En sankthansaften for 500 år siden

[Per Reidar Christiansen]

 

I kveld har mange planer om å feire Sankt Hans, eller Jonsok/Jonsmesse som minnedagen også ble kalt. Da kan det være fint å ta med seg vissheten om at det denne kvelden er nøyaktig 500 år siden en ættekrets samlet seg rundt bålet og feiret Sankt Hans på storgården Eigeland (gnr. 50) i Sør-Audnedal, omtrent midt mellom Lindesnes og Mandal. At vi i det hele tatt har kjennskap til noe av det som foregikk denne lange lyse kvelden skyldes de heldige omstendighetene som gjør at akkurat dette dokumentet er bevart:

 

https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=18712&s=n&str=

 

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Et slektsstevne sankthansaften 1524

 

La oss forestille oss at vi jonsok, midtsommerdag eller sankthansaften for 500 år siden befinner oss på navnegården Eigeland sørøst for utløpet av elva Audna. Mens solgangsbrisen presser bølger inn mot elvevannet som forsøker å trenge seg ut motsatt vei, kan de som er spreke nok til å oppsøke høydedragene sør for gården kanskje skimte en seilskute i horisonten. Og det er ikke utenkelig at skuta stevner mot et sted i nærheten, som for eksempel Svinør eller Underøy (tollsted i 1564). I Naversundet på andre siden av elveutløpet har allerede utenlandske handelsfartøy ankret opp for å levere og få leveranser i bytte. Skutene er ikke bare fullastet med ettertraktede handelsvarer, mannskapet om bord bringer også nyheter. Det er omveltninger på kontinentet som følge av at fyrster og adel har brutt med pavekirken. Deres undersåtter er mer eller mindre motvillig blitt påtvunget en ny tro. Ryktene forteller også at helgener, høytider, krusifikser og annet hellig kirkeinventar står i fare. Og den nye kongen, Fredrik, sies å være åpen for disse ideene.

 

Andre tegn på at en ny tid er i emning, er de stadig hyppigere skipsanløpene til denne kantede delen av landet som derfor fra gammelt av har vært kalt Agder. Trekkplasteret er først og fremst det ettertraktede eiketømmeret som en gang ga navn til gården hvor slektninger nå er samlet. Er det fremdeles rikelig med eik på Eigeland, eller er skogen i ferd med å tynnes ut? For de velinformerte er det opplagt at de store eikene står i fare, for fra utlandet er det kommet ny og banebrytende teknologi, en vanndrevet sag som er i stand til å sage tømmeret i tynne bord på en brøkdel av tiden det før har tatt. Selv om Agder i nasjonal sammenheng er å betrakte som en utpost mellom øst og vest, uten egne byer eller ladesteder, er landsdelen likevel nærmest Danmark, de britiske øyene, nederlandene og de tyske fyrstedømmene. Her på Agdesiden har impulser og nyheter en tendens til å nå tidlig frem.

 

Aktørene som har satt hverandre stevne på Eigeland 23. juni 1524 er imidlertid opptatt av andre ting. Denne gangen treffes de ikke bare for kos og selskaps skyld, slik vi forbinder med slektstevner i våre dager. Neppe heller for å brenne bål, slik tradisjonen var den gang som nå. Det ligger andre og mer aktverdige motiv bak, motiv som krever en viss offervilje. Det som skal formaliseres denne dagen betyr at de fremmøtte må avstå eiendom og odelsrett til fordel for en kvinnelig slektning som er blitt enke og sitter igjen med barn. For at gaven skal kunne gis legitimitet og permanent gyldighet er det viktig at alle odelsberettigede slektninger samtykker.

 

Ætten teller på denne tiden flere individer, men bare de eldste i hver gren navngis i overenskomsten, de som er nådd en fase av livet hvor de har fått ansvar for å forvalte arvegods og odelsrett. Aldersmessig gir det seg ulike utslag, i det Tore Hugesons eldste sønn Leidulv, som nylig er blitt myndig får anledning til å gi uttrykk for hva han selv mener, mens hans yngre søsken må overlevere sine synspunkter gjennom vergen Per Persson.

 

Her er samlet middelaldrende menn og kvinner, som til tross for erfaring, visdom og visshet ikke vet at de befinner seg helt i slutten av en epoke. Middelalderen står for fall, og nærmest ut av intet kommer en reformasjon av kirken som endrer på styrkeforholdet mellom kirke og stat. Troen på gode gjerninger som gir sjelen avkastning i himmelen er fortsatt sterk, men nå avstås det for en gangs skyld ikke jord til sjelenes himmelske fred og kirkens fordel. I dette tilfellet er det ættetilhørigheten som blir utslagsgivende for viljen til å gi fra seg eiendom og odel. En kan tenke seg at enka som sitter igjen med sine barn har spilt kortene riktig, for gaver i denne størrelsesorden er ikke hverdagskost. En kan for hennes del tenke seg at det ikke bare var bålet som varmet denne kvelden.

 

I dokumentet, for ettertiden bevart i et lite gårdsarkiv fra Lone, kunngjør to fremtredende lagrettemenn at de på Eigeland var vitne til en avtale mellom en slektskrets av mennesker på den ene siden og Steinvor Ljodulvsdotter på den andre siden. Avtalen var at nevnte «menn og koner» ga deres frenke Steinvor gården Lone med eng og odel og alle tilliggende deler og lunder. Kvernestøet skulle imidlertid fortsatt tilhøre Eigeland, og all skog som trengtes til driften skulle hogges i Loneskogen. Til gjengjeld skulle Steinvor og hennes «avspring» (dvs etterkommere) beholde Lone til evig tid.

 

Folkene som denne dagen avstår Lone til Steinvor navngis i brevet som Hellik Leidulvsson, Ånon og Hårek Hugesønner, Gunnild Hugesdotter, Leidulv Toresson, Per Persson, ombudsmann på vegne av barna etter Tore Hugesson, samt Torulv Torsteinsson og Gunnvor Leidulvsdotter.

 

Ånon og Hårek Hugesønner, Leidulv Toresson og Tore Hugesson er kjent fra Selands artikkel ved at hugessønnene Ånon, Hårek og Tore der er oppført som sønner til Huge Toresson på (ytre) Eigeland. Leidulv er igjen Huges sønnesønn. Kilden fra 1524 viser at Tore Hugesson allerede er død og at hans barn bortsett fra Leidulv er umyndige. Vergen Per Persson er ikke kjent fra Selands fremstilling, ei heller Hellik Leidulvsson, Gunnild Hugesdotter, Torulv Torsteinsson, Gunnvor Leidulvsdotter og Steinvor Ljodulvsdotter.

 

Seland kan ikke lastes for ikke å ha inkludert dem i samme slektskrets. Han neppe kjente til diplomet fra 1524, som først ble publisert i 2011 etter å ha fristet tilværelsen i et privatarkiv i Statsarkivet i Kristiansand. Som en konsekvens av denne nye kilden kan persongalleriet i Selands studie utvides med minst fem nye individer.

 

Som slektshistorisk kilde har diplomet stort potensial, i det den forteller om en gruppe mennesker som gjennom felles odelsrett var tilknyttet hverandre. De må alle ha stammet fra en og samme odler av Lone. Kilden kan dermed betraktes som et øyeblikksbilde som viser status over odelsættens voksne medlemmer anno 1524.

Endret Juni 23 av Per Reidar Christiansen
Formatering

[Helge Simon Møll]

Har du en referanse til Per Selands artikkel? Dette var interessant!

Hilsen HelgeSM.

[Per Reidar Christiansen]

I tråden

har jeg skrevet om etterkommere av Steinvor Ljodulvsdotter.

 

Nå sitter jeg med et større manus om resten av slektskretsen, et manus jeg har jobbet med i to år og som trolig ikke er ferdig før om ett år. Og da starter den lange prosessen med å innlevering av manus til NST, fagfellevurdering og øvrig redaksjonell medvirkning, samt innsamling av illustrasjoner før setting, trykking og distribusjon av tidsskriftet. Skulle gjerne ha distribuert artikkelen tett innpå 500-årsdagen, men sånne ting som primærkilder osv tar dessverre kjedelig lang tid. Gjenstår fortsatt et 20-talls tingbøker å skumme gjennom.

 

Det fine er at de slektsinteresserte herved er orientert. Med litt tålmodighet slipper man å bruke egne krefter på å finne etterslekt.

 

Inntil videre ønsker jeg alle en finfin sankthansaften, også de som ikke er så heldige å kunne brenne bål på Eigeland.

 

[Per Reidar Christiansen]

4 minutter siden, Helge Simon Møll skrev:

Har du en referanse til Per Selands artikkel? Dette var interessant!

Hilsen HelgeSM.

 

Per Seland: Gamle Audnedal-slekter, Agder Historielags Årsskrift (AHÅ) nr. 41 (Kristiansand 1962-1963), s 17-48.

[Per Reidar Christiansen]

For de som pga sankthansfeiring ikke fikk med seg denne sankthansrelaterte tråden ...

[Frank H. Johansen]

Spennende! Jeg lurer på hvor mye av denne typen dokumenter som fortsatt finnes i både avleverte og ikke-avleverte privatarkiver...?

[Helge Simon Møll]

Det var en ting som slo meg (og jeg forstår at dette både er et sidespor og at det har nerdepreg): Teksten i diplomet viser til sanct hans affthen anno dominj mdxxiiii, og datofestingen i DN er 23. juni 1524. Jeg antar det er datoen etter den julianske kalenderen. Hadde den gregorianske kalenderen blitt brukt (selvfølgelig helt hypotetisk, det var neppe noen som en gang hadde tenkt særlig på at kalenderen måtte justeres i 1524, den gregorianske ble innført i katolske land i 1582 (https://snl.no/gregoriansk_kalender), og i Norge i 1700) ville St.Hansaften blitt markert ca 10 dager tidligere. 23. juni 1524 juliansk tilsvarer omtrent 3. juli 1524 gregoriansk. 500-års markeringen for slektsstevnet på Eigeland burde altså egentlig vært 13. juni 2024. Sånn omtrent. Hvis jeg har tenkt riktig.

Med hilsen HelgeSM

[Per Reidar Christiansen]

På 25.6.2024 den 14.48, Frank H. Johansen skrev:

Spennende! Jeg lurer på hvor mye av denne typen dokumenter som fortsatt finnes i både avleverte og ikke-avleverte privatarkiver...?

 

Beklager sent svar, har hatt det travelt de siste dagene. De fleste dokumenter/diplomer fra middelalderen er publisert i Diplomatarium Norvegicum. Når det gjelder yngre dokumenter har Riksarkivet og statsarkivene en viss oversikt, dog ikke uttømmende. Hva gjelder ikke-avleverte privatarkiv vil jeg tro det skjuler seg dokumenter som eierne er redde for åoffentliggjøre.

Endret Juni 28 av Per Reidar Christiansen
Skrivefeil

[Per Reidar Christiansen]

På 26.6.2024 den 16.04, Helge Simon Møll skrev:

Det var en ting som slo meg (og jeg forstår at dette både er et sidespor og at det har nerdepreg): Teksten i diplomet viser til sanct hans affthen anno dominj mdxxiiii, og datofestingen i DN er 23. juni 1524. Jeg antar det er datoen etter den julianske kalenderen. Hadde den gregorianske kalenderen blitt brukt (selvfølgelig helt hypotetisk, det var neppe noen som en gang hadde tenkt særlig på at kalenderen måtte justeres i 1524, den gregorianske ble innført i katolske land i 1582 (https://snl.no/gregoriansk_kalender), og i Norge i 1700) ville St.Hansaften blitt markert ca 10 dager tidligere. 23. juni 1524 juliansk tilsvarer omtrent 3. juli 1524 gregoriansk. 500-års markeringen for slektsstevnet på Eigeland burde altså egentlig vært 13. juni 2024. Sånn omtrent. Hvis jeg har tenkt riktig.

Med hilsen HelgeSM

 

Vi er vel alle for nerder å regne ... Og bra er det sånn rent faglig sett.