Romsdal marked.

[Olav A, Bonesmo]

Wikipedia oppgir at Romsdal marked, på Devolds grunn, blir nevnt i 1533.

 I Tiendpengeskatten for 1520 oppgir Audun Dybdahl dette skattekravet for Erlend på Devold:

Han skatter med 5 1/2 lodd sølv for jordegods, 1 quintin sølv for jordegods, 1/2 mark for jordegods. 4 skill. for jordegods og 1/2 mark for løse penger.

Dette kravet er mye høyere enn for noen annen gård i Romsdal (otting).

En gård som Setnes ble i 1520 skattlagt med 2 1/2 lodd sølv, 9 skill,

Skyldsettingen for Setnes var i 1647 på 37 1/2 pd.  fiskesleie mot Devolds 18 pd.

Kan forklaringen på velstanden på Devold komme av at markedet har vært virksomt en tid før 1533?

Levanger marked, fortsatt med Wikipedias om kilde, var i drift ca. 1500.

Synspunkter?

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Tiandepenningskatten er ikkje ein skatt på gardsbruk, men på personar (eller eigedomen deira).

Det har ikkje noko meining å samanlikne t.d. Setnes og Devold.

 

Det er ingen opplysningar om kvar Erlend på Devold har eigedom, eller

korleis han har fått hand om eigedomane.

For alt du veit, kan han ha arva eller kjøpt jordeigedom ein heilt annan stad.

Endret Juli 16, 2024 av Ivar S. Ertesvåg

[Olav A, Bonesmo]

Fakta:

- Erlend på Devold er i 1520 en velstående mann.

- Fiske/salg av fisk har vært en kjent næringsvei på kysten lenge før 1520.

- Beliggenheten til Devold gjorde den lett tilgjengelig både fra land- og sjøsiden på 1500tallet.

- Romsdal marked er nevnt i 1533. 

Hypotese: Når Romsdal marked havner på Devold kan det tenkes at fiskere fra Romsdal og kjøpere fra Oppland har møttes der et antall år før markedet blir nevnt.

Det kan tenkes at Erlend og hans forgjengere på Devold i så fall har hatt inntekter fra denne virksomheten som kan forklare Erlends velstand i 1520.

Hvis noen kan dokumentere Wikipedias kilde til at Romsdal marked var i virksomhet i 1533 så kunne det være opplysende.

 

 

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

12 timer siden, Olav A, Bonesmo skrev:

Hvis noen kan dokumentere Wikipedias kilde til at Romsdal marked var i virksomhet i 1533 så kunne det være opplysende.

Har du sjekka kjeldene Wikipedia gjev?

https://no.wikipedia.org/wiki/Romsdalsmarkedet

eller lokalhitoriewiki?

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Romsdalsmartnan

[Ivar S. Ertesvåg]

Ein annan ting:  Eg meiner å ha lest (truleg Andreas Holmsen) at busetnaden i dei øvre delane av Oppland var svært mykje redusert

etter svartedauden, og framleis til etter 1600. Ein skal vere varsam med å legge mykje vekt på det økonomiske samkvemet med Oppland.

[Olav A, Bonesmo]

En gjennomgang av kildehenvisningene i Wikipedia m.m. gir ikke noe om hvor grunnlaget for å knytte årstallet 1533 til Romsdalsmarkedet finnes.

Her kan en bare håpe på at noen med kompetanse på 1500talls kilder kan bistå.

Uansett, et marked oppstår ikke av ut av den tynne luft, det må ha foregått handel på Devold før 1533, men tidfesting av når det kan ha skjedd og omfang av virksomheten vil neppe kunne dokumenteres.

Kvegskatten fra 1657 gir signaler om at førsel av varer var næringsvei i Romsdal på 16-1700tallet  vises indirekte ved at en liten plass oppe i Romsdalen hadde like mange hester som storgården Setnes.

Tingbøkene fra 1688 viser mange saker knyttet til markedet, slagsmål, tyverier og personer som forsvinner. Tvister om oppgjør for transport av varer mellom Romsdal og andre markeder (Grundsetmarten, Rørosmartnan) finnes også. Noen av sakene er ganske tragiske.

Kirkebøkene har innslag som viser at presten refser sognebarn som har forbrutt seg i ymse sammenhenger knyttet til markedet, f.eks. innbrudd i markedsboder hvor varer var lagret i påvente av vinterføret.

Fellesnevner for kildene er bare at de er tidfestet 150-200 år etter oppstarten av markedet og dermed uinteressante i så måte.

Hypotesen om at velstanden på Devold i 1520 er knyttet til markedet vil nok forbli en hypotese, men......

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Men kjelda for Lokalhistoriewiki har du ikkje sjekka....

https://books.google.no/books?id=QiE3AgAAQBAJ&printsec=frontcover&hl=no&cd=1&source=gbs_api&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false

s.14

 

Du har rett i at ein skal vere varsam med å bruke tilstanden i 1657 eller 1688 som grunnlag for å slutte noko om tilstanden før 1533.

Folkeauken i dei øvre dalane i Oppland var truleg svært stor i det tidsrommet.

 

[Olav A, Bonesmo]

Takk for den lenken Ivar.

Referansen til Vincens Lunge var god. 

Rart å se så sterk markedsføring av liberalistisk handelspolitikk i året 1533.

Ellers er det klart at forfatteren har brukt mye tid på tingbøkene. Hvor han har sittet og hvor lenge han satt der for 100 år siden får oss med Digitalarkivet og momentan tilgang til kildene til å ta et attersteg..

Brennevinshandler Hans Devold er en av mine aner. En særdeles fargerik person som nevnes mer enn en gang i tingbøkene. Teksten om ham fyller 10 A4 sider i slektsboken.

Artige og tildels poetiske formuleringer i denne 100 år gamle teksten.