Alder for å få bygselbrev i 1729

[Anne Lise Hovdal]

Jeg har en forfar som fikk bygselbrev på Hiart i Lurøy på Helgeland i 1729, og skal være født ca 1701-1709. Hvor gammel måtte

han være for å få et bygselbrev? Myndighetsalderen var vel den gangen 25 år, men kunne han få bygselbrev for han ble

myndig? Legger ved lenke til debatt jeg har startet om han, og enda ikke fått svar på:

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Eg har ikkje noko absolutt svar på spørsmålet ditt; men litt om lovreglar.

 

Kristian Vs Norske lov

3-19-34: "Den, som er atten Aar gammel, annammer selv sit Gods at forrestaa; Dog

skal Værgen, efter at hand Afkald for Formynderskabet bekommet haver, eller en anden

god Mand der til af Øvrigheden forordnet, have fremdelis Tilsyn med den, som sit Gods

at forrestaa selv til sig annammet haver, indtil hand bliver fem og tyve Aar, at hand ej

Godset unytteligen bortsætter; Og bør derfor intet Pant, eller Skøde, eller anden

Forskrivning agtis, som af den mindre Aaring sættis, eller givis, uden det skeer med

forskreven Curatoris Samtykke."

 

Altså kunne han iallfall - med kurator sitt samtykke - inngå avtalar (t.d. bygsel) frå han var 18 år.

Fram til 18 år hadde han verje, og det ville vere verja som inngjekk avtalar på hans vegne.

Det er mogeleg det fanst eit uttrykkeleg forbod mot avtalar (ved verje) under 18 år.

 

Ein annan regel, litt på sida

3-18-5 "Trolovelse skal ikke holdis, som skeer i Drukkenskab, eller i nogens umyndige Aar, som agtis i

Mands Person under tyve fulde Aar, og i Qvindis Person under sexten fulde Aar;"

For å gifte seg, måtte ein ha levemåten - i praksis eit gardsbruk.

 

Det var altså ein gradert myndealder.

[Anne Lise Hovdal]

Tusen takk for et interessant svar her, om hvordan loven var for å få bygselkontrakt. Jeg har ikke funnet bygselbrevet i 

panteboka, og bare i tingbok. Jeg skal gjøre et forsøk til på panteboka tror jeg. Jeg tror de aktuelle her må ha giftet seg

like før eller like etter 1729 ut alder på deres eldste barn født ca 1731 ved folketellingen 1801(hun har nok fått altfor høy

alder da hun døde 2 år senere). Ser ellers i tingboka(lenke i debatten jeg har lagt inn lenke til), at tinglysningen er med

duplo. Hva vil det si? 

Endret Mars 6 av Anne Lise Hovdal

[Ivar S. Ertesvåg]

8 timer siden, Anne Lise Hovdal skrev:

 Ser ellers i tingboka(lenke i debatten jeg har lagt inn lenke til), at tinglysningen er med

duplo. Hva vil det si? 

"in duplo" vil seie at det fanst i to eksemplar - eitt til kvar av partane.

Det må vere meint to offisielle eksemplar, altså at begge er stempla ved tinglysinga.

 

Det er ikkje sikkert at bygselbrev vart førte inn i panteboka; men du kan alltids sjå etter.

 

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

eit tillegg til det som står ovanfor.

 

Bok 3 i Kristian Vs lov er om verjemål i samband med arv og skifte, og regelverket byrjar med dødsfall: "Umyndige Børns Værge efter Moders Død er Fader; ..."(3-19-2).

Eg finn det ikkje uttrykkeleg sagt, men det vart sikkert rekna som opplagt/naturleg at dei umyndige/mindreårige som framleis har begge foreldra i live har far som verje/kurator.

 

Bok 5, kap. 1 om avtalar gjeld også:

(5-1-2) "Alle Contracter, som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere. "

 

(her er "Lavalder" = lovalder = lagalder;  altså alder ein vert myndig).

 

For ordens skuld:: (5-1-2) er ein av fire artiklar i Kristian Vs Norske lov som framleis gjeld  https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1687-04-15

[Anne Lise Hovdal]

Takk for svarene, og oppdatering på lov. Jeg har sett i panteregisteret for pantebok for Helgeland 1729-1734, og finner ikke Anders

Dass sitt bøkselbrev til Hans Joensen Hiart der, og heller ikke for boka som går til 1729. Har forsøkt å lese litt i selve pantebøkene,

men de ser ut å være uleselige for meg. Ellers ser jeg flere bøkselbrev untstedt av Magister Anders Dass der(forøvrig sønn av

dikterpresten Petter Dass). Gården Hiart eller Hjart er eller ikke nevnt i panteregistrene. Har ellers nå flyttet opp igjen en gammel

debatt om slekten Norum(har mistanke om mulig far  til Hans i den slekta9 

Endret Mars 7 av Anne Lise Hovdal

[Lars Løberg II]

En sak er myndighetsalder, men viktigere her er at en ikke kunne bygsle gård før en hadde avtjent verneplikt, altså enten tjent som soldat eller vært fritatt for dette. Det gjør det altså svært lite sannsynlig at umyndig kunne bygsle.

[Anne Lise Hovdal]

5 timer siden, Lars Løberg II skrev:

En sak er myndighetsalder, men viktigere her er at en ikke kunne bygsle gård før en hadde avtjent verneplikt, altså enten tjent som soldat eller vært fritatt for dette. Det gjør det altså svært lite sannsynlig at umyndig kunne bygsle.

Takk for det svaret. Har forsøkt å finne militære ruller for aktuell periode her rundt 1720-1740, men ser ikke ut til å være på Digitalarkivet

for aktuell periode  for Rødøy på Helgeland. Der går til frem til 1700, og ser ikke ut til å være noe mer før 1755

Endret Mars 7 av Anne Lise Hovdal