Begnadalen i Sør-Aurdal i Valdres - ble den tidligere betegnet som Ådalen?

[Ole Arild Vesthagen]

Ådalen tilhører Ringerike og ligger i Buskerud fylke og regnes nå å gå nordover til fylkesgrensen mot Oppland (ja da, jeg vet det kalles "Innlandet" nå). Dalføret fortsetter nordover i Sør-Aurdal i Valdres og kalles der Begnadalen.

 

Jeg holder på med slekter i dette området og  har kommet over noen saker på 1700-tallet der garder i Begnadalen oppgis å ligge i "Ådalen i Valdres". Det gjelder bl. a. Garthus og Grimsrud.

 

Er det noen lokalkjente som kjenner til om hele dette dalføret i eldre tid ble kalt Ådalen? Også den nordre delen som ligger i Valdres?

 

 

[Hans Martin Fagerli]

Jeg er ikke "spesialist" på disse dalførene, men moderne kart angir i alle fall Ådalen som dalføre fra Hønefoss langs elva opp til Sperillen. Elva videre fra Sperillen heter Begna. Jeg tror at i eldre tider kan det godt ha vært slik at hele dalføret het Ådalen siden det er sannsynlig at dalen ble befolket sørfra eller "nedenifra".  Ellers er det ikke uvanlig at elver skifter navn oppover dalføret - enten ved at de løper gjennom en større innsjø, eller ved at de deler seg. Min velkjente sørtrønderske elv Gaula, som må sies å være et hovedvassdrag nordafjells, beholder Gaula som navn langt opp i fjellet. Den siste biten, hvor elva deler seg i noen flere små elver, har den ene fått navnet "Litjgaula"!

 

Artig om noen med god kjennskap til "Ådalen" har egen en forklaring på navneendringen langs dalføret Begna renner i.

[Espen Tjernshaugen]

Jeg vet ingenting konkret om det du spør om, men spekulerer på om ståstedet til de sakene du arbeider med kan ha noe med bruken av Ådalen i det som ellers er kjent som Begnadalen. Altså hvor foregikk disse sakene og hvem sine interesser? Dersom dette var saker som ble behandlet utenfor Begnadalen og av mennesker som ikke selv var fra området, så kan det i seg selv være årsak til begrepsbruken. I Ådalen var det flere som hadde interesser i Begnadalen med seterbruk, og i hvertfall Tollefsrud ble drevet under en gård i Ådal.

[Ole Arild Vesthagen]

Et tilfelle dreier seg om et skjøte 9.12.1713 til Harald Olsen Haugsrud fra hans søsken på deres arv i den gaard grimsrud, beliggende udj Aadahlen i Ourdahls Prestegield i Valders. Grimsrud ligge et godt stykke opp i det vi nå kaller Begnadalen.

 

Hadeland, Land og Valdres sorenskriveri, SAH/TING-028/H/Hb/L0004: Pantebok nr. 4, 1704-1715, s. 301

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070202320304

 

Et annet tilfelle er en odelsrettsak på garden nordre Garthus, der innledningen lyder: Anno 1728, Dend 7^de: Juny blef Redten betiendt paa Nordre Garthuus beliggendes udj Aaedalen i Ourdals Prestegield i Walders. Garthus er enda lenger opp i Begnadalen.

 

Hadeland, Land og Valdres sorenskriveri, SAH/TING-028/G/Gb/L0050: Tingbok, 1727-1730, s. 60b-61a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090406320888

 

I begge tilfellene er det høyst lokale saker.

[Espen Tjernshaugen]

Ja, og skjøtet på Grimsrud er skrevet og undertegnet på prestegården i Aurdal - så det kan ikke ha noe å gjøre med et utenbygds ståsted. Har sett igjennom og søkt i en del litteratur om Ådalen og Begnadalen uten å finne noe relevant. Men allikevel er jo de to dokumentene du har lenket til dokumentasjon på praksis av fenomenet. Kan hende det finnes flere eksempler, og om der gjør det så har du svaret. Synes spørsmålet er interessant, men har dessverre ikke noe mere vettugt å komme med.

[Alvin Andreassen]

Ut fra dokumentene ser det vel ut til at man en gang brukte betegnelsen Ådalen på den søndre delen av Begnadalen og området nord for Nes i Ådal.  Ådal er beskrevet første gang i 1430 som et Landskap og dalføre i Ringerike.  Det meste av Begnadalen ligger jo Aurdal i Valdres.  På Nes i Ådal går Begnadalen rett frem mens Hedalen tar av til venstre.  Det meste av Hedalen ligger i Valdres.  I Hedalen må det ha hatt en svært gammel bebyggelse da Stavkirken i Hedalen ble reist omkring 1165.   Ifølge tradisjonen ble området liggende øde i lengre tid etter Svartedauen.