Arkiverkets innscanningskvalitet versus Nasjonalbibliotekets

[Helge Olav Bugge]

Arkivverket har gjort en enormt flott jobb med innscanning av en rekke kilder. 

Men innscanningskvaliteten (lav oppløsning) er langt dårligere enn det Nasjonalbiblioteket bruker ved innscanning og nettpublisering av håndskrevne og trykte kilder.

OCR-programmer kan idag også transkribere håndskrift, med ganske gode resultater. Men Arkivverkets valg av dårlig innscanningskvalitet (lav oppløsning) gjør at OCR-programvare som fint takler NBs håndskrevne kilder, ikke får noe ut av Arkivverkets innscanninger.

Reduserer Arkivverket oppløsningen når innscanningen legges ut på nett - eller er originaloppløsningen like dårlig som det vi brukere får tilgang til?

Kan noe gjøres for å bedre oppløsningen på Arkivverkets publiserte innscanninger?

Uavhengig av oppløsningskvalitet ville det forøvrig hjelpe hvis Arkivverket "tok ned" brunfarven på papiret, slik at kontrasten mellom papirfarven og håndskriften øker. 

[Torbjørn Igelkjøn]

Her er ein beslekta tråd som m.a. viser at det som du etterlyser ikkje er så beint fram:

 

 

[Helge Olav Bugge]

Torbjørn, takk for nyttig tips vedr tidligere tråd om dette temaet. Det er et tankekors at Nasjonalbiblioteket får til dette på en langt bedre måte.

 

Nasjonalbiblioteket lar forøvrig brukerne velge om de vil laste ned en høyoppløst eller lavoppløst kopi. Dette valget bør Arkivverket også kunne innføre nokså umiddelbart, uten at det oppstår tekniske problemer. 

[Fabian Mihle Hansen]

Jeg er enig, men det ser også ut som det er stor forskjell på nye og gamle scanninger også.
For eksempel Folketelling Bergen 1875 Syns jeg er for alt for dårlig oppløsning. Så dårlig at å lese teksten på bildene er vesentlig vanskeligere på grunn av oppløsningen.
Den tror den ble scannet for ganske lenge siden.

1920 Kristiania folketellingen ser bedre ut, påvirker ikke hvor lett det er å lese, men likavel dårligere enn hva NB gjør syns jeg.
(Jeg vet at de er transkribert, det er eksempler, men likevel)

En annen ting ting jeg foretrekker med hva NB gjør, er når du laster ned, får  du en PDF hvor bildene dekker helle siden for alle sider. Mens gjør du det samme på Digitalarkivet, er hver bilde på en hvit side, altså stor hvit ramme runt hvert bilde.
Kanskje noen vil argumentere for at teksten på siden hvor bilde kommer fra/hva det er, er nyttig, men det er mulig å få til uten at det er så mye hvit tomt område på sidene. Enten bare en stripe på bunn eller top, eller en egen side for det på begynnelsen av PDFen. Kunne også mulig å gjøre det til en innstilling (Hvis det er det allerede har jeg ikke funnet det) 🙂
 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

De første årene skanna Arkivverket mye fra mikrofilm, fordi det var raskt og effektivt. Arkivmateriale som ikke finnes på mikrofilm, har imidlertid blitt skanna i farger direkte fra papiroriginalene, og i de siste 10-12 årene har dette vært så å si enerådende. Skanningene fra mikrofilm holder naturligvis lavest kvalitet, fordi kvaliteten styres av kvaliteten på mikrofilmene.

 

Arkivverket digitaliserer og lagrer i høyere kvalitet enn det som vises i Digitalarkivet. Bildefilene som vises i Digitalarkivet er såkalte visningsfiler, som er komprimerte, og som holder lavere kvalitet enn lagringsfilene. Dette går tilbake til hvordan tjenestene for skanna arkivmateriale ble designet for snart 20 år siden, men teknologien har naturligvis gått framover. Jeg vet at utviklerne i Arkivverket ønsker å legge lagringsfilene til grunn for visning, når tjenestene for skanna arkivmateriale etter planen skal gjennomgå ei større oppgradering.