168/9 eller 168/1, skylddeling av 168/17 i 1901

[Edwin Helder]

Hei,

 

Jeg har lastet ned skylddeling for 168/17.

Skylddelingen skriver:

"1901 den 2den Februar var Undertegnede samlede paa Gaards No 7 Brugs  9, Haneborg af skylde 4 Mark 28 Øre i Urskogs Thinglag ............. Del av Udmarken kaldet Melbyholtet ...... Parcel hvilket vi antager at udgjöre 82/428 Del af......."

 

https://www.digitalarkivet.no/tl20080924370129

 

Slik jeg tolker det ble Melbyholtet delt fra 168/9 og fikk en skyld på 82 øre fra de opprinnelige 4,28 mark som lå på 168/9.

Senere ble det fradelt et nytt bruksnummer (168/38) i 1939 som fikk 6 øre slik at det var 76 øre igjen på 168/17 som vi ser pdd. i matrikkelen.

 

https://www.digitalarkivet.no/tl10060909832438

 

Samme dag i 1901, 15. februar ble det også fradelt bruksnummer 16 fra 168/1 (skyld på 9,53 mark opprinnelig, hvor bruksnummer 16 fikk 2,51 mark).

 

https://www.digitalarkivet.no/tl20080924370129

 

Det er i min tolkning klart at det er snakk om fradelinger fra to forskjellige gårder 168/9 og 168/1, med forskjellig skyld.

Men når jeg sjekker grunnboksblad for 168/17 så sier den at 168/17 ble delt fra 168/1.

Matrikkelen sier det samme: 15. februar 1901 ble både bruksnummer 16 og 17 delt fra 168/1.

 

De avgivende eiendommene i panteboken hadde samme eier i 1901, så sånt sett ikke helt uvanlig kanskje.

 

Men jeg jobber nå med å få plassert bruksnummer 16 og 38 i kartet (mangler geometri). Skylddeling for bruksnummer 38 plasserer den inn mot 168/35, det ligger også en enkel kartskisse ved skylddelingen.

 

Jeg har lest en del gamle skylddelinger, men dette er første gang jeg finner en 'feil'.

Jeg har ikke gått nøye gjennom grensene til 168/17 og det er godt mulig at det er snakk om både innmark og utmark, men i utgangspunkt ligger 168/9 (og 168/17?)  og 168/38 såpass langt fra hverandre i 1901 at jeg ikke klarer å se sammenheng mellom 168/17 og 168/38.

 

Noen som har en formening om dette avviket mellom skylddelig i panteboken og grunnbokblad.

Hvorfor skriver panteboken tydelig at 168/17 Melbyholtet er delt fra 168/9, mens grunnbok (og matrikkelen) sier at den er delt fra 168/1?

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Vel møtt i forumet.

 

Først

1) dette forumet er for "glade amatørar" - du får ikkje sikker juridisk hjelp her ...

2) det er ein regel om å bruke fullt namn  (som det visstnok er lett å oversjå på vegen inn hit); uansett kjekt om folk gjev seg til kjenne.

https://www.digitalarkivet.no/content/1543/endre-visningsnavn

 

Eg les dokumenta om lag sånn du gjer; med eit par avvik:

- det står ikkje her kva bruksnummer dei nye parsellane får(i 1901).  Det må du finne andre stadar.

- bnr.1 hadde skyld 9,43 mark (ikkje 9,53 - men det er vel ein tastefeil).

 

1901:

bnr.1 (9,43 mark) vart delt slik at den nye parsellen fekk 692/943 og den attverande 251/943.

bnr.9 (4,28 mark) vart delt slik at den nye parsellen fekk 82/428 og den attverande 346/428.

Kjøpar er "Ingeniør Ch(r). Haneborg" i begge tilfelle

 

1939:

bnr. 17(0,82 mark) delt slik at den nye (bnr.38) fekk 0.06 mark og den attverande 0,76 mark

 

Grunnboka er vel oppretta seinare (1930-talet), på grunnlag av  panteregisteret som vart brukt i 1901.

Det kan ha vorte ført feil, anten i panteregisteret, eller då grunnboksbladet vart laga. 

Gjeld feilen for grunnboksblada for alle bruka?

Har du sett etter i panteregisteret frå 1901?

[Edwin Helder]

Hei,

 

Beklager det med fornavnet, jeg sjekket om det går an å endre i 'profilen', men kanskje jeg må lage en ny bruker?

 

Takk for inspill.

 

Stemmer, i 1901 ble det ikke tildelt nytt bruksnummer, men bruksnavnene Melbyholtet og Spilhaugskogen er navnene til henholdvis 168/17 og 168/16 pdd.

I hvert fall i 1939 (etter 1935) må bruksnummer 17 ha fått bruksnummer med at 38 ble delt fra 17 ved skylddeling.

 

Ja, det var nok en tastefeil, skal være 9.43 som kommer frem både i starten og ved fordeling av skyld.

 

Chr. Haneborg som kjøpte, A. Heyerdahl som var selger.

Lurer på om det er komponisten, både alder og sted kan passe.

 

Litt mindre amatør, men kommer ikke til å legge juridisk verdi i dette.

Bare glad i å plassere eiendomer som mangler geometri i kartet.

For så vidt er det ikke nødvendig å vite opphavet, siden det ikke endrer på selve grensene i skylddelingene.

Men jeg øker gjerne min kunnskap rundt tolkning av arkivene.

 

Panteregisteret nevner skjøte på bruksnummer 16 under 168/9

 

https://www.digitalarkivet.no/tl20080710320035

 

og bruksnummer  17 under 168/1, for å gjøre det lettere 🙂 :

 

https://www.digitalarkivet.no/tl20080710320029

 

Og der fikk jeg ny kunnskap, takk (ikke aktivt brukt panteregisteret før).

 

Panteboken for forteller at Haneborg ikke kjøpte bruksnummer 16, men fikk kjøpe 17 og i tillegg hele 168/1 (da med skyld på 6,92 mark) i 1908.

 

https://www.digitalarkivet.no/tl20080924381071

 

Jeg er usikker på hva du mener med "Gjeld feilen for grunnboksblada for alle bruka?"

Grunnboka har 168/1 som avgivende for både bruksnummer 16 og 17, men det har selvfølgelig vært en god del flere fradelinger, men ikke på aktuell dato, da er det etter min mening bare 1 på 168/1, og 1 på 168/9.

 

Jeg skal først skrive ut grensebeskrivelsene for avgivende og fradelte arealer, og sjekke om det kanskje foreligger jordskiftekart for Haneborg. Og så se om de lar seg plassere i kartet.

 

Siden det muligens har vært en del blanding av avgivende bruksnummer kan det jo hende de rett og slett ikke hadde helt kontroll den gangen på starten av 1900-tallet.

 

Edwin Helder

 

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Dette registeret er "autorisert 7.9.1922" (står under merknader under Kjeldeinformasjon - klikk på i-en oppe til høgre)

Rimelegvis er det laga sommaren/hausten 1922 frå eit eldre register. Dvs. at det som er eldre enn 1922 er overført

frå det eldre registeret, og dermed treng det ikkje vere komplett (dei tok med det dei meinte var relevant for samtid/ettertid).

Det står ikkje noko (her) under bnr. 9 (s. 64), og ikkje under bnr.1 (s. 52) at at noko er skilt ut i 1901.

 

Dei nye bruka fekk nok bruksnummer i 1901, men ikkje ved skylddelinga.

 

Bnr.17 (s. 78) skal vere skilt ut frå bnr.9, og det er vist til sak nr. 15 i nr.29/fol.128. 

Skylda (i 1922?) er 0,82  mark, som stemmer med utskiljinga frå bnr.9 i 1901. Den minste delen, som er seld, er rekna som nytt bruk.

 

Bnr.16 (s. 76) skal vere skilt ut frå bnr.1, og det er vist til sak nr. 14 i nr.29/fol.128. 

Skylda (i 1922?) er 2.51  mark. Det stemmer med "Heyerdahls gjenhavende Parcel kaldet Spilhaugsskoven" i delinga av bnr.1 i 1901.

Det inneber at det er den største delen (6,92 mark, som Chr. Haneborg har kjøpt) som får bnr. 1, medan den minste delen, som A. Heyerdahl

ikkje har selt (i 1901), er rekna som nytt bruk, utskild frå bnr.1, og får brn.16.  

Det er i og for seg "logisk" at det er den største parten som får ha det gamle bruksnummeret.  (Dei hadde nok "kontroll" på dette...)

 

Så står det at Heyerdahl sel denne delen (bnr. 16) også, i 1902.

 

Det kan vel vere dette at det er seljaren (Heyerdahl) sin rest-eigedom som får nytt bnr. (bnr.16), som er opphav til litt forvirring?

 

2 timer siden, Edwin skrev:

Jeg er usikker på hva du mener med "Gjeld feilen for grunnboksblada for alle bruka?"

Eg tenkte kanskje grunnboksblada for bnr. 1 og 9 hadde innførsler om at bnr. 16 og 17 var skilde ut,

og at blada for bnr. 16 og 17 hadde innførsler om kvar dei var skilde ut frå. I så fall kunne opplysninane samanliknast.

Men det som ikkje er med i 1922-panteregisteret er neppe med i grunnboka 10-15 år seinare.