och er det billigt at supplicanten niuder low og rett» (Gårder og slekter i Borge og Torsnes, bind 13, side 129-130) Lars Andersen nevnes i kildene på Moum til ca 1670, men som han selv fortalte, kom han til Olseng i 1668, noe han neppe var lei seg for.

 

Når det gjelder Mari Olseng, som døde i 1715, er det vel sannsynlig at hun hadde vært gift med Lars Andersen. I såfall må Lars Andersens sønn, Anders, født 1664, være fra et tidligere ekteskap. Skoskatten for Olseng 1711 forteller at Lars Andersen betalte for hustru og 1 barn. Dette barnet var født 1699 eller tidligere, siden det jo kun var barn over 12 år man måtte skatte av. Lars Larsen som vi vet var født ca 1670-72, må også ha vært fra 1. ekteskap. Hvis Lars Andersen var nygift da sønnen Anders ble født i 1664, og mora var ca 23 år og født rundt 1641, er det ikke umulig at hun kan ha vært ei ukjent datter av Lauritz Lilleborge. At Lauritz bare hadde en sønn, Engebreth, født ca 1651 som vokste opp, umuliggjør jo ikke at han også kan ha hatt ei ca 10 år eldre datter. Hvis denne hypotesen skulle være riktig, gir det jo en god forklaring på hvorfor Lauritz Lilleborge solgte Olseng til Lars Andersen. Niels Halvorsen som var medeier med Lars, var kanskje en svigersønn. Han nevnes ikke i kildene etter militærrullen fra 1692. Men denne hypotesen vil vi aldri få svar på.

 

Vi kan jo også nevne at etter at Pernille døde i 1732, giftet Lars Larsen seg en siste gang i 1734. Trolovelsen skjedde 28.jan 1734 i Rakkestad, og den utkårede var Marthe Dorthea Jensdatter Legaard, datter av sorenskriver i Rakkestad Jens Bertelsen Legaard (ca 1649 – 1734) og Marthe Ottesdatter (1671 – 1747)

https://www.digitalarkivet.no/kb20061020010307

«28. Januarii blev Lars Lars-søn Olseng og Marthe Dorthea Jensd. Legaard troloved paa Buer-pladsen i Os Caut: Lieutnant Leth og Wagtmester Giølsen» (Vaktmester var høyeste underoff.grad i kavaleriet) Vielsen skjedde i Skjeberg 9. september samme år.

 

Som Grønnerød skriver, har heller ikke jeg funnet begravelsen til disse 2. Også Lars Andersen er uteglemt fra kirkeboka, men han døde nok ikke lenge etter skoskatten i 1711.

Ved tingsvitneforklaringene i Skjeberg i 1717 får vi vite at Lars Larsen hadde sluttet i militæret før 1716 og overtatt Olseng etter faren:

https://www.digitalarkivet.no/rk10081809260232

Olseng slapp billig fra okkupasjonen i 1716, mens mange gårder i Berg, Skjeberg og Borge var totalt nedbrent og plyndret for alt av verdi. Mange av disse bøndene kom seg aldri opp igjen og endte som tiggere langs landeveiene. Av Lars Larsens forklaring ser vi at han «var med Almuen i Postering mod fienden» Bøndene i Skjeberg og Borge drev geriljakrig mot de svenske okkupantene, sterkt oppildnet av den krigerske presten i Skjeberg, Peder Rumohr, som selv ble tatt til fange og døde i et fangehull hos «søta bror» i 1718, visstnok av skjørbuk.

Og det var det.

 

mvh jan w

 

 

 

[Renate Hagen]

Oj, det var en fantastisk mengde med informasjon og et innblikk i Østfolds historie. Tusen tusen takk! Jeg må se og lese meg opp om krigen. 
 

Ditt innlegg forklarer så mye. Som f.eks hvordan han ikke lenger blir omtalt som sersjant. 2 Budde var blant fadderne i 1722, så familiene må vel ha blitt venner igjen. Jeg lette etter Niels for å se om han var på Olseng i tilfelle noen av de nevnte personene tilhørte hans familien, men alt jeg fant var en Niels Hornes (uten patronym). Jomfru Brun/ Pernille Brun var fadder for hans barn. 
 

Jeg hadde aldri klart å finne dette på egen hånd, så igjen, tusen takk! 

[Jan Weberg]

I lista di over Lars Larsens barn, har du strøket ut Johan Ulrich, født 1711, hvor faren kalles "Lars Hornæs" og Lars Olseng er fadder. Det er Lars Larsen som her kalles "Hornæs" Fadderen, "Lars Olseng" er bestefaren til guttungen, Lars Andersen Olseng. Hvis vi smugtitter i skoskatten samme år for Hornes og Kaarehornes, finner vi følgende:

"Frue Major Urbachs tvende tienistefolck" og "Sergiant Lars Olsengs hustrue" som jo var Pernille Brun. Det var for øvrig denne sønnen til Lars og Pernille som overtok Olseng etter foreldrene.

 

mvh jan w

[Renate Hagen]

Takk. Da er Johan Ulrik bekreftet. Hele denne slekten har vært spesielt interessant. Ikke bare pga historiene, men fordi den er koblet til så mange andre jeg har jobbet med. Jeg syntes dette om at Budde ville hevde sin rett virket kjent og det er jo fordi han er bror av min 8xtippoldemor, Anne Cathrine Budde (en slekt jeg bare såvidt har sett på. Er ikke klar for å ta fatt på adel). Lars Larsen Olseng sin datter Mari skal ifølge Grønnerød være mor til Pernille Bergersdatter (jobber fortsatt med å koble henne til mann og barn), en direkte ane til mine barn. Andre steder har en mulig ane til min halvsøster dukket opp som fadder, og et par andre faddere er lenket til et par barndomsvenner. Historie er virkelig fascinerende. 

[Renate Hagen]

Et lite oppfølginsspørsmål. En sersjant Lars Larsen er i milærrullene fra 1733. Vet du hvem dette er?

https://www.digitalarkivet.no/ru20111021660682

 

Fant ingen sersjanter i 1730 (muligens jeg er i feil rulle her)

https://www.digitalarkivet.no/ru20111020610581

Eller i 1748

https://www.digitalarkivet.no/ru20111021660940

[Jan Weberg]

20 timer siden, Renate Hagen skrev:

Et lite oppfølginsspørsmål. En sersjant Lars Larsen er i milærrullene fra 1733. Vet du hvem dette er?

https://www.digitalarkivet.no/ru20111021660682

 

Fant ingen sersjanter i 1730 (muligens jeg er i feil rulle her)

https://www.digitalarkivet.no/ru20111020610581

Eller i 1748

https://www.digitalarkivet.no/ru20111021660940

Ja, jeg vet faktisk hvem denne sersjant Lars Larsen (ca 1685 - 1750) var. Han var fra Skjelin Søndre i Borge Prestegjeld. Han eide denne Skjelin-gården sammen med søstera, Guri Larsdatter, gift med Svend Pedersen, antatt sønn av Peder Guttormsen Stordal i Skjeberg.

Lenger ned på lista di finner vi korporal Harald Larsen Gunderstorp (ca 1699 - 1773) Han var også fra Skjelin Søndre og halvbror av sersjant Lars Larsen.

Nedenfor Harald Gunderstorp har vi korporal Anon Jacobsen Naalum, gift med Live Gundersdatter. Deres datter, Marthe Anonsdatter, ble som enke gift på nytt i 1752 med Hans Hansen, sønn av Harald Gunderstorp. Til slutt kan vi jo ta med at "Capitain des Armes", høyeste underoffiser i infanteriet, Lars Clausen (ca 1700 - 1764) sønn av Ingeborg Cathrine Larsdatter og Claus Erichsen Bø i Ingedal, ble gift med Kirsten Kiøstelsdatter (ca 1718 - 1763) datter av Boel Pedersdatter og Kiøstel Ingemundsen Kjølberg i Borge. Lars Clausen kjøpte først Kviberg Nordre i Borge i 1743 og flyttet dit, men solgte gården i 1752, og kjøpte i steden Kjølstad Nordre i Borge og flyttet dit. I noen år eide han også 1 1/2 skippund i Tofteberg Vestre i Borge.

 

mvh jan w

[Renate Hagen]

Jan, du er et vandrende leksikon. Tusen takk! 

[Renate Hagen]

Den siste som gjenstår for meg da er Mari Larsdatter Olsengs giftemål og barn. Dette er informasjonen ifølge Grønnerød:

 

1. ekteskap med Berger Olsen, 5 barn

• Pernille f. 1749
• Ole f. 1752 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042615654
• Anne f. 1753
• Lars f. 1755 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013913024
• Helvig f. 1759

2. ekteskap med Ole Olsen Talberg/Gangestad https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002653936

Ekstraskatten 1762 https://www.digitalarkivet.no/view/124/pt00000000359086

3 barn

• Christen f. 1763 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013918475
• Berger f. 1764 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013919966
• Ole f. 1767 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013922118

Mari i ft1801 med sønnene Berger og Ole. Tjenestepiken Christiana er datter av Pernille Bergersdatter.

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058195002418

Berger og Ole skal ha flyttet til Hornes hvor Mari døde i 1807.

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000585904

[Anne Hildrum]

På 14.11.2023 den 20.35, Matthias Kolberg skrev:

Det ser ut til å være Pernille Brun som er mor til Susanne Marie, døpt 1.6.1707

 

Pernille Brun blir introdusert 14.8.1707

https://www.digitalarkivet.no/view/303/py00000000068394
 

Dette, og vielsen i 1707, tyder jo på at Lars Olsengs første kone må ha dødd før 1707, og at Mari som dør i 1715 må være en annen.

Hvordan vet man at Lars’ første kone het Mari?

Hvis Pernille er mor til Susanne Marie i 1707 og faren er Lars Olsen Olseng og de skal være gift i 1707 så må vel hun også være mor til Mathias Johan og Johan Ulrich

[Renate Hagen]

Ja, Pernille må da være mor til alle barna fra vielsen i 1707 til hennes død i 1732. 

[Anne Hildrum]

Men hvor er vielsen?  Jeg finner de nevnt nesten nederst på siden til venstre her https://www.digitalarkivet.no/kb20061013030230  ut fra den transkriberte siden https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002795882  

Der står det at de giftet seg 26. oktober 1707.

Men Susanne Marie var døpt 1. juni 1707.

[Anne Hildrum]

Fra kommentar tidligere.

Vi kan jo ta med at Lars Andersen Olsengs håpefulle sønn hadde sine svin på skogen: 15. mars 1705 kan vi lese følgende i kirkeboka: "Døbt et uægte barn navn: Lars. Hvis fader var angiven at være Lars Larsen Sergiant ved Capt. Slagenbuschis compagnie"  Moras navn nevnes ikke.

 

Da må vel dette være sønnen Lars, og i så fall hvis moren het Marie var de ikke gift. Var kanskje Lars Larsen Olseng gift kun 1 gang og med Pernille, men hadde 1 barn i 1705 med Marie? Skjønt om moren til Lars het Marie vites ikke siden morens navn ikke er oppgitt ved dåpen. Dermed kunne faktisk Marie Olseng død i 1715 være mor til Lars f 1705 i og med at hun ikke var gift med sersjanten.