Råen in Krødsherad, Sigdal, Buskerud, Norway

[Dylan Simon]

God kveld,

 

Jeg søker etter dåps- og/eller konfirmasjonsprotokollen til min 6. oldemor Guri Reiulfsdatter.

 

Jeg tror at Guri er født av Reiulf Rolvsen og Aase Syversdatter etter et skifte,  https://media.digitalarkivet.no/view/4890/4358. I dette skifte fra 1757 var en Guri 10 år (~1747). Dette samsvarer rett i mellom 1744 og 1754 fra folketellingen fra 1801, og hennes dødsoppføring.

• I folketellingen fra 1801 var Guri 57 (~1744) Gård: Rishovd in Krødsherad, Sigdal, Buskerud, Norway
  • https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058273003119
• Imidlertid ved hennes død var Guri 62 (~1754) Gård: Rishovd in Krødsherad, Sigdal, Buskerud, Norway
  • https://media.digitalarkivet.no/view/8509/41964/3

Råen/Råen is in Krødsherad, Sigdal, Buskerud, Norway.

 

I tillegg vil jeg også være svært interessert i noen registreringer av Reiulf Rolvsens barn:

• Syver (~1754)
• Ingeborg (~1748)
• Anne (~1750)
• Barbro (~1752)
• Karen (~1756)

 

Med vennlig hilsen,

Simon

Endret Desember 24, 2023 av Dylan Simon

[Svein Arnolf Bjørndal]

Krødsherad hørte på denne tiden til Sigdal prestegjeld, men førte en 40-årsperiode egen kirkebok. Denne har dessverre gått tapt. Opplysningene du etterspør er vel alle fra den perioden da opplysninger mangler.

 

Kanskje du kan finne faddere for Guri Reiulfsdatters barn som setter deg på sporet?

[Dylan Simon]

God morgen,

 

Vil du fortelle meg mer om dette?  Hvor fikk du denne informasjonen fra?  Hvilken tidsperiode sikter du til?

 

Krødsherad (Krydsheret) opptegnelser ble ført i Sigdal kirkebok en tid.  I noen tidsperioder ble de holdt i en egen spalte, mens i andre perioder ville forfatteren bruke forkortelsen Kheret/Kherit eller lignende. Men jeg fant i sak ikke Krødsherad-opptegnelser fra 1747 til 1756, og fordi jeg også har andre familiemedlemmer som kan ha bodd i Krødsherad på den tiden, ville jeg være svært interessert i mer informasjon!

 

For meg ser det i hvert fall ut til at Krødsherad prestegjeld fra 1722 - 1778 er ført her:

https://media.digitalarkivet.no/view/8501/41935/1 

 

_________________________________________________________________________________________

Krødsherad. B. 1 : Gard og slekt

Mørch, Andreas

1974

https://www.nb.no/items/b15c4f32543460d00cf74fed32ba99c0?page=257&searchText=Krødsherad, Gard og Slekt bind I

 

Bruk 7. Råenhallen, skrevet Halden nå
    Det blir sagt rån’halln eller råen’halln, navnet kommer av at garden ligger i en hall – ei helling der det skrår nedover mot fjorden. I denne delen av nordre Råen var
    Gullik Eriksen gm Ingebjørg Andersd., de hadde to barn: 1. Erik fødsel ca. 1719 gift 1745 med Marte Halvorsd., 2. Turi gift med Hans Sjursen, i nordre Grenseie.
    Da Gullik døde, ble Ingebjørg gift 2. gift i 1722 med Sjur Olsen fra Ørgenvika fødsel ca. 1697, de fikk 6 barn: 3. Åse ca. 1724 gift med Reidulv Rolvsen, var her, 4. Ragnhild ca. 1726, døde kanskje i legd 1787, 5. Goro ca. 1728 gift med Anders Olsen, brukte søre Bjøre, 6. Gjertrud ca. 1730, 7. Barbru ca. 1732, døde før 1751, 8. Mari ca. 1733. – Ingebjørg døde så det var skifte etter henne i 1742. Plassen Råenhallen ble da verdsatt til 110 rd. Sjur Olsen ble g 2. gang med Kari Jonsd., de hadde ingen barn sammen. Sjur døde så det ble skiftet etter ham i 1751, det var brutto 192 rd., netto å dele 52 rd. Det ble eldste datter til Sjur som overtok eiendommen.
    Reidulv Rolvsen og Åse Sjursd. hadde seks barn vi kjenner til: 1. Guri 1747 gift 1776 med Torstein Gunbjørnsen i Rishovdeie, 2. Ingebjørg 1748, døde i Råeneie med ei datter Kari i 1780, 3. Anne 1750, ant. gift 1777 m Ola Palmesen Skinneseie, 4. Barbru 1752 gift 1787 med enkemann Torgeir Olsen Vassendrudeie, hun døde alt i 1790, han ble g 3. gift med Karen Gudbrandsd. Første kona døde i 1783 i Fyrandeie, Sigrid Sørensd., 5. Sjur 1754 gift 1784 med Kari Ellevsd., 7. Kari 1756. - Reidulv døde alt i 1757. Råenhallen ble satt til 100 rd., men gjeld og utgifter var så store at det meste av de 18 rd. i lausøre gikk også med, så det var bare 6 rd. i gjen å dele. Åse solgte Råenhallen i 1757 for 120 rd. til Knut Pedersen som lånte 115 rd. av Gert Falch, Reidulv hadde også lånt penger av ham. Knut Pedersen Ødegården i Norderhov solgte i 1763 til Wilhelm Knutsen for 200 rd. Eivind Knutsen Råen var verge for Sjur Reidulvsen, han tok igjen bruket for myntlingen og løste det med 222 rd. i. 1767. Årlig avgift til hovedbølet var 2 ort. – Nå kom Råenhallen til å gå i flere handler. Sjur Reidulvsen solgte til Eivind Knutsen som også fikk odelsretten fra Sjur i 1779, neste eier var Ola Knutsen Nore, han til Guttorm Olsen Grimeli for 340 rd. i 1785.

 

I en annen plass under øvre Skinnes var Gunnar Steinarsen gift med Hælge Reiulvsd., de hadde tre barn: 1. Torgeri ca. 1754, 2. Knut ca. 1762, 3. Anne ca. 1744. – Gunnar døde så det var skifte her i 1764, brutto 31 rd., netto 15 rd. Enka Hælge var alt gift igjen, nå med Engebret Svendsen Vik i Sigdal.
    Følgende familier var i 1801 i plasser under øvre Skinnes, det er ikke sagt hvilke: 
    Ole Palmesen fødsel 1750 gift 1777 med Anne Reidulvsd. kanskje fra Råenhallen fødsel ca. 1750, barn: 1. Reidulv 1778 ant. gift 1806 med Ragne Syvertsd. Skinneseie, ført her, 2. Palme 1771 gift 1816 med Gunhild Olsd. Bjøreeie, i Skinneseie, ført her. – Ole Palmesen døde i 1813. Far hans var her også.
    Palme Aslesen fødsel 1729 gift med Mari Klemetsd., men hun var ikke mor til Ole, men til halvsøster Gullaug fødsel 1738, hun var ikke helsemenneske.
    Reidulv Olsen og Ragne Syvertsd. fødsel 1760 hadde bare en sønn Ole 1808, han døde ugift i Skinneseie i 1837. – Reidulv døde her i 1850, Ragne i 1861, 100 ½ år gammel.
    Palme Olsen og Gunhild Olsdatter fødsel 1779 hadde to barn: 1. Ole 1817 gift med Kjersti Hansd. Reistadeie fra Sigdal, i Ospelia, 2. Anne 1821, hun hadde ei datter Margit Andresd. fødsel 1852, Anne tjente på Råen i 1865. – Palme døde i Skinneseie i 1856.  
 

 

Endret Desember 24, 2023 av Dylan Simon

[Dylan Simon]

@Jackie K Marler@Inger Hohler

[Inger Hohler]

Hi, Dylan, I'll see if I can look into things once Christmas is over. As Scandinavians we celebrate the evening of the 24th, as well as Christmas morning, and for good measure our family also celebrates a full English Christmas on the 25th according to my husband's tradition. So we're a wee bit busy with cooking at the moment 🙃 

[Svein Arnolf Bjørndal]

På 24.12.2023 den 14.44, Dylan Simon skrev:

God morgen,

 

Vil du fortelle meg mer om dette?  Hvor fikk du denne informasjonen fra?  Hvilken tidsperiode sikter du til?

 

Krødsherad (Krydsheret) opptegnelser ble ført i Sigdal kirkebok en tid.  I noen tidsperioder ble de holdt i en egen spalte, mens i andre perioder ville forfatteren bruke forkortelsen Kheret/Kherit eller lignende. Men jeg fant i sak ikke Krødsherad-opptegnelser fra 1747 til 1756, og fordi jeg også har andre familiemedlemmer som kan ha bodd i Krødsherad på den tiden, ville jeg være svært interessert i mer informasjon!

 

For meg ser det i hvert fall ut til at Krødsherad prestegjeld fra 1722 - 1778 er ført her:

https://media.digitalarkivet.no/view/8501/41935/1 

 

 

Ja, det er den kirkeboken jeg sikter til. Kirkelige handlinger forsvinner på et tidspunkt (fordi presten fører handlingene i en egen kirkebok for Krødsherad, som nå er tapt), og kommer tilbake senere, og jeg mener lakunen utgjør ca. en 40-årsperiode.  

 

Jeg har selv en del slekt i Krødsherad akkurat i disse årene, som det derfor kan være vanskelig å finne ut av, dersom man ikke har andre kilder å støtte seg til, som skifter eller eiendomstransaksjoner.

 

Enkelte barn som er født i lakunen, kan man finne igjen som konfirmerte senere i samme kirkebok.

[Dylan Simon]

Det er veldig godt å vite. Tidligere hadde jeg lett etter min 6. og 7. oldefars dødsprotokoller, som kan ha dødd i Krødsherad. Selv om forfatteren av Flås gårdsbok sier at han døde før 1738, opplyser han også at min 7. oldemor døde i Finnevollen under Ørgenvika i Krødsherad i 1786. Jeg har lett overalt og ikke funnet det, så kanskje han døde i Krødsherad og rekorden er tapt. I likhet med min 6. oldefar bodde han på Gården Øvern på Norderhov, 500 m fra Krødsherad-grensen. Kanskje døde han også etter 1801 i Krødsherad. Det ser ut som registreringer forsvant fra 1740 til 1775, men kan ha vært ufullstendige selv før eller etter den perioden? Er dette perioden du sikter til? Har noen også skrevet om dette noe sted? Jeg vil virkelig sette pris på ytterligere informasjon om tidsperioden og hva som mangler.

[Inger Hohler]

If we can't find the exact records you want, let's take a look at what there is.
Probate record index card for Ingeborg Andersdatter from 1742 at Raaenhallen

The index card points to page 512.

Her children by Syver (Sjur) Olssøn were
Aase, 18, Ragnild, 16, Goroe, 14, Giertrud, 12, Barbroe, 10, Maren, 9.

The index card for Syver's probate record index card in 1751. This is the one telling us that Aase was married to Reijulf Kolaasen, Ragnild not married at 25, Goroe married to Anders Olsen Bjøre, Gjertrud and Maren not married at 21 and 18.
Their ages are consistent with the first set of records, and the girls were fairly young, so it is likely that they are accurate to within a year or so.

The index card points to page 424b.

 

There's a probate record index card for Goroe Syversdatter from Ødegaarden under Bjøre in 1765. This references page 658 in the probate records. It is likely that some of the male relatives of Goroe stepped in as guardians for the children, and that we may receive some information about where they were living.

 

The index card for the probate records of Aase Syversdatter's husband Reijul Rolfson in 1757 'under Raaen', presumably Raaenallen

This contains a list of the children's ages:
Syver 3y,  Guri 10y, Ingeborg 9y, Anne 7, Barbro 5, Karen 1.

Syver Reijulvson would be too young to be mentioned in the lists of soldiers, which stop at 1767.
 

As expected Aase Syversdatter wasn't paying taxes at Raaen in 1789 https://www.digitalarkivet.no/rk10091504280137
https://www.digitalarkivet.no/rk10091504280196 https://www.digitalarkivet.no/rk10091504280197

The book you referenced says Ingebjørg Reijulfsdatter died at Raaen in 1780 leaving a daughter Kari. I found no index card for the probate records.

Church records for Krødsherad were recorded in the Sigdal book. There I find an entry which possibly says 'Ingebor Rejulfsdatter Fyrens(?) pigebarn Kari 19 uger'.

https://www.digitalarkivet.no/kb20070312630274

Later same year I find Ingebor Rejulfsdatter Raaen 32 y deceased https://www.digitalarkivet.no/kb20070312630275

If she were 32 years old in 1780 she ought to have been born around 1748. This tallies well with Aase's and Reijulv's daughter.

The entry for the babtism of Karen appears to be the Karen born out of wedlock, at Fyren moen baptised Nov. 7th 1779 https://www.digitalarkivet.no/kb20070312630255

The sponsors were Christie Andersdatter Fyren, Live Fyren, Anne Madsdatter Fyren eie, Ole Torgersen Fyren, and Anders Olsen Skinnes.

The father of Karen was given as Anders Torgersen, a soldier in 'Det Nordenfieldske Regimente' and in Cap. Sch...(?) Compagnie
Possibly Anders Torgersen was his brother, and his presence a sign that this wasn't a short fling resulting in the birth of a child.
Anders Olsen Skinnes.
What I don't see is direct evidence that the Ingebor Reiulfsdatter who died at Raaen was the same who was mother to Karen born at Fyrenmoen. 

 

 

For Riishovd, one Ole Torgersen was paying taxes. https://www.digitalarkivet.no/rk10091504280197

Reidulv/Reijulv wasn't a very common male name in the area, it seems. I just want to point out that  one Gonvor Reijalsd. married to one Tosten Olsen paid taxes at Ramstad in Sigdal https://www.digitalarkivet.no/rk10091504280189 

 

[Svein Arnolf Bjørndal]

15 timer siden, Dylan Simon skrev:

Det ser ut som registreringer forsvant fra 1740 til 1775, men kan ha vært ufullstendige selv før eller etter den perioden? Er dette perioden du sikter til? Har noen også skrevet om dette noe sted?

 

Ja, det er innenfor den perioden jeg sikter til.

 

Jeg har nok opprinnelig lest det et sted, kanskje i gårdshistorien for Krødsherad, eller i en omtale av Sigdal prestegjeld som Riksarkivet (nå Arkivverket) hadde liggende ute på nettet (jeg finner det ikke igjen akkurat nå). Det var en kort omtale av samtlige prestegjeld i Norge og hvilke kirkebøker som finnes og eventuelle mangler/lakuner. Så har jeg ved selvsyn sett at informasjonen fra Krødsherad plutselig forsvinner, for senere å dukke opp i samme kirkebok. Den første kirkeboken for Sigdal/Krødsherad er jo uansett ikke så enkel å orientere seg i, slik den er lagt opp.

 

Din formor som døde i "Finnevollen under Ørgenvika i Krødsherad i 1786" burde vel i utgangspunktet la seg gjenfinne, men det hender at opplysninger om begravelser/jordfestinger mangler, selv om kirkebok eksisterer for et område. Det skyldtes at begravelser i utgangspunktet var en privat affære, der presten ofte kom lang tid etterpå for å foreta jordfestingen. Informasjon om den døde ble visstnok skrevet på løse lapper, som så senere ble ført inn i kirkeboken. Kanskje ikke så rart da om noen lapper forsvant i mellomtiden.

 

Når forfatteren av gårdshistorien for Flå opplyser at hun døde i 1786, kan han ha fått den opplysningen fra et annet sted, som et skifte, eller at det er omtalt i tingboken det året. Av og til kan man nemlig finne opplysninger om skifter der (at det har funnet sted et skifte etter den eller den), uten at skiftet nødvendigvis er protokollført. En del skifter ble foretatt privat, uten representanter for myndighetene til stede. Det gjaldt hvis alle arvingene var myndige, ikke noen var fraværende og det ikke var mye gjeld. Der det ikke var gjeld, men heller ingenting å skifte, ble det selvfølgelig heller ikke foretatt offentlig skifte, for offentlig skifte var dyrt.

[Dylan Simon]

• Ja @Svein Arnolf Bjørndal, jeg fant dødsoppføringen til Ingar. Jeg er veldig takknemlig for at du påpekte informasjonen, da nedenstående også forklarer alle feilene. Det forklarer også mange av de andre problemene jeg støter på.
  • https://media.digitalarkivet.no/view/8502/41937/13 - Anno 1786 d: 2 April Ingar Olsdatter Finnevollen 80 aar. Jeg fant ingen skifte- eller skjøteprotokoller for Gården Finnevollen. Hun het imidlertid Inger Andersdatter.

• Flå I 2003a by Terje Østro: Gards- og slektshistorie for Flå i Hallingdal : Sørbygda av Gulsvikfjerdingen; Side 640

  • Finn Eivindsen d før 1738 g 1721 m Inge/Inger Andresdtr. fra Vesle-Gandrud (under Olasgarden Gulsvik) f 1703 d nok 1786 (ho er ikke registrert i ekstraskatten 1765, men 2. mars 1786 blei gravfesta Inger Olsdtr. Finnevollen, legdslem og 80 år). Jeg er ikke sikker på hvorfor Terje sa at Finn døde før 1738. Jeg har alltid lurt på hva bevis kan ha vært. Finns siste barn ble født i 1734. Jeg fant imidlertid aldri noen opptegnelser over Finn etter 1734, men jeg har sett gjennom Flå og Krødsherads opptegnelser. Jeg burde vel også dobbeltsjekke Norderhov-postene.

 

• Hey @Inger Hohler - Thank you so much for looking for additional information! I was just going to let you know that I already found a lot of information on that side of the family, but it would be too much to document it all here. A lot is in the Krødsherad farm book, so for now I'll just have to enter it all into my tree. I am also glad that Svein provided us those extra information and I definitely wanted to tag you and @Jackie K Marler to let you know so that we don't have to keep looking for the other information. I was also able to find what Svein was referring to below:

 

            Krødsherad kommunestyre valgte i 1969 en komité som skulle ta opp arbeidet med ei ny bygdebok. Ivar Sæters << Krødsherred >> fra 1914 var for lenge siden utsolgt, det var et ønske å få en ny gards-, slekts- og bydgehistorie. Komitéen ble sammensatt slik: Kristi Runn, formann, Erik Bråten, Martin Dynge, Martin Foslien og Ingvald Granum. Martin Dynge var med i arbeidet et par år inntil helsa slo feil, han døde i 1972. Eivind O. Snersrud overtok hans plass i komitéen i 1971. Erik Bråten rakk a gjøre atskilling arbeid for bygdeboka innen han døde i 1973. Fra våren 1969 av var underskrevne med i arbeidet som redaktør. Det ble snart gjort vedtak om at alt aktuelt stoff i << Krødsherred >> skulle gå inn i den nye bydgeboka.

            Gardhistoria. Det har for det meste vært sjøleiende bønder på gardene i Krødsherad, ættebundne med odels- og åseterett. Det har derfor vært naturlig her å la gardshistoria gå jamsides med opplysninger om eiere og brukere med familier. Det er dessverre forholdsvis få gardsarkiver i bygda, derfor er det i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo og ved sorenskriverkontoret i Hokksund de fleste opplysninger om gardene er hentet. Også når det gjelder slektene, er de nevnte arkiver de viktiste kildene, men for tida etter 1900 er de fleste opplysninger samlet muntlig ved komitémedlemmene. Vi nevner at de viktigste skrevne kilder til gardshistoria er pantebøkene, tingbøkene, skiftebøkene og matriklene. Vi bør vel også ta med at oppgaver over utsæd, avling og buskap, ved flere matrikuleringer er gjennomsnittstall etter vidde, det er ikke de virkelige tall. Det ser en snart om en sammenligner matrikkeloppgavene med f. eks. buskaper ved samtidige skifter.

            Slektshistoria. Her ikke satt opp ferdige slektsrekker. Likevel bør det være noenlunde greit for den som har rot i bygda her, å ta ut atskillige av ættegreine sine. Dessverre er det tomrom i rekkene. For de første er det mange stam- mødre og -fedre som vi ikke har funnet utspranget på. Men den som nytter registrene her o tar seg tid, har mulighter for å finne ættleder bakover og til sidene som vi ikke har nådd i. For det andre vil en leser legge merke til at vi ofte, altfor ofte, har vært nødt til å nytte ord som antakelig, visst, kanskje o. l., og aller mest ca. ved personopplysninger, så som ved fødselår, giftingår og dødsår. Det kommer av at kildene har sviktet. Viktigste årsaken er at vi mangler kirkebøker for 34 år fra 1742 til 1776. Den boka som den residerende kapellan i Krødsherad førte i disse åra, er kommet bort. Vi mangler derfor opplysninger om fødte, gifte og døde i dette tidsrommet, et sørgelig tap for slektsgranskeren. Når vi så også mangler skiftebøker for tida 1787 – 1800, er det lett å forstå at her er skjedd uerstattelige tap, sjøl om en nytter alle mulige andre kilder til å fylle ut tomrom. Mangelen av kirkebøker rammer særlig de familiene der det ikke var noe å skifte, så de heller ikke er å finne i skiftebøkene, dvs. i husmanns- og strandsitterfamiliene. I løpet av de 34 åra utover fra 1742 kunne en mann eller ei kvinne være født, gift, ha en ungeflokk og være død uten å bli nevnt i noen skriftlig kilde.

            Videre har det vært gode muligheter for feiltak. Kildene er kanskje for ufullstendige, det er titt og ofte direkte feil i de gamle kildene som vi har hentet opplysninger fra. Kirkebøkene virker ikke så helt nøyaktige for tidsrommet 1731-1742, 1776-1810, der er feilskrevne navn både på personer og steder. Den oppgitte alder på folk er ofte så skiftende at det ville være en slump å råke den rette, det gjelder særlig tingbøkene og folketellingene, men også kirkebøkene. Det kan være variasjoner på opptil 10 år. Vi nevner videre at manntallet for 1665 gjelder menn over 12 år, det var de militære interesser som førte til det manntallet. Tellingen fra 1779 mangler vi, der er bare et sammendrag i behold. Derimot er telligene i 1801 og 1865 fullstendige, så og den for 1901, vi har avskrift av disse.

            Atskillige ektefolk flyttet uv av bygda uten at det er nevnt noe sted i de skrevne kildene, andre familier flyttet inn, vi veit ikke hvor de kom fra. Sønner og døtre drog ut, guttene for å tjene i byen, på landet eller til sjøs, ikke så få drog utalands, mange som militære, døtrene tok ut for å tjene, eller – som mange av guttene – for å gifte seg i andre kommuner. Det er ikke notert noe om flyttingen, vi veit derfor ikke mer om disse. Jryllingene var leie til å ta over til Amerika uten å ordne med flyttemelding. Det må være ganske mange det gjelder, etter det folk har visst å fortelle, og opplysninger i Sigdalslagets årbøker i Amerika. Ikke så få eldre flyttet ut og døde hos barn som hadde slått seg ned utabygds.

            Mange husmenn og strandsittere er ført under de ymse garder uten at vi kan si hvilken plass eller stue de budde i. De er å finne under eine, så som Glesneeie, Ørpeneie. Enkelte av disse huslydene var ofte på flyttefot. I slike tilfelle har vi helst ført dem under den garden der yngste barnet var født.

            Enkelte vil nok sakne opplysninger som de har gitt om folk i bygda. Vi har vært nødt til å legge tilside atskilling stoff av omsyn til sidetallet her i bind I. Det blir gjømt til etterfølgende bind.

            Det var ikke vanlig at folk flest kunne skrive navnet sitt i dansketida, derfor har vi nyttet alminnelig nåtids skrivemåte på personnavn fram til omkring 1800, etter den tid mest mulig slik de skreiv det sjølve. Det fins unntak...

          

Endret Desember 26, 2023 av Dylan Simon

[Inger Hohler]

OK Dylan, I'll try to concentrate on the what could be for or against your Guri being a child of Aase and Rejulf.

 

One Ole Rejertsen Rishovds...(?) had a pair of twins, Reier and Anne, who were baptised in 1781. https://www.digitalarkivet.no/kb20070312630184

In 1801 there was an Ole Rejertsen living at Rishovd. His listed age points to birth year 1741. 

Rishovd is also where the Guri Rejulfsdatter with birth year 1744 was found in 1801. She was in her first marriage with Tosten Gunnbjørnsen. 
I haven't found a probate record index card from Rishovd which lists Ole nor Guri. It is possible that Ole and Guri at Rishovd were siblings. If so, this Guri is not the daughter of Aase Syversdatter and Reijulv Rolvsen. I do not, however, believe that this is the case. In fact, I have not found any evidence for the existence of another Guri Rejulfsdatter of the correct age who could be Aase and Rejulv's daughter, while there are good reasons to believe that Guri Rejulsdatter who died in 1816 was their daughter. How much evidence we require for establishing family ties is a matter of personal taste, but given the uncertianties of the records at the time, I believe you have a good case for placing Aase and Rejulv in your family tree.

 

There's the information from Krødsherad. B. 1 : Gard og slekt that Guri daughter of Aase Syversdatter and Reiulv Rolvsen born 1747 was married to Tosten Gunbjørnsen at Rishoveide in 1776. I just don't know where it's coming from. 
One Tosten Gunbjørnsen and one Guri Rejulfsdatter, neither of whom had been previously married, were certainly engaged to be married in Holmen/Eggedal in 1775 or 1776 ( 10th, not sure which month, Holm), with Caut. Jens Wolgast(?) and Petter Slette https://www.digitalarkivet.no/kb20070312630146 This entry says nothing about where they were living,, or who their parents where, nor when they were born. I did not find the actual marriage, but most likely this is the same couple that figures at Rishovd in 1801. The marriage recoeds at the time and place did not include this information either.

When Tosten Gunbjørnsen's daughter Anne was christened in 1777, the sponsors were Rønnu Jensdatter Raaen, Ingeri Olsdatter Raaen Hallen, pige Barbro Rejulsdatter, Klemet Kittelsen Raaen Hallen and Syver Reijulson Haslerud(?). Tosten was living at RaaenHalleneie. https://www.digitalarkivet.no/kb20070312630157

I believe this is why 'Gard og slekt' says Guri Reijulfsdatter married to Tosten Gunbjørnsen was Aase's and Rejulv's daughter. It's certainly strongly suggestive.

 

This couple then lived for a while at Skinneseie. Guri Rejulsdatter Schinneseie was sponsor in 1779  https://www.digitalarkivet.no/kb20070312630174,

to Amund Olsen Schinneseie's child Ingebor in 1780. Other sponsors were Live Schinnes, Kari(?) Torgjiersdatter Schinnes, Finger Glesne og Guul Glesne.

She was 1.st sponsor (often called godmother) to Christoffer Hansen Schinnes...(?) in 1781.  https://www.digitalarkivet.no/kb20070312630179

and Tosten Gunbjørnses Schinneseie's son Gunbjørn was christened in 1779 https://www.digitalarkivet.no/kb20070312630175

When Aase was christened i 1781 they were still living there, and Barbro Rejulsdatter, now living at Fyren (Fyran?) was among the sponsors.

 

I am fairly sure that the widow Guri Rejulfsdatter who died in 1816 at Riishovd...(?), age 62, which corresponds to birth year 1754 must be the same as the one who is listed with birth year 1744 in 1801. That is, she aged 25 years in 15 years, which is a bit steep... Still, when Tosten Gunbjørnsen died in 1810, he was said to have been 60 years old. https://www.digitalarkivet.no/kb20070312640023 In 1801 he was 47. In other words, he had become 13 years older in 9 years. Clearly the age information is approximate. I am inclined to believe the information in the census is more correct than the information at their burial, as the couple would be more likely to remember their age and age difference than neighbours or relatives from a younger generation.  

 

One Bjørn Rejulsen Wassenrud...(?)'s child Rejul was baptised in 1781. https://www.digitalarkivet.no/kb20070312630185 Bjørn Rejulsen at Wassenrud could have been of an age suitable for being a brother to Guri Rejulsdatter at Rishovd.

There was an Anne Rejulsdatter living at Wassnerud in 1779, according to the probate record index card relating to her husband Lars Olsen. https://www.digitalarkivet.no/sk20100224635486 The eldest child was 27 years old and therefore born around 1752. Anne ought to have been at least 18 years  older and thus born no later than 1734. 

In 1801 there was a Golloug Rejulsdaughter found at Wassenrud, a servant girl. Her age points to a birth date in 1753.

https://www.digitalarkivet.no/census/search/1801/58273?fornavn=&etternavn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&alder=&ny_husholdning=&merknader=&bosted=Was*&bydel=&gaardsnummer=

It is possible that either of these, or all of them, were siblings of the Guri Rejulvsdatter at Rishovd. A man is generally not restricted to a 20 year reproductive span. Still, I've found no indication that any of them did have a sister called Guri.

 

Rejulsdaughters and sons which can not be 'your' Guri; nor her siblings:

There was a Guri Rejulsdatter probably born at Glesne Øvre. She was born around 1723 according to the probate record index card of her father in 1746 https://www.digitalarkivet.no/sk20100224631396 This Guri was too old to be 'your' Guri

 

A probate record index card from 1763 tells of a Rejul Helgesen (deceased) who had, amongst others, a daughter called Goro. It's not quite the same name as Guri, but close enough that the names could be mistaken. This Goro was in her first marriage in 1763. https://www.digitalarkivet.no/sk20100224631714 She was living at Ringnes-eie and the husband was one Ole Olsen. While she could have been of the same age as 'your' Guri Rejulvsdatter, she does not fit with the Guri at Rishovd, who was in her first marriage with another man.

 

Index card for probate record of Kari Reyelsdatter Glesne i 1774 https://www.digitalarkivet.no/sk20100224631382
According to the card, she had been married twice, first to Even Povelsen, by whom she had 6 children. She had no children by her second husband Stener Evensen. The eldest child was 30, which means born about 1744. This Kari cannot be Karen, the daughter of Aase and Rejulv. Their daughter Karen was far too young to have children at that age. She must be the sister of Guri Rejulsdatter born at Glesne Øvre, judging from the name of her first husband, Even Poulson. Kari Reyelsdatter Glesne did have an adult son Rejul in 1774. One of his sisters was called Guri, so it is not unthinkable that he would use that name for a daughter, but again the age would not fit.

In 1782 Rejul Evensen Glesne (surely the above Kari's son) had a son Ola. https://www.digitalarkivet.no/kb20070312630189 I believe this Rejul was the father of a number of Rejulsons and -daughters from Glesne, but this Rejul was born around 1752 according to the 1801-census https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058273003026. He could not have been the father of 'your' Guri.

 

[Dylan Simon]

Hey Inger,

 

I once again apologize for making you search through records and books of records that I already have. I always try to be precise in letting people know what information I already have and which one I don't. Typically I look for very specific information, in this case the baptism and confirmation of Guri. However, given that Krødsherad lacked church books for 34 years from 1742 to 1776, it is very likely that I will never find those records. With that being said, the next best item is Guri's father Reiul Rolvsen's probate record when Guri was 10. Beyond that, from Guri's generation downwards, I currently have already added roughly 100 people to my family tree. However, I gotta go slow, verify, and go one by one. At this time, I have enough work to do with adding people, probably for another 2 weeks or so.

 

Some of the items that you have found, probably will prove itself valuable, but in order to ensure that I am not wasting your time, its probably better that you don't continue to research at least in this direction. If you would like to help me continue looking for the missing entries in the previous document that I shared with you, that would be incredible helpful!

 

Happy holidays,

Simon

[Jackie K Marler]

10 hours ago, Dylan Simon said:

Hey Inger,

 

I once again apologize for making you search through records and books of records that I already have. I always try to be precise in letting people know what information I already have and which one I don't. Typically I look for very specific information, in this case the baptism and confirmation of Guri. However, given that Krødsherad lacked church books for 34 years from 1742 to 1776, it is very likely that I will never find those records. With that being said, the next best item is Guri's father Reiul Rolvsen's probate record when Guri was 10. Beyond that, from Guri's generation downwards, I currently have already added roughly 100 people to my family tree. However, I gotta go slow, verify, and go one by one. At this time, I have enough work to do with adding people, probably for another 2 weeks or so.

 

Some of the items that you have found, probably will prove itself valuable, but in order to ensure that I am not wasting your time, its probably better that you don't continue to research at least in this direction. If you would like to help me continue looking for the missing entries in the previous document that I shared with you, that would be incredible helpful!

 

Happy holidays,

Simon

Krodsherad records are right there with Sigdal (Holm), Eggedal and Ulber  Ulber= Olberg = Krodsherad:

[Dylan Simon]

2 hours ago, Jackie K Marler said:

Krodsherad records are right there with Sigdal (Holm), Eggedal and Ulber  Ulber= Olberg = Krodsherad:

 

 

Well that statement wasn't coming from me, that's a statement from Krødsherad's farm book Bind I that I copied and pasted above. So are you saying that the authors of that farm book were incorrect then and those records do exist?

Endret Desember 29, 2023 av Dylan Simon

[Jackie K Marler]

In a word yes and also from the National Archives:

This church was built in 1859 to replace or to give a church to Krodsherad.  See the mention in Wikipedia:

https://en.wikipedia.org/wiki/Krødsherad

 

So what was Ulber (or Olberg) if it wasn't Krodsherad, chopped liver?

 

[Dylan Simon]

No, I am not questioning your find but I would have thought that is something the author knew at the time.