Gå til innhold
Arkivverket

Slutt på endelause diskusjonar! DNA-testing løyser «slektsmysteria»!


Klaus J. Myrvoll
 Del

Recommended Posts

Akkurat nå, Richard Olsen skrev:

 Best of luck!

Thank you very much! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor brukes ikke DNA-testing mer i slektsforskning? Fordi det er dyrt. Y-dna koster skjorta, mt-dna er rimeligere, men siden såmfå har tatt testene så er det lite å sammenligne egne resultater med (enn sålenge). 
 

Vi slektsforskere er helt avhengige av at ikke-slektsforskere tar tester. De aller fleste nordmenn tar en autosomal-test hos myheritage. De reklamerer i Norge, testen er rimelig og de lokker med etnisitetstesten. Vi her vet at den virkelige verdien i testen ligger i matchene. 
 

Med en autosomal-test er det vanskelig å bekrefte om en mann født i 1847, som i ditt eksempel, er far. Jeg har en 2xtipp født i 1847 og jeg har ingen matcher som fører direkte tilbake til denne enkeltpersonen. Min mor har en på 0,3%. Min mormor har flere med den største på 2,5% og neste på 0,8%, men disse triangulere ikke med mer enn et segment på 6,4cM. Selv med min mormor er det ikke mye å sammenligne med, og hennes generasjon er snart borte, så sjangsen for nye matcher blir bare mindre og mindre.
 

Mitt håp er at myheritage vil starte med autosomale haplogrupper, slik som familytreedna, for å synliggjøre at dette er noe som eksisterer og få flere med på lasset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Renate Hagen skrev:

Hvorfor brukes ikke DNA-testing mer i slektsforskning? Fordi det er dyrt. Y-dna koster skjorta, mt-dna er rimeligere, men siden såmfå har tatt testene så er det lite å sammenligne egne resultater med (enn sålenge). 
 

Vi slektsforskere er helt avhengige av at ikke-slektsforskere tar tester. De aller fleste nordmenn tar en autosomal-test hos myheritage. De reklamerer i Norge, testen er rimelig og de lokker med etnisitetstesten. Vi her vet at den virkelige verdien i testen ligger i matchene. 
 

Med en autosomal-test er det vanskelig å bekrefte om en mann født i 1847, som i ditt eksempel, er far. Jeg har en 2xtipp født i 1847 og jeg har ingen matcher som fører direkte tilbake til denne enkeltpersonen. Min mor har en på 0,3%. Min mormor har flere med den største på 2,5% og neste på 0,8%, men disse triangulere ikke med mer enn et segment på 6,4cM. Selv med min mormor er det ikke mye å sammenligne med, og hennes generasjon er snart borte, så sjangsen for nye matcher blir bare mindre og mindre.
 

Mitt håp er at myheritage vil starte med autosomale haplogrupper, slik som familytreedna, for å synliggjøre at dette er noe som eksisterer og få flere med på lasset.

Litt tilleggs-informasjon: Y37 kostar under tusenlappen på tilbod, så er rimelegare enn mt. 

 

Ein kan som ein start ta ein FF som ikkje kostar så mange hundrelappane; rundtom 600 no; den nye FF'Y-en er såpass presis at ein ofte kan greie seg med den. Dersom autosomaltesten viser ulik haplogruppe på muleg far og mannleg avkom, kan vi ekskludere vedkomande. 

 

Det som derimot kostar skjorta, er Y700, men den er det langt frå alle som treng å ta. I mine prosjekt handplukkar eg dei vi har mest nytte av, og får gjerne andre til å vere med på spleis.

 

Det er beklageleg at MyH er så offensive, når dei bevisleg har eit dårlegare produkt å tilby for slektsgranskarar. 

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Litt tilleggs-informasjon: Y37 kostar under tusenlappen på tilbod, så er rimelegare enn mt. 

 

Ein kan som ein start ta ein FF som ikkje kostar så mange hundrelappane; rundtom 600 no; den nye FF'Y-en er såpass presis at ein ofte kan greie seg med den. Dersom autosomaltesten viser ulik haplogruppe på muleg far og mannleg avkom, kan vi ekskludere vedkomande. 

 

Det som derimot kostar skjorta, er Y700, men den er det langt frå alle som treng å ta. I mine prosjekt handplukkar eg dei vi har mest nytte av, og får gjerne andre til å vere med på spleis.

 

Det er beklageleg at MyH er så offensive, når dei bevisleg har eit dårlegare produkt å tilby for slektsgranskarar. 


Y-37 er rimeligere, men tar du en test hos myheritage kan du overføre den til familytreedna og etterhvert få en autosomal haplogruppe som er bedre en 37. Etterhvert planlegger familytree å gi autosomal mt også, og da vil en overføring være det absolutt rimeligste alternativet. Nå mener jeg å huske at norgesprosjektet krever en dedikert Y-test for å bli med, så det er jo noe å tenke på. 
 

Det er mye dårlig med Myheritage og Ancestry, og de mangler en hel haug med grunnleggende funksjoner som jeg gjerne skulle hatt, men uten kommersielle aktører hadde vi ikke hatt så mange testere som vi har.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.8.2024 den 9.58, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

 

Det kan sjå ut som du forutset at det skal sitje folk som har som oppgåve å analysere testresultata mine for å tene pengar på akkurat meg, men som forbrukar kan behova og interessene mine gjennom-analyserast på utallige andre og meir effektive måtar. Dei som absolutt vil vite mykje om meg, finn det dei treng på nettet uansett.

 

Kanskje har du ikkje sett deg heilt godt nok inn i kva vi får ut av desse langlinja testane som eg ber folk om å ta. Eg legg derfor ved HEILE trefflista til ein av mine nylegaste testarar, og lurer på korleis denne eventuelt kan brukast kommersielt.

 

Ikkje eit ord om muleg slektskap; den må eg finne ut av sjølv, og i dei fleste tilfella snakkar vi om slektskapar med tilknytingspunkt langt bak kjeldehistorisk tid, som her.

 

Ærleg tala ... - du sender inn ei DNA-prøve, og så trur du ikkje dei kan vite noko om slektskap med andre som også har sendt prøve?

I tillegg organiserer du "prosjekt" for å kartlegge slektskap - som vert tilgjengelege for dei som er interesserte (inkludert genteknologi-selskapet).

 

Det er mykje meir å hente får ei DNA-prøve enn du anar.  "Behov og interesser" kan påverkast.

Kanskje du skulle tenkt litt på kva selskapet kan få ut av kundar som deg?

 

Eit scenario - som kan vere "hypotetisk" for ditt vedkomande, men fullt mogleg - kanskje røynleg -

for nokon annan:

Selskapet sjekkar DNA-et til kunden for å sjå om det er noko interessant (for dei).  I mange tilfelle vil dei finne

eitkvart. Lat oss seie at dei finn finn noko som knytast til hjarteproblem (det kan gjerne stå "kanskje",

"mistenkt for", "potensielt", "mogeleg" m.m. her - men det er underordna).  Eller dei finn at ein slektning

av har noko slikt. 

Så tek dei kontakt. Forma vil vere gjennomtenkt, innbydande og forsiktig (ikkje tema her), men innhaldet kan

vere om lag sånn:  Vi har fått mistanke om at du kan vere berar av eit gen for sånn og sånn hjartefeil. For å

verte sikker på dette, kan du ta ein test.  Kunden vil vere ikker - og tek testen, som viser at, ja - der er eit

sånt gen.  Det følgjer ikkje noko (nøytral) rådgjeving med dette, korkje før eller etter testen.

Dette treng ikkje vere farleg, men det er lurt å sjekke. Selskapet ordnar kontakt med ein privatklinikk

(som det har kontrakt med) som gjev tilbod om hjartesjekk kvart halvår - for å vere sikker.  Pengar finn vegen frå

kunde til selskap kvar gong ... - og helsestellet vert (i dei fleste tilfella) brukt til noko unyttig.

Sidan kunden har foreldre, sysken, born, onklar, tanter, syskenborn, m.fl. - som også kan vere berarar,

er det vel best at dei også får dette tilbodet?

Det er m.a. slike "visjonar" som ligg bak punktet i vilkåra om at dei kan tilby andre produkt.

 

Dersom kunden hadde gått til ein nøytral lækjar, ville denne kunne gje råd både før, og evt. etter.

(I det norske helsevesenet er personleg rettleiing obligatorisk når nokon tek ein gentest; det gjeld

ikkje for sjølv-testar, som det vil vere snakk om her.)

Rådet kunne vere at - om ein skulle finne eit slikt gen, er det lite sannsynleg at det verkar inn.   Og

om det var funne (altså etter ein test - kanskje i eit anna nærare og rimelegare laboratorium), at

det beste tiltaket for hjartet til kunden ville vere dei vanlege råda for mosjon, kosthald m.m.

 

Redsla for "sjølv-testar", som kjem fram frå Bioteknologirådet, FHI, Helsedirektoratet mfl. er at

folk får greie på at dei er berar av "noko". Det treng ikkje vere farleg, men utan rettleiing veit ein ikkje det.

Mange vil takle denne kunnskapen greit - men ikkje alle.

 

Det er m.a. slike "visjonar" som ligg bak punktet i vilkåra om at dei kan tilby andre produkt.

 

Ein annan "visjon" er knytt til forsikringsbransjen.  Nei, det står ikkje at dei ikkje delar informasjon med forsikringsbransjen. Det står at dei ikkje gjer det utan at du godkjenner det.

For nokre år sidan fekk vi "sikkerheitspoeng" med rabattar i heim/innbuforskiring for tiltak som

røykvarslar, brannsløkke-apparat, tryggleikssjekk, el-sjekk, m.m. (no må alle ha dette, så

ingen får rabatt).

På same vis kan ein tenkje seg rabatt i livs- og helseforsikringar (også reiseforsikring m.m.) om ein kan

levere inn ein  (feilfri) gen-test. Når nokon får rabatt, må andre betale meir.  Det kan utvikle seg dit

at dei som ikkje leverer ein slik test, må betale så mykje at dei ikkje har råd.

 

Det er altså slike "visjonar" du er med på å fremje.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Men til hovudsaka i mitt innlegg no: Eg tykkjer ikkje helsedirektoratet på denne nettsida har vore tydeleg nok på at DNA-testing og gen-testing ikkje er det same. Vi brukarar slurvar nok ofte når vi snakkar, og kan seie gen-testing når vi eigentleg meiner DNA-testing, men ein offentleg instans som Helsedirektoratet burde vere meir presis. 

 

Med gen-testing leitar ein etter bestemte gen, td. eit gen som disponerer for brystkreft, hjerteinfarkt og kva no andre sjukdomar som kan påvisast. Om det er ein fordel eller ulempe å vite om ein har noko slikt, veit eg ikkje alltid - eg ville i alle fall ikkje ynskje å vite det, like lite som eg vil vite kva dag det skal dette ein takstein i hovudet mitt.

 

DNA-testing handlar om å samanlikne rekkjefølgja av basane i deler av den genetiske koden din med andre testarar.

 

Aase, dette vert for dumt...  

Om du les ein tekst, så ser du både kva for bokstavar det er og kva rekkefølgje dei har.

Du kan velje å konsentrere deg om kva for bokstavar som er der, eller også kva rekkefølgje dei har.

Men "teknikken" elles er den same.  

Korkje dette forumet, eller det du les frå Helsedirektoratet, er for ekspertar i genteknologi.  Difor kan ordbruken

verte "slurvete".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Klaus J. Myrvoll skrev:

Har du tenkt på at det kan vera måten du debatterer på som gjer at du ikkje alltid får svar? For eigen del set eg visse grenser for kva eg orkar å bruka tida mi på. Det verkar ikkje som du er interessert i å høyra på argumenta våre og endå mindre i å revurdera nokon standpunkt. Du skriv at eg, Aase Sæther og andre «agiterer» og «driv kampanje» for DNA-testing. Det får so vera, men du er tydelegvis ein sjølvutnemnd motagitator?

 

Du nemner Bioteknologirådet. Er det kan henda denne saka du hadde i tankane?

https://www.bioteknologiradet.no/2018/11/uttalelse-bioteknologiradet-vil-ha-debatt-om-ny-dna-teknologi-for-politiet/

 

Klaus,

så langt har du ikkje kome med noko argument for at gentesting for slekt er problemfritt.

Det kan sjå ut til at du ganske enkelt nektar for at det er noko problem, og at det då ikkje treng nokon argumentasjon.

Eg byrja med spørsmål - utan at det kom noko svar frå deg.  Det er du (og Aase mfl) som

 

Nei det var ikkje den saka eg hadde i tankane (eller på skjermen).

Det ei vurdering av "sjølv-testar" og rettleiing, nytte, personvern, m.m.

https://www.bioteknologiradet.no/temaer/gentesting/

rull ned til "Genetiske selvtester" og det som følgjer.

Podkasten her har formidlar også ein del nyttig innsikt

https://www.bioteknologiradet.no/podkast/kan-genetiske-selvtester-gjore-deg-syk/

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Eg har sjølv formidla godt over 100 DNA-testar. Samtlege er knytt til mi epostadresse og betalt frå min konto. Skjemaet som er sendt inn, inneheld fødselsmånad og år, og eit namn, sjeldan det fulle namnet til testaren, og ofte berre førebokstavar. Kort sagt: Familytreedna anar ikkje identiteten til testaren.

 

Det kan vere eg mistolkar det du skriv, men det ser ut til at du har sendt inn testar for andre(?)

 

Ifl. Bioteknologirådet si side

https://www.bioteknologiradet.no/temaer/gentesting/

(Rull ned til siste del av avsnittet "Regulering av gentester")

er det "forbudt å sende inn spytt fra en annen person for analyse. "

 

(Eg har ikkje sjekka jussen, men det bør kanskje du gjere.)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutes ago, Ivar S. Ertesvåg said:

 

Det kan vere eg mistolkar det du skriv, men det ser ut til at du har sendt inn testar for andre(?)

 

Ifl. Bioteknologirådet si side

https://www.bioteknologiradet.no/temaer/gentesting/

(Rull ned til siste del av avsnittet "Regulering av gentester")

er det "forbudt å sende inn spytt fra en annen person for analyse. "

 

(Eg har ikkje sjekka jussen, men det bør kanskje du gjere.)

 

 

Ivar,

 

jeg vil vel tro at dette gjelder om du sender inn en test der du har tatt en spytt-prøve av andre uten at de er klar over det. Prinsipielt kan det vel ikke være så store forskjellen om det er du som sender inn en prøve av andre (på vegne av dem OG med deres samtykke) enn om de selv gjør det.

 

Mange av disse DNA-testene i famile-sammenheng blir vel gjerne tatt av eldre slektninger, og det er vel ikke alle våre eldre slektninger som synes det er like enkelt å forholde seg til de praktiske forholdene rundt testingen.

 

Forøvrig er dette det avsnittet som står om genetiske selvtester i innlegget du sendte. Det er vel ganske klart at dersom det foreligger samtykke, er det ikke noe problem.

 

Genetiske selvtester som selges over nettet fra utlandet er ikke regulert i bioteknologiloven.

 

Et unntak er at kravet om samtykke også gjelder for selvtester. Det betyr at det er forbudt å sende inn spytt fra en annen person for analyse.

 

Den siste setningen følger jo klart den forrige, og det viser jo at det er samtykket som er viktig, ikke hvem det er som sender inn prøven.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som ivrig slektsforsker i snart et halvt århundre, har jeg vært veldig positiv til utviklingen som har skjedd på det tekniske. Som mange andre fikk jeg nok min start med bygde og familie-bøker, før jeg begynte å besøke Riks og diverse stats-arkiv. Siden jeg flyttet utenlands, ble slektsforskning etter hvert en hobby som delvis ble lagt på is, fordi jeg ikke hadde tilgang på arkiv-materialet.

 

Nå har jo heldigvis mye av dette endret seg, gjennom det fabelaktige tilbudet som finnes gjennom Digitalarkivet (om bare Nasjonalbiblioteket også kunne endre tilgang for oss som bor i utlandet, kunne det bli ennå bedre, men det er nå en helt annen kjepphest).

 

For litt over 2 år siden hoppet jeg så endelig ut i en ny teknologisk måte å drive slektsforskning på. Som så mange andre, tok jeg en test på FamilytreeDNA, som jeg etterhvert også overførte til MyHeritage. Jeg har senere også testet mine foreldre og andre familie-medlemmer. Senere har jeg også tatt en test på Ancestry av meg selv.

 

MyHeritage er nok det mest brukte i Norge (og i Danmark, der mine barn har mye familie), og jeg har flest treff her. Samtidig har vi også mange treff i USA og ellers i verden, på grunn av den Skandinaviske utvandringen som jo har skjedd.

 

Jeg har løst mange slektsmessige floker her, og regner med at det nok kommer til å bli flere hull som blir løst jo flere som tester seg. Spesielt gjelder det familien i Danmark, der det var noen hull som ikke ville kunne finnes kun ved besøk i arkivene.

 

Selvfølgelig er det en potensiell risiko ved å ta en DNA test, og jeg vil heller ikke selv ta en for medisinske grunner. Det finnes jo ting BRCA1 genet som kan testes for å finne ut av om risikoen er større for å utvikle brystkreft, og det vil sikkert utvikles flere og bedre verktøy for dette. I Norge eller Europa ville jeg nok være litt tryggere på å benytte meg av dette enn i USA, fordi vi der har private helseforsikringer. Det betyr muligens at om man får påvist et gen som kan øke risikoen for en sykdom (nå eller fremtidig) vil forsikringen kunne øke i pris eller kanskje ikke en gang utstedes. Derfor er jeg ikke interessert i å ta en medisinsk DNA test, i hvertfall ikke nå.

 

Men som slektsforsknings-verktøy synes jeg dette er et utmerket instrument. (Forøvrig er jeg jo egenlig mye mer bekymret for de øvrige spor jeg legger igjen rundt om på Internett - også her på forum - enn det at min DNA profil faktisk også er tilgjengelig på nett).

 

Det som er godt med å ta en DNA test, er jo at det er helt frivillig. De som vil ta den kan gjøre det, og så kan de som ikke vil det, la være å gjøre det.

 

Jeg er forøvrig helt enig med Aase - det er bra om man kan få testet eldre slektninger for Y eller mt-DNA mens man faktisk kan.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Per.H.Skaug said:

Det som er godt med å ta en DNA test, er jo at det er helt frivillig. De som vil ta den kan gjøre det, og så kan de som ikke vil det, la være å gjøre det.

 

Problemet er vel at det kan få følger for familie som ikke har valgt en slik test? Et helseforsikringsfirma, kan i fremtiden kjøpe DNA-info om en person, se i slektstreet at det ligger barn inne, og legge så dette inn i en egen database.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Per.H.Skaug skrev:

Ivar,

 

jeg vil vel tro at dette gjelder om du sender inn en test der du har tatt en spytt-prøve av andre uten at de er klar over det. Prinsipielt kan det vel ikke være så store forskjellen om det er du som sender inn en prøve av andre (på vegne av dem OG med deres samtykke) enn om de selv gjør det.

 

Mange av disse DNA-testene i famile-sammenheng blir vel gjerne tatt av eldre slektninger, og det er vel ikke alle våre eldre slektninger som synes det er like enkelt å forholde seg til de praktiske forholdene rundt testingen.

vel... som sagt -  både eg og du ser kva som står der;

eg har ikkje sjekka den nøyaktige jussen; men det synest eg dei som sender slike prøver bør gjere (ikkje berre "vil tru").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Ivar S. Ertesvåg said:

vel... som sagt -  både eg og du ser kva som står der;

eg har ikkje sjekka den nøyaktige jussen; men det synest eg dei som sender slike prøver bør gjere (ikkje berre "vil tru").

Ivar,

 

det må du så absolutt gjøre om du vil det, men inntil det står klart at dette ikke er lovlig, kommer jeg til å fortsette med dette. Forøvrig har jeg lest såpass mange juridiske formuleringer gjennom tidene at dette ser mer enn klart nok ut for meg. Hvis bioteknologirådet (eller andre med juridisk myndighet i Norge) derimot mener at dette også gjelder tester med samtykke, så bør de jo da skrive det.

 

Da er det jo i alle fall godt at jeg - som utenlandsboende - godt kan fortsette med tester i land der det ikke er ulovlig.

 

Det står deg jo selvfølgelig også fritt til å kontakte myndigheter for å få slutt på dette i Norge.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutes ago, Nils A. Hafsal said:

 

Problemet er vel at det kan få følger for familie som ikke har valgt en slik test? Et helseforsikringsfirma, kan i fremtiden kjøpe DNA-info om en person, se i slektstreet at det ligger barn inne, og legge så dette inn i en egen database.

I teorien sikkert ja, men det er jo ikke sikkert at et barn har samme arvegenskaper som foreldrene, man får jo gener fra begge to. Med andre ord, er det nok begrenset nytte et helseforsikringsfirma vil ha av det.

 

Dessuten så legger jeg derfor en begrensing på bruken av mitt DNA materiale, slik det ikke skal kan brukes til tester for helsemessig bruk. Så disse dataene kan de ikke kjøpe i USA - i det minste lovlig. (Om tester brukes på generelt og konfidensielt grunnlag, har jeg ikke noe mot).

 

Jeg vet ikke om dette er en reservasjon man kan gjøre seg hvis en test er kjøpt i Norge, men siden jeg har kjøpt dem i USA, hadde jeg ingen problemer med å reservere meg mot dette. USA som land har nok sine utfordringer, men hadde et selskap solgt min helsemessige DNA informasjon uten tillatelse av meg, hadde de blitt saksøkt for så mye penger (og tapt saken) at det i hvertfall kunne dekke mine fremtidige helsekostander, og mange ganger det!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diskusjonen om farene ved kommersielle DNA-tester har ikke endret seg på 10 år og jeg personlig føler meg ferdig med den inntil det er noen nye utviklinger i saken. Jeg vil mye heller høre om folks erfaringer med å ha tatt en test og hva de har funnet ut. Jeg skulle også gjerne hatt et underforum for DNA her, da jeg mangler et sted å lære og utveksle erfaringer.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutes ago, Renate Hagen said:

Diskusjonen om farene ved kommersielle DNA-tester har ikke endret seg på 10 år og jeg personlig føler meg ferdig med den inntil det er noen nye utviklinger i saken. Jeg vil mye heller høre om folks erfaringer med å ha tatt en test og hva de har funnet ut. Jeg skulle også gjerne hatt et underforum for DNA her, da jeg mangler et sted å lære og utveksle erfaringer.

Renate,

 

jeg har tatt Y-DNA test, der har jeg til nå fått to treff. Begge er i USA, med en med farsfamilie fra samme bygd som meg i Østfold, og en fra Sverige. Begge sidene er nok en kobling som ligger lenger tilbake enn der jeg kan finne en dokumenterbar kobling, selv om jeg kommer til å arbeide litt med det. Jeg håper etterhvert at det kommer flere testresultater på samme linje, slik at det er flere enn bare tre personer i verden med min fars-linje. Jeg er også medlem av Norges-prosjektet, der folk med norsk avstamming kan legge inn sin Y-DNA (anonymisert), der har jeg foreløbig ingen treff.

 

På min mors side, har jeg tatt en ftDNA test, der har jeg ingen nære treff ennå.

 

Jeg har også tatt en autosomal test, der har jeg fått bekreftet noen teorier jeg hadde der det var flere mulige kandidater med like navn. DNA testene og triangulering gjorde at jeg kunne bekrefte disse.

 

I Danmark er det en del farsskaps-saker som jeg nok aldri ville kune løse opp i uten en DNA test, selv om jeg ennå ikke har funnet alle.

 

Jeg tror det er nettopp farskaps-saker, "uekte" barn, eller der man ikke har en god kandidat på foreldrene (i relativt nyere tid) at man kan finne og løse de nøttene man allers aldri kunne løse. Tror aldri DNA kan ta over for vanlig slektsforkning, men jeg tror den kan være til god hjelp for å løse problemer og å komme i tillegg til vanlig slektsforskning.

 

Skulle gjerne sett testene var litt billigere, jeg har sålangt betalt for testene som jeg har fått andre til å ta, og det kreves nok en del tester for å finne de relativt få hullene jeg fortsatt har. Men jeg synes absolutt det har vært verdt prisen!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

Det kan vere eg mistolkar det du skriv, men det ser ut til at du har sendt inn testar for andre(?)

 

Ifl. Bioteknologirådet si side

https://www.bioteknologiradet.no/temaer/gentesting/

(Rull ned til siste del av avsnittet "Regulering av gentester")

er det "forbudt å sende inn spytt fra en annen person for analyse. "

 

(Eg har ikkje sjekka jussen, men det bør kanskje du gjere.)

 

 

Familytreedna brukar ikkje spyttprøver. Personen som avlegg prøva signerer dessutan sjølv, og postlegg sjølv.

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

Aase, dette vert for dumt...  

 

Det som EG tykkjer er litt dumt her, er at du uttalar deg om eit fagfelt som du openbart ikkje har særleg erfaring i. Det hadde vore svært interessant om vi kunne sett oss ned og sett på konkrete DNA-testar slik at eg kunne fått vist deg kva ein kan finne ut og ikkje finne ut.

 

Som tidlegare sagt: Testaren sin identitet er ikkje nødvendigvis kjend av familytreedna, og det framgår ikkje av testresultatet korleis vedkomande er i slekt med treffa sine - det er det testaren sjølv eller vi medhjelparar som må finne ut, via tradisjonell slektsgransking. Det store fleirtalet av treff på langlinja testar (Y/mt) finn vi aldri ut av fordi dei ligg fleire hundre år bak i tid, og sjølv på Familyfinder (som er tilsvarar MyHeritage sin einaste test) står vi fast temmeleg fort.

 

Ofte har vi berre initialar og ei daud epostadresse å forholde oss til, og då kjem vi ingen veg. Firmaet har heller ikkje meir informasjon enn det vi har, og må  eventuelt gjere det på same måte.

 

Korleis praksisen er i gen-testing veit eg ikkje; det vil eg uansett vere skeptisk til, og det var heller ikkje det Klaus Myrvoll inviterte til diskusjon om.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Per.H.SkaugMin erfaring er mye det samme. Tok en Mt test og fikk en eksakt match som viste at gruppen hadde vært i Trøndelag i minst 250 år, men ikke stort mere. 

 

De testen jeg administrerer har hovedsakelig bekreftet allerede kjente forfedre, med et unntak. Det viste seg at min oldemor var oppført med feil far. Korrekt far er funnet. Det er overraskende vanlig at DNA-tester avslører en NPE (non parent event). 

 

@Aase R Sæther - Gloppen Du kan en del om Y-dna og hvordan familytreedna fungerer. Når en mann får tildelt en autosomal haplogruppe, vil han dukke opp hos andre med samme gruppe, eller vil hans haplogruppe bare være synlig for de som har han i sin Family Finder-liste? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Renate Hagen skrev:

@Aase R Sæther - Gloppen Du kan en del om Y-dna og hvordan familytreedna fungerer. Når en mann får tildelt en autosomal haplogruppe, vil han dukke opp hos andre med samme gruppe, eller vil hans haplogruppe bare være synlig for de som har han i sin Family Finder-liste? 

 

Det er berre matchane som vil sjå namnet. Pluss oss som er administratorar for prosjektet han eventuelt har meldt seg inn i, men vi har teieplikt og røpar det ikkje om nokon spør.  Om andre går inn og ser på resultata i fylkesprosjektet, vil dei td sjå dette, utklipp henta frå Sfj-prosjektet.

 

image.png.f699c748e4792fa1708bb34f876edd00.png

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Renate Hagen skrev:

@Per.H.SkaugMin erfaring er mye det samme. Tok en Mt test og fikk en eksakt match som viste at gruppen hadde vært i Trøndelag i minst 250 år, men ikke stort mere. 

 

De testen jeg administrerer har hovedsakelig bekreftet allerede kjente forfedre, med et unntak. Det viste seg at min oldemor var oppført med feil far. Korrekt far er funnet. Det er overraskende vanlig at DNA-tester avslører en NPE (non parent event). 

 

@Aase R Sæther - Gloppen Du kan en del om Y-dna og hvordan familytreedna fungerer. Når en mann får tildelt en autosomal haplogruppe, vil han dukke opp hos andre med samme gruppe, eller vil hans haplogruppe bare være synlig for de som har han i sin Family Finder-liste? 

 

Beklagar, no ser eg at eg ikkje svarte på det du spør om. Autosomal Y vil IKKJE vise som treff for andre. Men ein kan søkje på haplogruppe i FF-trefflista og finne dei der, dersom ein har har FF-treff med dei.

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Beklagar, no ser eg at eg ikkje svarte på det du spør om. Autosomal Y vil IKKJE vise som treff for andre. Men ein kan søkje på haplogruppe i FF-trefflista og finne dei der, dersom ein har har FF-treff med dei.

Takk, Aase. En av mine testere har sin forfader fra Luster, så jeg var bare nysgjerrig på om han eventuelt ville kommer opp blant dine testere, men da er det altså kun hvis de er nærme nok til å komme opp i FF.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Renate Hagen skrev:

Takk, Aase. En av mine testere har sin forfader fra Luster, så jeg var bare nysgjerrig på om han eventuelt ville kommer opp blant dine testere, men da er det altså kun hvis de er nærme nok til å komme opp i FF.

Han er vel ikkje tilfeldigvis i undergruppe av I-M253? I så fall kan du gjerne sende meg ei melding! Eller - send meg gjerne ei melding uansett 🙂

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Renate Hagen skrev:

Diskusjonen om farene ved kommersielle DNA-tester har ikke endret seg på 10 år og jeg personlig føler meg ferdig med den inntil det er noen nye utviklinger i saken. Jeg vil mye heller høre om folks erfaringer med å ha tatt en test og hva de har funnet ut. Jeg skulle også gjerne hatt et underforum for DNA her, da jeg mangler et sted å lære og utveksle erfaringer.

Jeg har tatt FF og FtDNA og fått en av mine søsken til å ta en Y-DNA. Det har i utgangspunitet ikke gitt meg noe som helst.  Du kan si jeg har fått bekreftet at min fetter og tremenning er nettopp det, men det visste jeg fra før.  De jeg har sett match med var mennesker jeg allerede hadde fra før etter slektsforskningen jeg har holdt på med, så intet nytt.  En del av de spesielt på morssiden som jeg har match med lar aldri høre fra seg igjen hvis jeg prøver å kontakte dem. For meg har egentlig DNA testen vært en utgiftspost som egentlig ikke har gitt meg noe tilbake. Jeg vet at en del som har fått oppgitt feil far faktisk har funnet rett far ved hjelp av disse DNA testene så for noen har det sikkert vært nyttig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anne Hildrum skrev:

Jeg har tatt FF og FtDNA og fått en av mine søsken til å ta en Y-DNA. Det har i utgangspunitet ikke gitt meg noe som 

Har den med Ydna også teke FF? Eg reknar med det er Y37 du har teke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.