Landskatt Nordmøre 1628 - tyde overskrift

[Henrik Ormbostad]

Jeg skjønner det meste av dette ord for ord, men det er noe jeg mangler for å få helheten i dette, se lenke.

Jeg tolker det slik:

"Efterscrefne  haffuer  bosatt her

paa Noermøre for hvis Oddels

guodtz di udi Opdallen haffuer 

Beliggende"

 

 

Det er noe som skurrer her, og jeg gjerne i mott korrektiv. Håper noen kan rettlede med tydingen og gjerne si hva det kan bety. Slik jeg tolker teksten får jeg ikke noe fornuftig ut av det.

 

Iffuer som nevnes over har vært leilending siden 1611 da han får byksel på en part av Ormbostad. 

[Morten Sylte]

29 minutes ago, Henrik Ormbostad said:

Efterscrefne  haffuer  bosatt her

 

Effterschrefne haffuer schattid her

 

...

Endret Januar 14 av Morten Sylte

[Henrik Ormbostad]

3 minutes ago, Morten Sylte said:

 

Effterschrefne haffuer schattid her

 

...

Takk, dette hjalp litt, men siste delen sliter jeg med å skjønne betydningen av.

[Morten Sylte]

27 minutes ago, Henrik Ormbostad said:

paa Noermøre for hvis Oddels

guodtz di udi Opdallen haffuer 

Beliggende"

 

Paa Noermøer For huis Oddels

Guodtz dj vdj Opdallen haffuer

Beliggende

 

Slik eg les det so eig odelsbønder frå Nordmøre jordeodelsgods i Oppdal som dei har skatta for på Nordmøre.

Endret Januar 14 av Morten Sylte
presisering

[Henrik Ormbostad]

Just now, Morten Sylte said:

 

Paa Noermøer For huis Oddels

Guodtz dj udj Opdallen haffuer

Beliggende

 

Slik eg les det so eig odelsbønder frå Nordmøre jordeodelsgods i Oppdal som dei har skatta for på Nordmøre.

Takk igjen. Det hører litt spesielt at Iver på Ormbostad nord på Nordmøre skatter for odelsgods i Oppdal, men det kan kanskje være en arv som han har fått. Uansett veldig spennende.

[Morten Sylte]

Det kan vere, dette har eg ingen kunnskap eller forutsetning for å seie noko om. Dei avleste orda er eg trygg på, eg håper at meir erfarne 1600-tals forskarar kan kime inn her og gje ein klarare tolking enn eg kan om sjølve innhaldet.

[Ivar S. Ertesvåg]

4 timer siden, Henrik Ormbostad skrev:

Det hører litt spesielt at Iver på Ormbostad nord på Nordmøre skatter for odelsgods i Oppdal, men det kan kanskje være en arv som han har fått. Uansett veldig spennende.

I utgangspunktet er det vel ikkje så spesielt at folk eig gods utanbygds - typisk gjennom arv (og flytting).

Det meir spesielle her er at alle som eig gods utanfor lenet (Nordmøre), har det i Oppdal.

Det kan vere éin arv som er oppdelt mellom ulike slektningar etter nokre ættled.

Det er  ikkje den heilt store godsmengda, sjølv om inntekta kan monne litt for dei som har mest (2-3 spann); Ivar Ormbostad har 1 øre (=1/3 spann)

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Spannsleie

[Henrik Ormbostad]

9 minutes ago, Ivar S. Ertesvåg said:

I utgangspunktet er det vel ikkje så spesielt at folk eig gods utanbygds - typisk gjennom arv (og flytting).

Det meir spesielle her er at alle som eig gods utanfor lenet (Nordmøre), har det i Oppdal.

Det kan vere éin arv som er oppdelt mellom ulike slektningar etter nokre ættled.

Det er  ikkje den heilt store godsmengda, sjølv om inntekta kan monne litt for dei som har mest (2-3 spann); Ivar Ormbostad har 1 øre (=1/3 spann)

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Spannsleie

Ja, det er lang avstand fra Aure til Oppdal og tror nok det er arv. Har prøvd å lese lese fogderegnskapene for Oppdal, men har ikke funnet noe ennå. 

[Lars Rottem Krangnes]

Jonny Lyngstad skriv om Oppdals-godset i Eideboka bd. 1, s. 40-42. At det finst ei gruppe nordmøringar med odelsgods i Oppdal er godt kjent for mange som har jobba med 1600-talets gards-, person- og slektshistorie på Nordmøre. Men eg er usikker på om hypotesen om ei "nedflytting" på seint 1500- og tidleg 1600-tal, som Lyngstad føreslår, er rett. Når godset allereie i 1620-åra er fordelt på svært mange hender, er det grunn til å tru at ein eventuell felles opphavleg arvelatar ligg minst to generasjonar bakover i tid. 

 

I ei odelsjordebok for Trondheim len 1624–1625 får vi ei meir eller mindre samla oversikt over utanbygds eigarar av jordegods i Oppdal. Her finn vi ei rad nordmøringar, men også folk i Romsdalen og Østerdalen. Denne lista visar eit minimum, det kan til dømes ha vore svært små partar som ikkje kom med, eller fleire eigarpartar gøymer seg hos ein skatteytar som betalar på vegner av alle sine sysken. Alle partane har ikkje nødvendigvis vore del av same gods, men opphopinga av eigarar på Nordmøre og i Romsdalen er neppe heilt tilfeldig. Det ser ut til å vere ganske få bevarte diplom som omtalar desse gardane, men eit par av dei er nemnde i Aslak Bolts jordebok. 

 

I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bd. XLIV, hefte 1-2 har Tor Weidling ein svært interessant artikkel om kva vi kan (og ikkje kan) lese ut av nettopp jordebøker og skattelister frå denne perioden - når det gjeld eigedom og odel. 

 

 

 

[Henrik Ormbostad]

8 hours ago, Lars Rottem Krangnes said:

Jonny Lyngstad skriv om Oppdals-godset i Eideboka bd. 1, s. 40-42. At det finst ei gruppe nordmøringar med odelsgods i Oppdal er godt kjent for mange som har jobba med 1600-talets gards-, person- og slektshistorie på Nordmøre. Men eg er usikker på om hypotesen om ei "nedflytting" på seint 1500- og tidleg 1600-tal, som Lyngstad føreslår, er rett. Når godset allereie i 1620-åra er fordelt på svært mange hender, er det grunn til å tru at ein eventuell felles opphavleg arvelatar ligg minst to generasjonar bakover i tid. 

 

I ei odelsjordebok for Trondheim len 1624–1625 får vi ei meir eller mindre samla oversikt over utanbygds eigarar av jordegods i Oppdal. Her finn vi ei rad nordmøringar, men også folk i Romsdalen og Østerdalen. Denne lista visar eit minimum, det kan til dømes ha vore svært små partar som ikkje kom med, eller fleire eigarpartar gøymer seg hos ein skatteytar som betalar på vegner av alle sine sysken. Alle partane har ikkje nødvendigvis vore del av same gods, men opphopinga av eigarar på Nordmøre og i Romsdalen er neppe heilt tilfeldig. Det ser ut til å vere ganske få bevarte diplom som omtalar desse gardane, men eit par av dei er nemnde i Aslak Bolts jordebok. 

 

I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bd. XLIV, hefte 1-2 har Tor Weidling ein svært interessant artikkel om kva vi kan (og ikkje kan) lese ut av nettopp jordebøker og skattelister frå denne perioden - når det gjeld eigedom og odel. 

 

 

 

Veldig nyttig informasjon. For Iver Ormbostad sitt vedkommende kan han flyttet fra Oppdal tidlig på 1600-tallet. Han opptrer for første gang på Ormbostad i Aure ca. 1611. Jeg ser i odelsjordebok for Trondheim len 1624–1625 at det ikke er noen Iver der, men det er flere som har godsmengde på 1 øre som er de Iver står nevnt med. Jeg er ingen 1600-talls ekspert så slike innlegg som dette gir inspirasjon til å lære mer. 

[Lars Rottem Krangnes]

Ei anna kjelde som kanskje ikkje alle kjenner til, er ei liste over odelsgods i Trondheim len 1617 som ingår i dei såkalla skapsakene i arkivet etter Danske kanselli. Her finn vi, spreidd rundt i lista, også mange av kjenningane frå Nordmøre mm. 

 

Ivar på Ormbostad kan jo også ha gifta seg til odelsgodset på Oppdal, eller det kan dreie seg om pantegods (noko som ofte, men ikkje alltid, er markert). 

[Henrik Ormbostad]

2 hours ago, Lars Rottem Krangnes said:

Ei anna kjelde som kanskje ikkje alle kjenner til, er ei liste over odelsgods i Trondheim len 1617 som ingår i dei såkalla skapsakene i arkivet etter Danske kanselli. Her finn vi, spreidd rundt i lista, også mange av kjenningane frå Nordmøre mm. 

 

Ivar på Ormbostad kan jo også ha gifta seg til odelsgodset på Oppdal, eller det kan dreie seg om pantegods (noko som ofte, men ikkje alltid, er markert). 

Takk for tips, skal se gjennom dette senere. Når det gjelder giftermål så vet vi at han var gift, men han gjorde noe dumt som nok kostet han en del penger.

 

[Lars Rottem Krangnes]

Ein rask gjennomgang i det topografiske registeret over utrykte diplom fortel om eit skøyte på garden Sneve i 1607, med samtykkje frå barn i Oppdal og i Øre på Nordmøre. Det dreier seg om eit såkalla innlånt diplom, men dessverre ser ikkje avskrifta ut til å vere skanna eller publisert. 

 

https://media.digitalarkivet.no/view/221190/255 

[Henrik Ormbostad]

8 hours ago, Lars Rottem Krangnes said:

Ein rask gjennomgang i det topografiske registeret over utrykte diplom fortel om eit skøyte på garden Sneve i 1607, med samtykkje frå barn i Oppdal og i Øre på Nordmøre. Det dreier seg om eit såkalla innlånt diplom, men dessverre ser ikkje avskrifta ut til å vere skanna eller publisert. 

 

https://media.digitalarkivet.no/view/221190/255 

Takk for at du engasjerer deg så mye. Øre kan selvfølgelig også være i dagens Gjemnes kommune, men det finner en ut av hvis en får tak i dokumentet. 

[Jonny Lyngstad]

Godt å se at dere refererer til det som jeg har skrevet i Eideboka b. 1, s. 39ff. Dere finner mer om folk fra Oppdal i Eideboka b. 3, s. 336 under garden Krakalia her i Eide. Kanskje gjelder dette de som er nevnt i Gards- og slektshistorie for Oppdal b. 2, s. 389 under garden Ekran.

I Eideboka b. 7, s. 179 ff. under garden Lyngstad har jeg skrevet flere sider om dette folket som eide jord i Oppdal.

Jeg hadde håpa på at noen med tilknytning til Oppdal kunne gripe tak i dette og prøve å nøste opp i disse slektskapene. Bygdabøkene for Oppdal har ikke greid det. Der er til og med navna blitt transkribert feil.

Det er gjort svært lite for å finne ut om nedflytting fra dalene og ut til kysten vår på 1500-, 1600- og 1700-tallet.

Her blir det sagt at de kom "åvå lande".

Jeg kan føre mine forfedre tilbake til alle dalene fra Meldal i nord, via Innset, Kvikne, Røros, Folldal, Oppdal, Dovre, Lesja, Vågå og Lom - folk som flytta hit ut til kysten av Nordmøre og Romsdal.

Nr. 6 på lista som er i det første innlegget Het Thyre Løngstad og eide 2,5 spann i Oppdal.

Lykke til videre.

[Henrik Ormbostad]

On 4/11/2024 at 11:12 PM, Jonny Lyngstad said:

Godt å se at dere refererer til det som jeg har skrevet i Eideboka b. 1, s. 39ff. Dere finner mer om folk fra Oppdal i Eideboka b. 3, s. 336 under garden Krakalia her i Eide. Kanskje gjelder dette de som er nevnt i Gards- og slektshistorie for Oppdal b. 2, s. 389 under garden Ekran.

I Eideboka b. 7, s. 179 ff. under garden Lyngstad har jeg skrevet flere sider om dette folket som eide jord i Oppdal.

Jeg hadde håpa på at noen med tilknytning til Oppdal kunne gripe tak i dette og prøve å nøste opp i disse slektskapene. Bygdabøkene for Oppdal har ikke greid det. Der er til og med navna blitt transkribert feil.

Det er gjort svært lite for å finne ut om nedflytting fra dalene og ut til kysten vår på 1500-, 1600- og 1700-tallet.

Her blir det sagt at de kom "åvå lande".

Jeg kan føre mine forfedre tilbake til alle dalene fra Meldal i nord, via Innset, Kvikne, Røros, Folldal, Oppdal, Dovre, Lesja, Vågå og Lom - folk som flytta hit ut til kysten av Nordmøre og Romsdal.

Nr. 6 på lista som er i det første innlegget Het Thyre Løngstad og eide 2,5 spann i Oppdal.

Lykke til videre.

Takk for kommentar og innspill! Jeg har lest det du har skrevet i Eideboka bind 1 med stor interesse, Skal også se i bind 3 som du nevner. Jeg synes det er en veldig spennede sak med min Iver som skatter for eiendom på Oppdal og bosetter seg på Ormbostad lengst nord på Nordmøre. Jeg klarer å finne ut en del om Iver siden han nevnes titt og ofte i ulike regnskaper. Jeg vet det var stor vandring fra innlandet mot kysten på 1700 tallet og utover og har også slekt som kom fra Os i Østerdalen til Romsdalen og videre til Gjemnes og Smøla. Hadde vært flott om noen som kjenner Oppdalhistorien i detalj hadde meldt seg på i diskusjonen.

[Henrik Ormbostad]

Da har avskrift av dokumentet fra Sneve datert 3.april 1607 blitt tilgjengeliggjort. Det er nok ikke Aure lengst nord på Nordmøre, men Øre i Batnfjorden i samme fogderi som nevnes. 

https://media.digitalarkivet.no/view/264118/477