Oluf Bred med tilknyting til Nordfjord på 1500-talet - kva veit ein om han?

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg brukar alltid å søkje gjennom brukarforum når eg leitar etter noko - kanskje har det vore omtala før? Men i dette tilfellet var det lite hjelp i - skriv eg Bred, får eg opp ei mengde beskrivelsar at måla på bygningar...

 

I alle fall, eg finn tre personar i bygdebøkene som er sagt å vere born av Oluf Bred - den eine er Jon Bred som er nemnd i ein jord-strid på Hestenes rundt 1600, den andre er Randi Hole i Breim, og den tredje Guri Hopland i Innvik.

 

Kva opplysningar finst om Oluf Bred og familien hans? Bygdebøker er fulle av "må ha vore", "truleg" m.m. - men kva har vi handfast om denne mannen? Om dette treet stemmer, skal kona hans og døtrene Randi og Guri ha haplogruppe H1b1  - og svigerdottera (fru Jon) skal ha haplogruppe U5a1a1g.

 

https://www.geni.com/family-tree/index/6000000000543341936

[Kristian Hunskaar (privat)]

Jeg har ikke noe greie på dette fra før, men her er et par bidrag:

 

Oluf Bred er muligens bare kjent fra et diplom datert 19. oktober 1610, som åpenbart dokumenterer at han var far til Randi Olsdotter på Hole, ettersom det skal gå fram at Randi Olsdotter hadde arvet en part i Mjelleim i Hyen etter ham (https://www.nb.no/items/99c877e05e48130fd648e198cb2feefb?page=463&searchText="Oluf Bred").

 

Oluf Bred er her åpenbart nevnt post mortem; dersom svigersønnen Steinar Hole er nevnt allerede 1555, bør Oluf Bred være født ned mot 1500 og kanskje før.

 

Jon Bred ser, jf. hvordan han omtales i bygdebøkene, bare ut til å være nevnt post mortem i tilknytning til eiendomstvisten om Eikenes. Han var antakelig allerede død da det 10. mars 1597 ble skrevet vitnebrev om hva han på dødsleiet hadde sagt om disposisjonen av sitt jordegods i Eikenes (https://www.digitalarkivet.no/sa10081402280015). Også en defekt dom fra Bergen rådstue, datert 18. juni 1644, berører denne eiendomstvisten (https://www.digitalarkivet.no/sa10081403174028), men mest informasjon finnes tilsynelatende i tingreferatet fra åstedssak på Eikenes 9. mars 1645 (transkripsjon: https://xml.arkivverket.no/tingboker/Nordfjordtgb1645.pdf). Etter skumlesing kan jeg ikke se at Jon Bred her settes i sammenheng med Oluf Bred eller Randi Olsdotter på Hole.

 

Det skulle ikke forbause om noen har gjort Oluf Bred og Jon Bred til far og sønn utelukkende på grunn av Bred-navnet, men nå kan det finnes flere kilder enn de jeg har klart å spore opp her og nå.

 

Guri Olsdotter på Hopland er antakelig bare nevnt post mortem i skiftebrevet datert 23. april 1590 (https://www.nb.no/items/976d331b9745644430182305b97ae626?page=503&searchText=Guri). Her ser vi at en part i Mjelleim i Hyen var blant eiendommene som ble skiftet, og da ligger det nær å tro at noen har gjort Guri Olsdotter på Hopland og Randi Olsdotter på Hole til søstre på grunn av de felles eierinteressene i Mjelleim. Men det alene blir naturligvis for tynt til å kunne fastslå noe med rimelig grad av sikkerhet, så da spørs det om det finnes andre opplysninger som eventuelt kan underbygge.

Endret April 1 av Kristian Hunskaar (privat)

[Aase R Sæther - Gloppen]

6 timer siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

Jeg har ikke noe greie på dette fra før, men her er et par bidrag:

 

Oluf Bred er muligens bare kjent fra et diplom datert 19. oktober 1610, som åpenbart dokumenterer at han var far til Randi Olsdotter på Hole, ettersom det skal gå fram at Randi Olsdotter hadde arvet en part i Mjelleim i Hyen etter ham (https://www.nb.no/items/99c877e05e48130fd648e198cb2feefb?page=463&searchText="Oluf Bred").

Hjerteleg takk for god utgreiing. Med den forholdsvis avgrensa mengda med skriftlege kjelder frå denne tida, har det nok blitt brukt mykje kreativitet for å få ting til å henge saman.

 

Særleg Guri-påstanden virkar tynn, og eg er usikker på kvar opphavet til den eigentleg er. Når det gjeld Randi, har eg lurt på om Hole kunne vere feiltolking for Hope, på grunn av den geografiske plasseringa, men dersom Steinar er knytt til Hole i andre dokument, skal det ikkje vere nokon grunn til det. 

 

Eg har tidlegare ikkje lagt særleg vekt på desse gamle einkeltståande personane, men etter at eg begynte med gen-testing av lange manns- og kvinnelinjer, har det vist seg muleg å bekrefte eller avkrefte mange av desse "må ha vore"-teoriane.  Eit godt døme er Hardbog-slekt på Hopland, som m.a Lars E Søreide si bok om Brand-ætta set i mannslinje-samband med både si eiga slekt slekt på Fitje og samtidige personar i den såkalla Øystein-slekta på Vereide - men med gen-testing av fleire mannslinje i kvar slekt, ser vi at det er tre ulike haplogrupper: I-M223 på Hardbog, I-M253 på Rand/Fitje og R-M269 på Vereide. Fleire av "venteleg"-faktorane i Aaland sine bøker kan dermed endrast til "heilt sikkert ikkje".

 

Dette har styrka min tanke om at kvinne-leda er ein sterkt undervurdert faktor i dei gamle slektene - og derfor mi interesse for desse Bred-folka.  Mt-gruppa U5a1a1g har ei klynge i Nordfjord, og eg ser etter ein muleg fellesnevnar for alle dei.

Endret April 1 av Aase R Sæther - Gloppen