Skifteutlodningsprotokoller før 1935 er vel åpne?

[Arvid Skogseth]

Jeg driver og går igjennom skifteutlodningsprotokoller for Vest-Telemerk. Her er noen aktuelle:

 

Skifteutlodningsprotokoll nr. 14Vest-Telemark sorenskr.1922 - 1927Første sideRegisterInnhold 

 Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.

Skifteutlodningsprotokoll nr. 15Vest-Telemark sorenskr.1928 - 1930Første sideRegisterInnhold 

 Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.

Skifteutlodningsprotokoll nr. 16Vest-Telemark sorenskr.1930 - 1934Første sideRegisterInnhold

 

Selv om disse er fra før 1935, da sterk adopsjon kunne tas i bruk, er de ikke åpne lenger fram enn til 1923. Deretter er de sperret med adopsjonsloven av 1935 som grunn.

 

Kan dette være korrekt?

[Torbjørn Igelkjøn]

Det er berre dødsfallprotokollar som er opne til 1935. Skifteprotokollar har "internettklausul" på 100 år.

[Torbjørn Igelkjøn]

Her er eit liknande emne som gjev eit litt meir utfyllande svar:

 

 

[Arvid Skogseth]

Takk Torbjørn.

[Arvid Skogseth]

Det e jo et tankekors at man kan få tilgang til landssvikarkivet med alle sensitive opplysninger, men ikke til arveskifter på 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet ...

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

1 time siden, Arvid Skogseth skrev:

Det e jo et tankekors at man kan få tilgang til landssvikarkivet med alle sensitive opplysninger, men ikke til arveskifter på 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet ...

 

Landssvikarkivet er noe av det mest etterspurte arkivmaterialet Arkivverket har, så Arkivverket har prioritert grundige vurderinger av hvordan og i hvilken utstrekning Landssvikarkivet skal være tilgjengelig i Digitalarkivet. Det er heller ikke alt i Landssvikarkivet som det er mulig å få tilgang til; alle saker må gjennomgås av en saksbehandler, før noen kan få tilgang, og ved slik gjennomgang vil sider med opplysninger om helseforhold, adopsjon, barnevern etc. få en forlenget taushetsplikt.

Skifteprotokoller fra 1900-tallet er ikke på langt nær like etterspurte, så noen grundig vurdering har ikke vært gjort på samme måte. Arkivverket har heller ikke kapasitet til å gjennomgå protokollene. Dermed har vi lagt oss på 100 års sperring i Digitalarkivet for skifteprotokoller, for å være på den sikre sida. Fra og med 1935-årgangen vil det nok uansett måtte være 100 års sperring, av samme grunn som for dødsfallsprotokoller.

 

Du vil likevel kunne få utlevert opplysninger, f.eks. om ett bestemt skifte, ved henvendelse til Arkivverket. Dersom du har dokumentert behov for systematisk gjennomgang av en skifteprotokoll, kan en saksbehandler vurdere at det er tilrådelig og hensiktsmessig å legge til rette for det, forutsatt at det ikke bryter med taushetsplikt, og forutsatt at det ikke er noen praktiske hinder i Digitalarkivet.

[Arvid Skogseth]

Takk for svar. Som vanlig vet Arkivverket best. Jeg er ansatt av Tokke kommune som bygdebokskriver for gamle Lårdal herad, og har systematisk gått gjennom arveskiftene helt fra 1665, og de har vært helt vanlige, unntatt at en mordsak var nevnt i 1816. Også tilgjengelige skifter bl.a. på 1910- og 1920-tallet har vært helt vanlige. Jeg er ansatt direkte av Tokke kommune, og er ikke tilknyttet en høgskole eller universitet, og blir derfor sett på av Arkivverket som en useriøs bygdebokforfatter/forsker, og fikk derfor avslag på søknad om innsyn i folketellingene 1930, 1946 og 1960 (saken er anket og er trolig til behandling i departementet), så det har ingen hensikt å søke om systematisk gjennomgang av skifter som du nevner.

 

Vil også nevne at jeg måtte reise 100 mil til Tromsø for å gjøre et oppslag som tok ti minutter, se reisebrev i Historikeren nr. 1/2022.

[Torbjørn Igelkjøn]

Når det gjeld folketeljingane er desse spesifikt gitt 100 år klausul i lovverket, og det er heilt vanleg at det står i ulike bygdebøker at opplysningar etter f.eks. 1900 er henta inn frå lister innsendt av bygdefolket.

 

Når det gjeld skifteprotokollane er det ikkje fullt så strengt, men ein må vel rekne med å ikkje få innsyn etter 1935 med tanke på at det kan finnast opplysningar om adopsjon. Men Digitalarkivet har iallefall mogelegheit til å gje ulike brukarar eller brukargrupper tilgang til ulike ting. Eg ville difor ha søkt om innsyn, så får du kanskje i det minste tilgang til skifteprotokollar fram til 1935 og/eller vigselsprotokollar til dags dato. Det skadar iallefall ikkje å prøve. Du må i så fall søkje via skjema, sidan Arkivverket uansett ikkje driv saksbehandling i eit ope forum.

 

@Arkivverket - Kristian Hunskaarkan sikkert korrigere/utdjupe dette.

Endret August 2 av Torbjørn Igelkjøn

[Arvid Skogseth]

Ja, Arkivverket vil sjølsagt ikke kommentere dette her. Vi nevne at jeg har skrevet 14 gards- og slektsssoger mellom 1997 og 2020, og har i flere av prosjektene etter søknad fått tilgang til de nevnte folketellingene, sjøl om jeg også da var direkte ansatt av de respektive kommunene. 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Torbjørn Igelkjøn har helt rett i at innsyn i taushetsbelagt arkivmateriale og digital tilgang til arkivmateriale som ikke kan være fritt tilgjengelig på nett (jf. at visse typer opplysninger etter Offentlegforskrifta ikke skal være fritt tilgjengelige på nett: https://www.digitalarkivet.no/content/sperret-innhold-i-digitalarkivet), er to helt forskjellige ting. Det første er regulert av lovverk, mens det andre som regel kan løses med innlogging og tilgang etter avtale, så lenge arkivmaterialet ellers kan brukes fysisk på en lesesal.

 

Undertegnede er ikke saksbehandler for brukerhenvendelser og især ikke for innsynsbegjæringer. Jeg forskutterer derfor ikke noe som helst, men jeg vil anta at du som et minimum vil kunne få tilgang til de digitaliserte skifteutlodningsprotokollene til 1934 for Vest-Telemark sorenskriveri: https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?municipalities[]=0833&start_year=1924&end_year=1934

 

Ja, jeg kjenner til reisebrevet i Historikeren.