Gå til innhold
Arkivverket

Kronens og stigtens gods - Nordmøre 1590


Henrik Ormbostad
 Del

Recommended Posts

Det skilles i lensregnskapene mellom Kronens gods, Stigtens gods og Prestebordsgodset. Slik jeg forstår det, etter å ha prøvd å lese meg opp, så ble det gamle bispegodset etter reformasjonen i 1536 lagt under Stigtens gods, mens Prestebordgodset ble ført som før, dvs. uendrede eiendomsforhold. Kronens gods i 1590  er kun gammelt krongods, eller tar jeg feil der?  Bakke klostergods var vel et eget len og regnes vel ikke med under Kronens gods?

 

Bakgrunnen for spørsmålet er lensregnskapet for Tronheims Len i 1590-1591, se lenke. Her ligger Ormbostad under Kronens gods. Er det en for lettvint konklusjon å hevde at Ormbostad var gammelt krongods? La det være sagt; jeg er er en lekmann i dette og spør for å lære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at kirkens jordegods ble beslaglagt av kronen i forbindelse med reformasjonen, ble kronens godssamlinger som regel holdt fra hverandre i regnskapene ved at de ble inndelt etter proveniens (opphav). "Stigtens" (stiftets) gods er bare et annet ord for bispeembetets gods / bispegodset, så det blir ikke helt presist å si at bispegodset ble "lagt under Stigtens gods", men du har i prinsippet forstått dette rett.

 

Når Ormbostad er plassert under kronens gods, må vi i alle fall kunne fastslå at gården ikke hadde vært geistlig jordegods. Men hvor gammelt krongods gården var, kan nok være usikkert. Det kan jo ikke utelukkes at den hadde blitt krongods relativt kort tid før 1590, f.eks. gjennom et makeskifte eller at den ble brukt til å betale bøter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, Kristian Hunskaar (Arkivverket) said:

Etter at kirkens jordegods ble beslaglagt av kronen i forbindelse med reformasjonen, ble kronens godssamlinger som regel holdt fra hverandre i regnskapene ved at de ble inndelt etter proveniens (opphav). "Stigtens" (stiftets) gods er bare et annet ord for bispeembetets gods / bispegodset, så det blir ikke helt presist å si at bispegodset ble "lagt under Stigtens gods", men bispegodset du har i prinsippet forstått dette rett.

 

Når Ormbostad er plassert under kronens gods, må vi i alle fall kunne fastslå at gården ikke hadde vært geistlig jordegods. Men hvor gammelt krongods gården var, kan nok være usikkert. Det kan jo ikke utelukkes at den hadde blitt krongods relativt kort tid før 1590, f.eks. gjennom et makeskifte eller at den ble brukt til å betale bøter.

Takk for presiering. Det er vel ikke  helt lett å grave videre i dette før 1590.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge Rygh ble Ormbostad nevnt i 1559 som Arnbosto:

https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS219935%4048857=on

 

Og da kan det vel være at det står her et sted: https://www.nb.no/items/e3ddddaa1259815de4f1dfa4d74f417f?page=0 i boka Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567. 6 : Rekneskapsbøker for Trondheims len 1548-1549 og 1557-1559.

 

Mvh Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, Tore Kristiansen said:

Ifølge Rygh ble Ormbostad nevnt i 1559 som Arnbosto:

https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS219935%4048857=on

 

Og da kan det vel være at det står her et sted: https://www.nb.no/items/e3ddddaa1259815de4f1dfa4d74f417f?page=0 i boka Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567. 6 : Rekneskapsbøker for Trondheims len 1548-1549 og 1557-1559.

 

Mvh Tore

Takk for innspill. Jeg kjøpte denne som trykt bok  for noen år siden og er litt kjent med innholdet. Oluf på Arnbosto under Skibskatten 1557-1559 (s.312) er kjent. Siden Arnbosto står mellom Fuglvåg (Fuluvog) og Vinsternes (Wenenes) så er geografisk plassering ganske sikker; Arnbosto = Ormbostad. Og deter Oluf som nevnes som skatteyter. Det kan være den samme Oluff som nevnes under kronens landskyld 1548-1549 (s.16). Gårdsnavnet er her Arebyugstad og ligger notert mellom Hellesfjorden og Lervik på Smøla. Den er nok derfor litt usikker, selv om jeg ikke ser noen garder som ender på -stad på Smøla, tatt litt på sparket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.