Akershus - Nesodden - Tyding av merknad om alder ved konfirmasjon 1816

[Anne Gro Ek]

Jeg kan ikke finne Gunild Marie Aslesdatters dåp på Nesodden, og i kolonnen for alder etter fremlagt dåpsattest ved konfirmasjonen i 1816, bekreftes det vel at hun var 17 år.

Men hvis noen kan og vil hjelpe, skulle jeg gjerne visst nøyaktig hva det står om alder ved nr 1, Gunild Marie Aslesd. Jader, med foreldre Asle Halvorsen og Margrete Haagensdatter på plassen Jader.

 

https://www.digitalarkivet.no/kb20060306040514

Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1814-1847, s. 481-482

 

Anne Gro Ek

[Matthias Kolberg]

Efter Forældrenes Opgivende 17 Aar da hun ej findes anført i Næsodden Ministerial-Bog

 

Hun befinner seg på prestegården ved folketellingen i 1801

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058215000019

[Anne Gro Ek]

Tusen takk!!

[Espen Tjernshaugen]

1 hour ago, Matthias Kolberg said:

Efter Forældrenes Opgivende 17 Aar da hun ej findes anført i Næsodden Ministerial-Bog

 

Hun befinner seg på prestegården ved folketellingen i 1801

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058215000019

 

Nja, hun og familien oppholder seg på en husmannsplass under prestegården. Plassen var Jaer og familien hadde holdt til der i alle fall fra 1785. Ekteparet ble gift 1780 i Aker.

[Anne Gro Ek]

23 timer siden, Espen Tjernshaugen skrev:

 

Nja, hun og familien oppholder seg på en husmannsplass under prestegården. Plassen var Jaer og familien hadde holdt til der i alle fall fra 1785. Ekteparet ble gift 1780 i Aker.

Takk Espen! Ja, jeg vet at de bodde på Jaer i 1801, og at de giftet seg i 1780 i Aker. Så langt jeg har brakt på det rene ble Asle Halvorsen født i Norderhov, Buskerud. Asle og Margrethe Haagensdatters første fem barna ble ført som døpte på Nesodden, men ikke de to siste, Gunild Marie, f ca 1799 og broren Nils, f ca 1804. Jeg kan heller ikke finne Nils som konfimert, men siden han giftet seg 11.2.1833 og fikk to barn før han døde som husmann på prestegården 10.5.1836, må han vel ha bestått. Litt pussig at to av barnas dåp og den enes konfirmasjon ikke er ført på Nesodden. Er det bare forglemmelse? Hvis de hadde vært døpt et annet sted ville vel det stått ved Gunild Maries konfirmasjon.

[Espen Tjernshaugen]

2 hours ago, Anne Gro Ek said:

Takk Espen! Ja, jeg vet at de bodde på Jaer i 1801, og at de giftet seg i 1780 i Aker. Så langt jeg har brakt på det rene ble Asle Halvorsen født i Norderhov, Buskerud. Asle og Margrethe Haagensdatters første fem barna ble ført som døpte på Nesodden, men ikke de to siste, Gunild Marie, f ca 1799 og broren Nils, f ca 1804. Jeg kan heller ikke finne Nils som konfimert, men siden han giftet seg 11.2.1833 og fikk to barn før han døde som husmann på prestegården 10.5.1836, må han vel ha bestått. Litt pussig at to av barnas dåp og den enes konfirmasjon ikke er ført på Nesodden. Er det bare forglemmelse? Hvis de hadde vært døpt et annet sted ville vel det stått ved Gunild Maries konfirmasjon.

 

Gunhild Maries dåp har ikke jeg heller, men har heller ikke lett etter den. Derimot har jeg litt på den Nils som du nevner - og da spørs det om Nils virkelig er barn av Asle Halvorsen og Margrethe Haagensdatter.

 

Det sier jeg fordi jeg mener det er Nils som døpes 29. juli i Norderhov av foreldre Asle Nilsen Berger og Anne [Ols- eller Alvsdatter], se litt under midten på v. side:

 

Norderhov kirkebøker, SAKO/A-237/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1789-1811, s. 118
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070313660359

 

Tilbake til Asle Halvorsen og Margethe, han døde i 1840 og hun i 1842.

 

Samtidig hadde Nils Aslesen en bror som het Christian (Martin) Aslesen, og Nils døde i mai 1836 etterfulgt av broren Christian i slutten av juni samme år. Det ble holdt skifte etter ham, og et sammendrag av arvinger kan føres slik:

 

Follo sorenskriveri, skifteprotokoll nr. I2, folie 46b.

Skifte 1836 etter Kristian Aslesen Rud.

Beslektede:

1, stefaren Kristian Trondsen gift med avdødes mor,
2, avdødes bror Anders Aslesen.
3, avdødes bror Ole Aslesen, ved det Norske jegerkorps i Christiania.
4, avdødes bror Nils Aslesen Jaer, død og har i sitt ekteskap etterlatt seg 2 umyndige barn:
    a, sønnen Anton Nilsen 4 år.
    b, sønnen Karl Nilsen 1 år.
5, avdødes halvbror Fredrik.

Boet skyldte 3 rd til Hans Skjærløkken for en pram.
Boet hadde til gode for 8 favner granved som skulle leveres på Kirkevikstrand fra Østen Slåbråten.

 

Av dette ser vi jo at Nils ikke kan være sønn av Asle H og Margrethe. Det er altså to forskjellige familiegrupper hvor Asle-navnet er fremtredende som holder til på Jaer, begge med opphav i Norderhov.

 

Angående dåpen til Gunhild Marie, så kan den helt klart være uteglemt eller gått tapt på annen måte. Det mangler en god del innførsler i begynnelsen av 1790-årene, og senere fortsatte det med mangler i en del år. Det ble egentlig ikke orden på det før mangler og uorden ble slått ned på ifbm noen bispevisitaser rundt 1820.

 

Ellers er det ikke alltid helt greit å følge familiene på Jaer, for under det navnet har vi det som i dag heter søndre Jaer (Jaer skole), østre Jaer, nordre Jaer og Jaerbråten. Både Asle Halvorsen og Nils Aslesen har jeg plassert på nordre Jaer - men det er langt fra spikret at det er den rette sammenhengen. Det jeg vet, er at det meste som står om folk på Jaer i lokalhistorisk litteratur består av veldig mye feil og misforståelser.

 

[Anne Gro Ek]

15 timer siden, Espen Tjernshaugen skrev:

 

Gunhild Maries dåp har ikke jeg heller, men har heller ikke lett etter den. Derimot har jeg litt på den Nils som du nevner - og da spørs det om Nils virkelig er barn av Asle Halvorsen og Margrethe Haagensdatter.

 

Det sier jeg fordi jeg mener det er Nils som døpes 29. juli i Norderhov av foreldre Asle Nilsen Berger og Anne [Ols- eller Alvsdatter], se litt under midten på v. side:

 

Norderhov kirkebøker, SAKO/A-237/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1789-1811, s. 118
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070313660359

 

Tilbake til Asle Halvorsen og Margethe, han døde i 1840 og hun i 1842.

 

Samtidig hadde Nils Aslesen en bror som het Christian (Martin) Aslesen, og Nils døde i mai 1836 etterfulgt av broren Christian i slutten av juni samme år. Det ble holdt skifte etter ham, og et sammendrag av arvinger kan føres slik:

 

Follo sorenskriveri, skifteprotokoll nr. I2, folie 46b.

Skifte 1836 etter Kristian Aslesen Rud.

Beslektede:

1, stefaren Kristian Trondsen gift med avdødes mor,
2, avdødes bror Anders Aslesen.
3, avdødes bror Ole Aslesen, ved det Norske jegerkorps i Christiania.
4, avdødes bror Nils Aslesen Jaer, død og har i sitt ekteskap etterlatt seg 2 umyndige barn:
    a, sønnen Anton Nilsen 4 år.
    b, sønnen Karl Nilsen 1 år.
5, avdødes halvbror Fredrik.

Boet skyldte 3 rd til Hans Skjærløkken for en pram.
Boet hadde til gode for 8 favner granved som skulle leveres på Kirkevikstrand fra Østen Slåbråten.

 

Av dette ser vi jo at Nils ikke kan være sønn av Asle H og Margrethe. Det er altså to forskjellige familiegrupper hvor Asle-navnet er fremtredende som holder til på Jaer, begge med opphav i Norderhov.

 

Angående dåpen til Gunhild Marie, så kan den helt klart være uteglemt eller gått tapt på annen måte. Det mangler en god del innførsler i begynnelsen av 1790-årene, og senere fortsatte det med mangler i en del år. Det ble egentlig ikke orden på det før mangler og uorden ble slått ned på ifbm noen bispevisitaser rundt 1820.

 

Ellers er det ikke alltid helt greit å følge familiene på Jaer, for under det navnet har vi det som i dag heter søndre Jaer (Jaer skole), østre Jaer, nordre Jaer og Jaerbråten. Både Asle Halvorsen og Nils Aslesen har jeg plassert på nordre Jaer - men det er langt fra spikret at det er den rette sammenhengen. Det jeg vet, er at det meste som står om folk på Jaer i lokalhistorisk litteratur består av veldig mye feil og misforståelser.

 

Hei igjen, og takk for respons!

 

Jeg har også funnet Nils, døpt i Norderhov, som konfirmant, og da fikk jeg en dårlig følelse om denne Nils som jeg hadde koblet til min familie. Så fant jeg Ole Aslesen død, og han kunne jeg ikke plassere. Men jeg hadde ikke kommet dit at jeg hadde avskrevet ham ennå, så din melding fikk ryddet grundig opp! Det er jo pussig at begge familiene delte både farsnavn, opphavssted og bosted. Men det er jo disse fellene man kan gå i hvis man ikke sjekker godt nok..

 

Takk for at du ordnet opp, og takk for at du bekrefter mine antagelser om at det er mye mangler i kirkebøkene i nevnte periode.

 

Jeg har ikke satt meg inn i Jaer eller Jader, om plassen Jaer er en husmannsplass under prestegården i tillegg til å være både en (eller flere) gård(er) og en husmannsplass. Mye å lure på..

[Espen Tjernshaugen]

Bare hyggelig!

 

Angående Gunhild Marie så synes det nå å være ganske så sikkert at hun ble døpt i Nesodden, og at dåpen ikke er blitt innført. Matthias har jo lenger opp tydet ordlyden ved konfirmasjonen, og selv om det der ikke sies direkte, så ser man at presten ikke har funnet dåpen innført i ministerialboka (altså er hun døpt i Nesodden ettersom han har forsøkt å finne den der), og har derfor måtte spørre foreldrene som var bosatt der både lenge før og lenge etter Gunhild Marie ble født.

[Anne Gro Ek]

21 timer siden, Espen Tjernshaugen skrev:

Bare hyggelig!

 

Angående Gunhild Marie så synes det nå å være ganske så sikkert at hun ble døpt i Nesodden, og at dåpen ikke er blitt innført. Matthias har jo lenger opp tydet ordlyden ved konfirmasjonen, og selv om det der ikke sies direkte, så ser man at presten ikke har funnet dåpen innført i ministerialboka (altså er hun døpt i Nesodden ettersom han har forsøkt å finne den der), og har derfor måtte spørre foreldrene som var bosatt der både lenge før og lenge etter Gunhild Marie ble født.

Jeg er enig med deg - hun må ha blitt døpt i Nesodden.

 

Jeg har etpar spørsmål, kanskje ikke riktig å ta det i denne tråden, og jeg kan lage et nytt emne hvis noen mener det, men det hører til slekten som er omtalt her.

Vet du, som lokalkjent, hvor plassen Brevik / Fuglesang-eie, lå? På kartet kommer det opp 2 steder med navnet Brevik: En nedlagt bussholdeplass på Fv81 og Brevik Strand Badeplass ved Brevikveien 47. Har noen av disse med beliggenheten til plassen Brevik å gjøre? Min tippoldefar Andreas Hansen Brevik, f. 1828 og oldefar Karl Johan Andreassen Brevik, f. 1866 ble født der, og det samme gjorde flesteparten av begges søsken.  Det nærmeste jeg finner om Fuglesang er Fuglesangveien som går fra Knardalveien opp mot Brevik strand, og midt på veien kommer det opp et skravert felt uten navn.

 

Andreas Hansen Brevik, 1828:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7541&idx_id=7541&uid=ny&idx_side=-141

Drøbak prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10142a/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1816-1842, s. 138

 

Karl Johan Andreassen Brevik, 1866:

Drøbak prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10142a/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1858-1870, s. 85

 https://www.digitalarkivet.no/kb20060313020505

 

Og kan du bekrefte at Kjøia gnr 111 bnr 5 alltid har ligget på Vinterbro? Karl Johan Andr. Brevik bodde der noen år fra 1900, og vi har alltid trodd at Kjøia lå på Nesodden-siden. Der tok vi altså feil.

 

Mvh

Anne

 

 

 

 

[Matthias Kolberg]

Dette kartutsnittet besvarer vel mange av spørsmålene.

 

Kjøya finnes på begge sider av fjorden, i Ås på østsiden, under Kjærnes, og Frogn på vestsiden, opprinnelig under Haslum. Her kalt Køya, Gnr 51 bnr 9.

 

Brevik er vika, og plassen, øst for Køyakollen, og Fuglesang, nå feriehjem, ligger lengre mor sør.

Endret November 23, 2023 av Matthias Kolberg

[Espen Tjernshaugen]

12 minutes ago, Matthias Kolberg said:

... og Frogn på vestsiden, under Nordre Dal. Her kalt Køya, Gnr 55 bnr 9.

 

Dette er feil. Gnr. 55 tilhører gården Skau og ligger midt mellom Bunnefjorden og Oslofjorden, og Nordre Dal har Gnr. 48.

 

Køya hørte opprinnelig til Haslum og har derfor Gnr. 51. På grunn av beliggenheten ble den ofte kalt for Dals-Køya for å unngå forveksling med Køya under Kjærnes på østsiden av fjorden.

[Matthias Kolberg]

Just now, Espen Tjernshaugen said:

 

Dette er feil. Gnr. 55 tilhører gården Skau og ligger midt mellom Bunnefjorden og Oslofjorden, og Nordre Dal har Gnr. 48.

 

Køya hørte opprinnelig til Haslum og har derfor Gnr. 51. På grunn av beliggenheten ble den ofte kalt for Dals-Køya for å unngå forveksling med Køya under Kjærnes på østsiden av fjorden.

Har allerede rettet

[Espen Tjernshaugen]

Køya av Kjærnes

Ås bygdebok. 2 : Gårdshistorie

 

 

[Espen Tjernshaugen]

Køya av Haslum

Gårdshistorien

 

[Espen Tjernshaugen]

2 hours ago, Anne Gro Ek said:

... hvor plassen Brevik / Fuglesang-eie, lå? På kartet kommer det opp 2 steder med navnet Brevik: En nedlagt bussholdeplass på Fv81 og Brevik Strand Badeplass ved Brevikveien 47. Har noen av disse med beliggenheten til plassen Brevik å gjøre?

 

Plassen lå ved Brevik brygge/stranda. Det er mulig det var to plasser, i alle fall ser det ut til at det i lang tid bodde to familier der samtidig. Slik var det også da Hans Olsen og Gunhild Marie holdt til der.

 

På kartutsnittet som Matthias postet lenger opp finner du også avmerket plassen Ånebakke, og et sted i nærheten av den lå plassen Orebukt. Mellom Brevik og Fuglesang feriehjem lå det 3 plasser Bråten, Fuglesangbråten, Kristiansbråten og noe som har vært vanskelig å tyde sikkert, men som jeg tror het Moesbråten eller Mosbråten. Samtidig kunne Fuglesangbråten bli brukt om alle tre. Er ikke helt sikker, men minst en av disse har vel ligget der du nevner skravert felt.

 

Angående Brevik heter det senere (1891) at den lå under gården Køya, som vel var et resultat av eiendomshandel.

 

Nå fant jeg forresten en panteobligasjon fra 1848 som faktisk forteller at det var to bolighus der:

 

Follo pantebok 12, folie 335.

Panteobligation.

Undertegnede Hans Olsen Brevig under gaarden Fuglesang erkjender
Herved at være madame H. Bakke til dato skyldig efter meddelt contrabog
den summa 13 spd 11 s er tretten speciedaler, elleve skilling. For dette beløbs
rigtige betaling, saavelsom for af pladsen Brevig m. v. fremdeles forenede af-
gift eller leie, giver jeg herved madame Bakke anden prioritets panteret
Næstefter skadesløsebrev paa 1ste prioritet til Bjørn Haldangen stort 102 er
et hundrede og to speciedaler i de paa pladsen Brevigstrands huse:
to vaadningshuse. Fjøs love med vedskuur samt 1 ko, 1 sengsted, 1 over-
dyne, chatol og skjænk, 1 dragkiste, 3 stole, 1 otte dages stueuhr, 1 pram,
2 gryder, 1 melkeskab og foruden i alt hvad jeg eier og eiendes vorder med
den ret saafremt ikke capitalen efter lovlig opsigelse og den forfaldne
afgift rigtig bliver erlagt kan ovennævnte pant stilles til offentlig
auction uden foregaaende lovmaal og dom og creditor være beret-
tiget til ved realisation at søge fyldestgjørelse for capital og mu-
ligens udestaaende afgift og paaløbende omkostninger samt dette do-
cuments thinglæsning. Fuglesang den 25 april 1848.
Hans Olsen Brevik m. i. p.
Til vitterlighed: C. Nicolaysen. Peder Olsen.

 

 

Endret November 23, 2023 av Espen Tjernshaugen

[Anne Gro Ek]

Takk for svar, Matthias og Espen!

Fint med kartet, Matthias - det var tydelig og mye mer detaljert enn det jeg har brukt.

 

Jeg føler at det er en STOR ulempe å ikke være lokalkjent og ha historikken under huden. 

 

Jeg ramlet også over samme panteobligasjon fra 1848, Espen, men fanget ikke opp at to våningshus kanskje ikke var forventet å finne på Brevik. Og ved hans underskrift, en liten filleting bare, men står det Hans Olsen Brevik m. p. P. eller H ? Du har skrevet m.i.p.

Og hvis Hans Olsen Brevik kunne pantsette to våningshus så eide han begge to. Når du også finner ut at Brevik senere (1891) lå under Køya, så må jo det være Køya under Haslum? 

På Brevik under Fuglesang er det nevnt i gårdshistorien som det er lagt lenke til (tusen takk!) at Andreas Hansen og Grethe Ingebrigtsen bodde der i 1865. Men på denne plassen må også Hans Olsen Fuglesang-eie ha bodd fra 1828 siden det står at hans sønn Andreas Hansen Brevik ble født der i 1828, og Hans Olsen døde på Brevig (Fuglesang plads) i 1874, og Andreas og Gunnild Marie fikk minst 5 barn der før Gunhild Marie døde der i 1863 og Andreas døde i 1888. Er det en glipp at disse ikke er nevnt i gårdshistorien, eller er det jeg som glipper på noe? Kommer det også inn her at "lokalhistorisk litteratur består av veldig mye feil og misforståelser"?  Eller kan den Fuglesang-eie/plads ha vært en av de andre 3-4 du nevnte, Espen? Bråten, Fuglesangbråten, Kristiansbråten?

 

Så blir slekten blandet inn i Køya under Haslum også! Ole Mikkelsen kjøpte den i 1792 og solgte den i 1799. Men det var vel bare et lite intermesso.

 

Jeg føler at jeg sitter med alle fakta, jeg får det bare ikke til å gå opp!😅 Kanskje best å stoppe. Jeg har fått bekreftet at Køya 111/5 er plassert i Ås, og Brevik ligger i Frogn.

 

Tusen takk for all tålmodighet!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Espen Tjernshaugen]

4 hours ago, Anne Gro Ek said:

men står det Hans Olsen Brevik m. p. P. eller H ? Du har skrevet m.i.p.

 

Hei igjen, du har rett - her har jeg slurvet da det seom står er m. p. P. - Takk for at du la merke til det slik at jeg kan få det rettet.

 

4 hours ago, Anne Gro Ek said:

Når du også finner ut at Brevik senere (1891) lå under Køya, så må jo det være Køya under Haslum? 

 

Ja, men selv om Køya oppinnelig hørte til under Haslum og derfor har Gnr. 51, så var Køya samtidig solgt fra og drevet som et eget bruk eller gård fra før 1800, slik du kan se av gårdshistorien. Derfor blir det ikke riktig å benevne den med "under Haslum" på 1800-tallet og senere.

 

Kilden jeg har på salget av Brevik i 1891 nevner kun plassen Brevik, men forteller ikke hva dette egentlig omfattet. Kilden er en innførsel i en forhandlingsprotokoll for Frogn fattigvesen [FFV forhandlingsprotokoll 1881-1903/1144 - 1891], og det som står er:

 

Det foretages salg af pladsen Brevig undr gaarden Køya med saadant udfald at Carl Johannesen Koja kjøbte pladsen for en sum stor 226 kr. Kjøbet skede ved søn Severin Koja. Pengene bliver at afbetale saaledes at 100 kr. indbetales til Frons fattigvæsen inden dette aars udgang og de resterende inbetales i aaret 1892.

 

Jeg har ikke sett etter hva som sies om dette salget i pantebøkene.

 

Det Brevik som da selges var nok da allerede blitt delt, og den delen som selges er vel trolig den "dårligste" hvor det i 1880- og 90- årene var bosatt folk som mottok mye understøttelse fra fattigvesenet. Den andre delen ble solgt fra Severin Fuglesang og medarvinger i 1888 til en Martinius Kristiansen som drev gårdsbruk og landhandel.

 

Og her kommer det inn ting som kompliserer bildet litt, og som krever litt mere undersøkelser. For ved folketellingen 1891 så ser man samtidig at den "dårligste" eller "fattigste" parten har Gnr. 51/9 (Haslum), og at den andre parten har hvor det er landhandleri har gnr. 49/3 (Fuglesang) - så her har det skjedd ting siden 1875 hvor begge hadde samme nr.

 

Vær oppmerksom på at det på denne tiden og fremover skjedde en del utskillelser av eiendommer og oppføring av nye boliger, og at "Brevik" kunne bli brukt som områdebetegnelse, siden det her var både landhandel og brygge. Det betyr at når noen oppgis å være fra Brevik, ikke nødvendigvis var fra de opprinnelige plassene, men kunne være fra eiendommer i nærheten.

 

4 hours ago, Anne Gro Ek said:

Men på denne plassen må også Hans Olsen Fuglesang-eie ha bodd fra 1828 siden det står at hans sønn Andreas Hansen Brevik ble født der i 1828

 

Som båtfører og sønn på Fuglesang er det sannsynlig at Hans holdt til på Brevik da han og Gunhild Marie ble gift i oktober 1820. Han hadde forresten i januar samme år fått en datter med ei Ingeborg Borgersdatter fra Bøler, se nederst til h.

 

Ås prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10894/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1818-1826, s. 20-21
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061026040519

 

Ellers ser vi at Hans Olsen og Gunhild Marie var på Brevik i februar 1824, de sto da som faddere for dåpsbarnet Hans Johnsen, se nr. 7 her:

 

Drøbak prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10142a/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1816-1842, s. 50
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061026010485

 

Maren Helene f. 1826 (konfirmert 1841 Nesodden).

 

Drøbak prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10142a/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1816-1842, s. 72
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061026010507

 

Andreas 1828

 

Hans Anton (Anton Hansen) f. 1830, til Kristiania, tømmermann og seinere oppsynsmann for " baadforeningen i Pibervigen" (H. Lorentsen, "Signalen" nr. 4, 2001)

 

Har ikke gått igjennom kirkebøkene på en fullstendig måte, så det kan være flere barn som ikke er fanget opp.

 

4 hours ago, Anne Gro Ek said:

Er det en glipp at disse ikke er nevnt i gårdshistorien, eller er det jeg som glipper på noe? Kommer det også inn her at "lokalhistorisk litteratur består av veldig mye feil og misforståelser"? 

 

Det er veldig mange mennesker og familier som ikke nevnes i bygdebøkene for Ås, Frogn, Vestby og Nesodden, og slik er det også ofte ellers også for litteratur skrevet før internett. Vet ikke om jeg vil kalle det en glipp, for om de forfatterne den gang skulle ha fanget opp alle hendelser og bevegelser i ett gitt område, så ville de aldri ha blitt ferdig med noe som helst. Feil, feilslutninger og misforståelser vil det alltid være, og noen forfattere har flere slike enn andre. Det er derfor viktig at vi som brukere av bygdebøker ikke ser på det som står absolutte sannhet eller komplett katalog. En ting som går igjen, spesielt om husmannsplasser, er at de nevner beboere ved folketellingene 1801, 1865, 1875 og 1900, uten å undersøke dypere om hendelser før og imellom disse - og da blir det veldig overfladisk.

 

Feil som oppdages og som kan dokumenteres kan man gjøre noe med, som her: https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Kategori:Feil_i_norske_bygdebøker

 

Der kan du f. eks se b. 1 og 2 av Hurum gårds- og slektshistorie. Det er det en del feil, spesielt i b. 2. Dette bokverket er helt nytt, men inneholder altså noen feil. Det gjør ikke at jeg mener at disse bøkene er dårlige, for de er etter min mening svært gode. Det de viser er vel heller at det er så og si umulig å forhindre at feil oppstår. Redaksjonen har fått beskjed slik at rettinger kan legges til ved utgivelsen av neste bind som visstnok er under arbeid.

 

4 hours ago, Anne Gro Ek said:

Eller kan den Fuglesang-eie/plads ha vært en av de andre 3-4 du nevnte, Espen? Bråten, Fuglesangbråten, Kristiansbråten?

 

I dette tilfellet mener jeg at Hans og Gunhild Marie samt deres barn hele veien har holdt til i Brevik. De Bråtenplassene har jeg registrert andre personer og familier på, men de er alle samlet i en felles sekk "Fuglesangbråten" da det er umulig å skille de ut og bestemme det på en sikker måte. Eksempelvis har jeg tippoldemors familie som bodde en tid i Moesbråten (kanskje Nordbråten?), men om det var de som leide plassen eller de var innerster der vet jeg ikke noe om, og den familien holdt også til i plassen Orebukt. Har også en samlesekk som bare kalles "Fuglesangplass" med en god del personer det har vært umulig å plassere til en bestemt plass.

 

Det er ikke alltid at alt kan finnes ut av. Eksempelvis er opplysningen om de tre bråtenplassene, som stammer fra en lokal muntlig kilde. Jeg har valgt å tro på den, men samtidig kunne en og samme plass omtales med forskjellige navn til forskjellige tider, og derfor vil det også være en usikkerhet på om dette virkelig stemmer.

 

4 hours ago, Anne Gro Ek said:

Jeg føler at jeg sitter med alle fakta

 

Det skal godt gjøres 😋

Endret November 24, 2023 av Espen Tjernshaugen

[Anne Gro Ek]

5 timer siden, Espen Tjernshaugen skrev:

 

Hei igjen, du har rett - her har jeg slurvet da det seom står er m. p. P. - Takk for at du la merke til det slik at jeg kan få det rettet.

 

 

Ja, men selv om Køya oppinnelig hørte til under Haslum og derfor har Gnr. 51, så var Køya samtidig solgt fra og drevet som et eget bruk eller gård fra før 1800, slik du kan se av gårdshistorien. Derfor blir det ikke riktig å benevne den med "under Haslum" på 1800-tallet og senere.

 

Kilden jeg har på salget av Brevik i 1891 nevner kun plassen Brevik, men forteller ikke hva dette egentlig omfattet. Kilden er en innførsel i en forhandlingsprotokoll for Frogn fattigvesen [FFV forhandlingsprotokoll 1881-1903/1144 - 1891], og det som står er:

 

Det foretages salg af pladsen Brevig undr gaarden Køya med saadant udfald at Carl Johannesen Koja kjøbte pladsen for en sum stor 226 kr. Kjøbet skede ved søn Severin Koja. Pengene bliver at afbetale saaledes at 100 kr. indbetales til Frons fattigvæsen inden dette aars udgang og de resterende inbetales i aaret 1892.

 

Jeg har ikke sett etter hva som sies om dette salget i pantebøkene.

 

Det Brevik som da selges var nok da allerede blitt delt, og den delen som selges er vel trolig den "dårligste" hvor det i 1880- og 90- årene var bosatt folk som mottok mye understøttelse fra fattigvesenet. Den andre delen ble solgt fra Severin Fuglesang og medarvinger i 1888 til en Martinius Kristiansen som drev gårdsbruk og landhandel.

 

Og her kommer det inn ting som kompliserer bildet litt, og som krever litt mere undersøkelser. For ved folketellingen 1891 så ser man samtidig at den "dårligste" eller "fattigste" parten har Gnr. 51/9 (Haslum), og at den andre parten har hvor det er landhandleri har gnr. 49/3 (Fuglesang) - så her har det skjedd ting siden 1875 hvor begge hadde samme nr.

 

Vær oppmerksom på at det på denne tiden og fremover skjedde en del utskillelser av eiendommer og oppføring av nye boliger, og at "Brevik" kunne bli brukt som områdebetegnelse, siden det her var både landhandel og brygge. Det betyr at når noen oppgis å være fra Brevik, ikke nødvendigvis var fra de opprinnelige plassene, men kunne være fra eiendommer i nærheten.

 

 

Som båtfører og sønn på Fuglesang er det sannsynlig at Hans holdt til på Brevik da han og Gunhild Marie ble gift i oktober 1820. Han hadde forresten i januar samme år fått en datter med ei Ingeborg Borgersdatter fra Bøler, se nederst til h.

 

Ås prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10894/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1818-1826, s. 20-21
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061026040519

 

Ellers ser vi at Hans Olsen og Gunhild Marie var på Brevik i februar 1824, de sto da som faddere for dåpsbarnet Hans Johnsen, se nr. 7 her:

 

Drøbak prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10142a/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1816-1842, s. 50
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061026010485

 

Maren Helene f. 1826 (konfirmert 1841 Nesodden).

 

Drøbak prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10142a/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1816-1842, s. 72
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061026010507

 

Andreas 1828

 

Hans Anton (Anton Hansen) f. 1830, til Kristiania, tømmermann og seinere oppsynsmann for " baadforeningen i Pibervigen" (H. Lorentsen, "Signalen" nr. 4, 2001)

 

Har ikke gått igjennom kirkebøkene på en fullstendig måte, så det kan være flere barn som ikke er fanget opp.

 

 

Det er veldig mange mennesker og familier som ikke nevnes i bygdebøkene for Ås, Frogn, Vestby og Nesodden, og slik er det også ofte ellers også for litteratur skrevet før internett. Vet ikke om jeg vil kalle det en glipp, for om de forfatterne den gang skulle ha fanget opp alle hendelser og bevegelser i ett gitt område, så ville de aldri ha blitt ferdig med noe som helst. Feil, feilslutninger og misforståelser vil det alltid være, og noen forfattere har flere slike enn andre. Det er derfor viktig at vi som brukere av bygdebøker ikke ser på det som står absolutte sannhet eller komplett katalog. En ting som går igjen, spesielt om husmannsplasser, er at de nevner beboere ved folketellingene 1801, 1865, 1875 og 1900, uten å undersøke dypere om hendelser før og imellom disse - og da blir det veldig overfladisk.

 

Feil som oppdages og som kan dokumenteres kan man gjøre noe med, som her: https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Kategori:Feil_i_norske_bygdebøker

 

Der kan du f. eks se b. 1 og 2 av Hurum gårds- og slektshistorie. Det er det en del feil, spesielt i b. 2. Dette bokverket er helt nytt, men inneholder altså noen feil. Det gjør ikke at jeg mener at disse bøkene er dårlige, for de er etter min mening svært gode. Det de viser er vel heller at det er så og si umulig å forhindre at feil oppstår. Redaksjonen har fått beskjed slik at rettinger kan legges til ved utgivelsen av neste bind som visstnok er under arbeid.

 

 

I dette tilfellet mener jeg at Hans og Gunhild Marie samt deres barn hele veien har holdt til i Brevik. De Bråtenplassene har jeg registrert andre personer og familier på, men de er alle samlet i en felles sekk "Fuglesangbråten" da det er umulig å skille de ut og bestemme det på en sikker måte. Eksempelvis har jeg tippoldemors familie som bodde en tid i Moesbråten (kanskje Nordbråten?), men om det var de som leide plassen eller de var innerster der vet jeg ikke noe om, og den familien holdt også til i plassen Orebukt. Har også en samlesekk som bare kalles "Fuglesangplass" med en god del personer det har vært umulig å plassere til en bestemt plass.

 

Det er ikke alltid at alt kan finnes ut av. Eksempelvis er opplysningen om de tre bråtenplassene, som stammer fra en lokal muntlig kilde. Jeg har valgt å tro på den, men samtidig kunne en og samme plass omtales med forskjellige navn til forskjellige tider, og derfor vil det også være en usikkerhet på om dette virkelig stemmer.

 

 

Det skal godt gjøres 😋

Tusen takk for et veldig grundig svar, Espen! Du har virkelig brukt mye tid på dette, og jeg er veldig takknemmelig!

Jeg føler nå at dette ryddet opp mye for meg, men jeg mente ikke at jeg satt med alle fakta, men at de fakta jeg satt med, fikk jeg ikke satt sammen til et godt svar 😉

 

Det første barnet av Hans og Gunnild Marie ble født på Slåbråten, men de andre ble født på Brevik. Jeg har ikke funnet flere enn 7 barn, men har ikke gått på systematisk jakt etter flere. Takk for Grete i 1820, det var ukjent. 

Hans Anton Hansen var både oppsynsmann og formand i Baadforeningen i Kristiania. Jeg har ikke funnet ut noe særlig om denne foreningen, og jeg finner heller ikke det nummeret av Signalen som du refererer til, på nett. 

 

Jeg har forstått at bygdebokforfattere holder seg til folketellingene, og nevner helst de som finnes i disse tellingene. Det er forståelig, det ville blitt uoverkommelig å få med alt, men jeg tenkte vel at siden både Hans Olsen og Andreas Hansen holdt til på Brevigplads i 1865, og hadde bodd der fra ca 1820 til 1888, kunne de kanskje blitt påspandert et par linjer. Men sånn ble det ikke.

 

Og takk for link til feil i bygdebøker - noen ganger er det kanskje godt å få meldt inn det som man opplever som en frustrasjon, og kanskje det kan komme andre til hjelp.

Fint at du også nevnte ny gårds- og slektshistorie fra Hurum. Jeg har en annen slektsgren fra Hurum, og nå skal jeg bestille disse på biblioteket. Pga dette debattforumet, fant jeg ut at en del av Hurum-grenen kom som tyske glassblåsere til Schimmelmanns glassverk på Verket. Det ble et skikkelig gjennombrudd!

 

Igjen, takk for veldig god og grundig hjelp! Som alltid🙂

 

Mvh Anne

 

 

 

Endret November 24, 2023 av Anne Gro Ek