Gå til innhold
Arkivverket

Onkel Algot


Recommended Posts

Hei

Jeg søker etter et navneskifte på min onkel (inngiftet) Hjalmar Algot Johansen, som er døpt, i Sakshaug kirke 21. juli 1901, under dette navnet. Han blir konfirmert i samme kirke den 24. sept 1916 under samme navnet. Da han gifter seg, i Oslo Domkirke 3. mars 1929, har han lagt til navnet Fæby, til Hjalmar Algot Johansen Fæby (etter en gård i Inderøy, hvor han hadde gode kontakter). Han kalte seg senere bare Algot Feby.

Mitt spørsmal blr da: Finnes det et register hvor jeg kan finne/lete etter datoen for når dette navneskifet fant sted i perioden 1916-1929?

 

Vidar Lurud
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Vidar Lurud skrev:

Hei

Jeg søker etter et navneskifte på min onkel (inngiftet) Hjalmar Algot Johansen, som er døpt, i Sakshaug kirke 21. juli 1901, under dette navnet. Han blir konfirmert i samme kirke den 24. sept 1916 under samme navnet. Da han gifter seg, i Oslo Domkirke 3. mars 1929, har han lagt til navnet Fæby, til Hjalmar Algot Johansen Fæby (etter en gård i Inderøy, hvor han hadde gode kontakter). Han kalte seg senere bare Algot Feby.

Mitt spørsmal blr da: Finnes det et register hvor jeg kan finne/lete etter datoen for når dette navneskifet fant sted i perioden 1916-1929?

 

 

 

 

 

Vidar Lurud

Se her: https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/fodsel-dod-og-navn/kom-i-gang-navneendring

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Vidar Lurud skrev:

Hei

Dette ble svært innviklet for en som snart fyller 80 år.

Finnes det søkbare arkiver ang navneendringer, eller må man inn på Riksarkivet for å finne slike arkiver?

Vidar Lurud

Du kan sende inn en henvendelse via skjema: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/andre-henvendelser#!/form/0

 

Det er langt fra sikkert at det vil finnes noe sak på denne navneendringen. Før navneloven av 1923 var navn lite regulert, jf. veilederen vi lenker til i forrige innlegg. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrevet (endret)

Ville ei namnesak (om den finst) bli kunngjort i Norsk Kundgjørelsestidende/Norsk Lysingsblad?

 

(Eg får ikkje treff ved søk i nb.no).

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å fylle ut et slikt skjema blir alt for byråkratisk og avansert for meg, av grunner jeg har beskrevet ovenfor.

Jeg avslutter derfor saken.

 

Vidar Lurud

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Men er det ikkje rimeleg å tru at han kan ha tatt etternamnet Fæby i samband med innføring av arvelege slektsnamn i 1923?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved bevilling til navneendring ble det sendt melding til registerførere, som skulle oppdatere sine registre. Derfor ser vi ofte tilføyelser i kirkebøkenes dåpslister, om at NN har fått departementets bevilling til å anta etternavn så og slik.

 

I tilfellet Hjalmar Algot er den ingen slik tilføyelse i kirkeboka: https://www.digitalarkivet.no/kb20060210030246

 

Det er derfor grunn til å tro at han har tatt i bruk navnet uten å ha innhentet bevilling, og da vil det ikke finnes noen navnesak i arkivene.

 

Som det framgår av veiledningen som min kollega allerede har lenket til, var det Justisdepartementet som behandlet navnesaker etter 1917, og i Justisdepartementets administrative avdelings arkiv finnes et journalregister med kartotekkort (https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000000006418&text=navnesaker). Siden kartotekkortene er alfabetiserte, slik at gamle og nye saker finnes om hverandre, er journalregisteret ikke fritt tilgjengelig i Digitalarkivet, men jeg kan opplyse om at det ikke finnes noe kartotekkort på Hjalmar Algot Feby eller Fæby.

 

Dermed tror jeg at saken uansett kan avrundes.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrevet (endret)
18 timer siden, Thore Senneset skrev:

Men er det ikkje rimeleg å tru at han kan ha tatt etternamnet Fæby i samband med innføring av arvelege slektsnamn i 1923?

nei. Innføringa av lova hadde i praksis lite å seie på kort sikt.

 

Wikipedia-artikkelen formidlar ein myte om at slektsnamn vart påbode i 1923. Det vart det ikkje.  Det var påbode for nyfødde, og for kvinner som gifta seg.

Det var først i 2002 det kom ein allmenn regel som sa at "alle skal ha .... etternavn".

Det var ingen slik regel i 1964-lova heller. I forarbeida og ordskiftet ved revisjonen i 1978 (av lova frå 1964) vart det sagt at no hadde dei

fleste i praksis etternamn/slektsnamn, så då trong ein framleis ikkje nokon slik regel. (I 1978 var det også eit framlegg om å bruke ordet

"etternamn" i staden for "slektsnamn", men det fall i Stortinget.).

Endret av Ivar S. Ertesvåg
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrevet (endret)

Så her var det påbode for kvinner som gifta seg å ta ektemannen sitt slektsnamn - som ektemannen når som helst kunne velje eller endre fritt?

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Så her var det påbode for kvinner som gifta seg å ta ektemannen sitt slektsnamn - som ektemannen når som helst kunne velje eller endre fritt?

Om vi held oss til jussen (og ikkje nødvendigvis praksis):

Han kunne velje fritt om han skulle ha slektsnamn eller ikkje ha slektsnamn. Dersom han hadde slektsnamn, kunne han ikkje endre det utan løyve, eller legge det bort.

Dersom han hadde slektsnamn, måtte kona ta det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.