Spørsmål om odel

[Nils Harnes]

Hei!

Har eit spørsmål om odel som eg håpar nokon kan hjelpe meg med. Når ei kvinne er ført opp med odel i ein gard i 1661, er det noko ho kan ha arva frå sin døde mann eller må ho ha arva odelen sjølv?

[Arild Kompelien]

Ser du ikke har fått svar. Jeg sender derfor et svar i håp om at noen som vet bedre kan svare. 

Slik jeg ser det kan hun ikke arve odelen fra sin døde mann hvis odelen er opparbeidet i hans slekt (ættleg). Hvis de ikke har barn vil odelsretten gå til mannens slektninger, og har de barn går odelen til barna. Når kona har odelen må den gå gjennom hennes slekt.

Odelsrett var gjenstand for kjøp og salg, slik at teoretisk kunne hun ha kjøpt odelen fra mannens slektninger?

[tom askerøi]

Odel er noe man er født med - dvs det kan ikke fåes ("arves") fra annet enn slekt. 

 

Bortsett fra gjennom makeskifte - så hvis hennes forfedre og mannens forfedre har "byttet gård" kan hun sitte med odelen til en gård opprinnelig fra hans slekt - men selv da "arver" hun den fra egen slekt. 

 

En annen mulighet er dersom mann og kone er beslektet og at det var deres felles forfedre som satt med odelen - da er jo begge født med odel...

 

PS

Man kan selvfølgelig erverve odel ved å tilhøre den generasjonen av slekten som har sittet med gården i den nødvendige tidsperiode. Men det høres ikke ut til å være tilfelle her...

 

 

Endret April 15 av tom askerøi

[Kristian Hunskaar (privat)]

I denne sammenhengen må man også være kritisk til kilden som omtaler odelsgodset. Er det grunn til å tro at kilden er etterrettelig når det kommer til opplysninger om hvorvidt eierne hadde odel eller ikke? Dreier det seg f.eks. om ei skatteliste for en skatt som skulle betales uavhengig av odel, er det ikke gitt at futen har vært nøye med hensyn til om skattyteren hadde odel eller ikke.

[Nils Harnes]

Takk for innspel! Kjelden er Jordebok for Romsdal 1661.

[Nils Harnes]

Birgite Hornes oppe til venstre her: https://www.nb.no/items/f25c12435856fd7dd524d20f3d3d7186?page=91&searchText=harnes

[Ivar S. Ertesvåg]

Skanna original her:

Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, RA/EA-4070/L/L0028: Trondheim lagdømme:, 1661, s. 208-209
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma10051012090110

(nedst på sida, og øvst på neste).

Instruksen for landkommisjonen her: https://www.digitalarkivet.no/ma10041011292019

 

Eg trur ikkje du kan legge meir i "odel" her enn at det er bonde-eige og at "Birgite" tek i mot landskyld frå brukarane og

betalar "odelsskatt" (eigedomsskatt) av denne jordparten.

Ja... det kan vere mannen som har arva odelen, det kan vere ho og mannen som har hatt garden i 30 år (hevdstida for odel),

og så nokre andre alternativ.  Då må du nok finne andre kjelder.

 

[Nils Harnes]

Ok! Ho står med Hornes (som nok skal vere Harnes), så ho har nok budd på Harnes og ikkje Røsok. Seinare ser det ut til at dottera Brite Hognesdotter, som gifta på Røsok tok over den delen. Faren Hogne hadde nok nokre ledd bak seg på Harnes, medan Birgitte veit vi ikkje kor kom frå. Men kan altså ha vore frå Røsok sidan ho sat på denne odelen. 

[Gunnar Sigdestad]

Ho kan vel også ha odel på garden hvis ho var åleine barn, at foreldra ikkje hadde søner?

[Lars Løberg II]

Jeg er enig med Kristian her, du kan ikke ta opplysningen om odel her som annet enn et bevis for at eiendommen var odelsgods og ble beskattet slik. Enka kunne ikke arve odelsrett etter avdød mann, men hadde han eid gården med odel var skattebestemmelsen den samme også for enka som innkommende bruker, selv om hun da ikke hadde odelsrett sjøl.