Hadde Henrich Hansen Heitmann (ca 1629-1702), Senja, etterkommere?

[May Teistevoll]

Henrich Hansen Heitmann er av flere nevnt som far til Hans Henrichsen Heitmann, Trondheim/Sund, Hemnes.

Henrich var gift i Torsken med Ingeborg Nilsdatter Rask. De opprettet i 1698 et testamentet og søker om lov til å sitte i uskiftet bo fordi de var uten livsarvinger.

Testamentet er bevitnet i Torsken av Bremer, Egede, og presten Metros.

I svaret fra Danske Kanselli blir søknaden innvilget da Henrich Hansen Heitmand og Ingeborg Nielsdatter Rasch "sig ingen livsarvinger paa enten av siderne efterlader".

Altså ingen livsarvinger på noen av sidene.  I testamentet nevner Ingeborg sine søsken, og Henrich bare arvinger (dessverre).
Kan dette tolkes på annen måte enn at Henrich faktisk ikke hadde egne barn?
Svaret fra Danske Kanselli av 28. august 1698  hvor også testamentet er gjengitt:
https://media.digitalarkivet.no/view/60478/137

[Inger Hohler]

On 6/19/2024 at 5:24 PM, May Teistevoll said:

Altså ingen livsarvinger på noen av sidene.  I testamentet nevner Ingeborg sine søsken, og Henrich bare arvinger (dessverre).
Kan dette tolkes på annen måte enn at Henrich faktisk ikke hadde egne barn?

Ja, det er en annen, mulig tolkning. Hvis han hadde barn født utenom ekteskap som han ikke hadde lyst i kull og kjønn, hadde han ikke livsarvinger i følge daværende lov. https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/fodsel-dod-og-navn/skifte-og-arv-en-innforing
 

Quote

Ifølge Christian Vs Norske Lov fra 1687 hadde de arverett etter faren bare hvis han offentlig hadde vedkjent seg barnet (lyst det i kull og kjønn). Først i 1915 fikk de automatisk arverett etter faren.

Men det er jo slett ikke sikkert at han hadde barn som var født utenfor ekteskap.

[Ivar Kristensen]

Jeg har vært borti noen slike tilfeller i Finnmark på 1700-tallet. Ektepar død uten livsarvinger, men mannen hadde uekte barn. Disse barna hadde dog arverett etter sin mor. 

[May Teistevoll]

En absolutt interessant tanke - at Hans Henrichsen Heitmann  kan være født utenfor ekteskap men ikke lyst i kull og kjønn. Han bruker likevel farens etternavn, kan det svekke teorien?

[May Teistevoll]

Har søkt opp info om temaet: Først for 100 år siden fikk barn født utenfor ekteskap navne- og arverett etter faren (De Castbergske barnelover). Dette var kontroversielt og motstanden var stor før loven ble vedtatt. Tidligere fikk barn født utenfor ekteskap etternavn fra sin mors slekt.  Altså blir dette et moment mot at disse to med slektsnavn Heitmann kunne være far og en utenomekteskapelig, ikke anerkjent sønn. 
Leser også at i Kristian Vs norske lov av 1687 ble utenomekteskapelige barn gitt halv arverett dersom faren vedkjente seg barnet.

 

[Inger Hohler]

At barn født utenfor ekteskap ikke hadde navnerett etter faren hindret ikke en lang rekke unger å få patronymene Olsen, Hansen etc. når barnefaren het Ole eller Hans. Jeg kjenner også til et tilfelle hvor et barn født utenfor ekteskap har fikk farens arvelige etternavn - i alle fall i følge noen offisielle papirer. Faren vedkjente seg farskapet men lyste ikke barnet i kuld og kjønn. Det var noen år før Castbergs lover trådte i kraft.

Forholdene på Senja før 1700 er likevel så langt utenfor mitt kunnskapsfelt at det er vanskelig å vite om det jeg har funnet har noen relevans.
 

[Ivar S. Ertesvåg]

På 23.6.2024 den 11.46, May Teistevoll skrev:

Har søkt opp info om temaet: Først for 100 år siden fikk barn født utenfor ekteskap navne- og arverett etter faren (De Castbergske barnelover). Dette var kontroversielt og motstanden var stor før loven ble vedtatt. Tidligere fikk barn født utenfor ekteskap etternavn fra sin mors slekt.  Altså blir dette et moment mot at disse to med slektsnavn Heitmann kunne være far og en utenomekteskapelig, ikke anerkjent sønn.

Her må ein sortere litt etter tidsperiodar.  Testamentet det er snakk om, vart oppretta i 1698, og Henrich døydde vel i 1702 (?; jf. overskrifta).

Dei Castbergske barnelovene kom i 1915. Då var det etablert ein viss rettstilstand om bruk av slektsnamn.  Dette var før den første namnelova (1922), men

det var avsagt fleire (ca. 100, om eg ikkje hugsar feil) domar på ulike nivå (under-/over-/høgsterett) frå 1896 til 1922 om rett til bruk av slektsnamn.

Ein del av desse legg til grunn (dels med tvilsame argument) at denne retten skriv seg langt tilbake (nokre tiår). 
Men ikkje så langt tilbake som 1700.   Då var det ingen form for rettstilstand eller -praksis som sa noko om kva etternamn uekte born kunne bruke eller ikkje bruke.

Det er mogeleg det fanst sosiale reglar i visse grupper. Men det vert vanskeleg å dokumentere slike reglar, og truleg enkelt å finne avvik.

 

Dersom vi legg testamentet til grunn, hadde Henrich og Ingeborg hadde ingen livsarvingar.

Det inneber at Henrich ikkje hadde tinglyst nokon uekte born som sine. Då ville dei ha vore (livs-)arvingar.

Eventuelle uekte born han ikkje hadde tinglyst, var ikkje arvingar. 

For Ingeborg var det enklare: uekte born hadde arverett etter mor - så då veit vi at ho ikkje hadde nokon

 

Så langt eg kan sjå, er det ikkje noko som har kome fram i denne tråden som kan avgjere om Henrich hadde eller ikkje hadde

uekte born i live i 1689.

 

 

[May Teistevoll]

Mange takk for avklarende svar. 

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

I tilfelle det skulle være av interesse: Ingebor(g) Ni(e)lsdatter Rasch må ha dødd sist av de to, og da arvet hennes søsken eller deres etterkommere likevel til slutt: I 1706 ble det holdt skifte på Husby i Kvæfjord etter Kirsten Nielsdatter Rasch, presteenke og søster til Ingeborg. De var begge opprinnelig fra Vebostad på Kveøya i Kvæfjord. Skiftet finnes i Tromsø/Troms prostis skifteprotokoll:  Skiftemateriale: Tromsø/Troms prosti, SATØ/S-1341/F/Fc/L0015: Skifteprotokoll, 1697-1761, s. 16b-17a - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

Boet etter Kirsten omfattet også arven etter hennes avdøde søster: "Noch er bemelte Arfvinger tillfallden arfvedeel eftter bem.te Sl: Matrones Sl: Søster, Ingebor Nielsdatter udj Torschen boende, dette eftterschrefne, ..."  (deretter følger detaljer oversikt over eiendelene som var arvet fra Ingebor Nielsdatter). 

 

vh Thomas.

 

Endret Juni 26 av Thomas Johansen fra Kvæfjord

[May Teistevoll]

Interessant at det ble Ingeborgs arvinger som overtok boet til slutt.  Dette til tross for at Ingeborg og Henrich i testamentet hadde bestemt annerledes.
Ingeborg hadde vært gift to ganger tidligere og ektemennene hadde etterlatt en gjeld på 1800 dlr. Dette hadde Heitmann ikke kjent til da de giftet seg, og han hadde betalt hele gjelda. På denne bakgrunn framgår det av testamentet at arven, etter at de begge er døde, skal komme Henrichs arvinger til gode.