Oluf Rygh og "Norske Gaardsnavne", kildehenvisning NRJ II (Trøndelag)-er ORIGINALEN nå tilgjengelig som skannet materiale?

[Janne Siri Gisetstad]

Hei.

Jeg er skeptisk til det Oluf Rygh påstår er eldste kjente skrivemåte til en gård i Trøndelag. Denne ene kildens skrivemåte skiller seg tydelig ut fra alle andre skrivemåter, også ett par tilsvarende samtidige kilder. Likevel brukte Rygh denne ene skrivemåten til å foreslå en mulig (med spørsmålstegn) betydning av gårdsnavnet.  Senere har enkelte lokale historielag og bygdebøker brukt Ryghs opprinnelig tvilende forslag til betydning nærmest som fasit. 

 

Jeg har skjønt at når Rygh skriver "NRJ" mener han "Norske Regnskaper og Jordebøker". Med "II" mener han bind 2? I tillegg er det oppgitt ett tresifret tall, som jeg er usikker på om er gnr eller gjeldende sidetall i bindet. Og årstallet 1559. Dette gjelder en kommune i tidligere Nord-Trøndelag.

 

Jeg har ikke tilgang til "NRJ", men jeg vet at mange jordebøker, skatteregnskaper osv fra 1500 og 1600-tallet nå er publisert som originale skannede dokumenter på digitalarkivet. Jeg har lest gjennom en del av disse, men finner ikke noe som ligner på denne påståtte skrivemåten.  Er det noen som vet nøyaktig hva slags kilde (regnskap/jordebok) Rygh henviser til fra "1559" i Trøndelag? Eller har tilgang til NRJ, bind 2? 

[Ivar S. Ertesvåg]

36 minutter siden, Janne Siri Gisetstad skrev:

Hei.

Jeg er skeptisk til det Oluf Rygh påstår er eldste kjente skrivemåte til en gård i Trøndelag. Denne ene kildens skrivemåte skiller seg tydelig ut fra alle andre skrivemåter, også ett par tilsvarende samtidige kilder. Likevel brukte Rygh denne ene skrivemåten til å foreslå en mulig (med spørsmålstegn) betydning av gårdsnavnet.  Senere har enkelte lokale historielag og bygdebøker brukt Ryghs opprinnelig tvilende forslag til betydning nærmest som fasit. 

 

Jeg har skjønt at når Rygh skriver "NRJ" mener han "Norske Regnskaper og Jordebøker". Med "II" mener han bind 2? I tillegg er det oppgitt ett tresifret tall, som jeg er usikker på om er gnr eller gjeldende sidetall i bindet. Og årstallet 1559. Dette gjelder en kommune i tidligere Nord-Trøndelag.

 

Jeg har ikke tilgang til "NRJ", men jeg vet at mange jordebøker, skatteregnskaper osv fra 1500 og 1600-tallet nå er publisert som originale skannede dokumenter på digitalarkivet. Jeg har lest gjennom en del av disse, men finner ikke noe som ligner på denne påståtte skrivemåten.  Er det noen som vet nøyaktig hva slags kilde (regnskap/jordebok) Rygh henviser til fra "1559" i Trøndelag? Eller har tilgang til NRJ, bind 2? 

Jau, du har tilgang til "NRJ":

https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title="norske regnskaber og jordebøger"

bind 2:  https://www.nb.no/items/8e661bfe267d60d05f773e4da99e5e5d?page=0

Det tresifra talet er sidenummeret i dette bindet.

 

Originalane er (stort sett) skanna og tilgjengelege i Digitalarkivet.

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Sidan det er Trøndelag og bind 2, så er det vel Tiendepengeskatten 1520 (frå s. 37 i b. 2)du er ute etter.

Originalen skanna her:

Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, RA/EA-5023/R/Ra/L0008: Bergenhus len, 1520-1521
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10041008253003

Sidetal i originalen er notert i margen i avskrifta.

 

Elles: Oluf Rygh er relativt "uskuldig" her. 

Han døydde etter tre bind og etterlet seg notat for resten, først og fremst oversynet over skriftformer i dokument, og

uttaleformer som han samla inn på eksersis-plassar m.m. (der han traff folk frå mange delar av landet).

Binda for Trøndelag var det broren Karl Rygh som skreiv, inkludert namnetolkingane..

 

Oluf (og Karl) Rygh brukte avskrifter der slike var tilgjengelege, som til dømes i "NRJ". Du kan legge merke til at i

"NRJ" er det ein del bokstavar i kursiv. Dette er teikn avskrivaren har sett inn for å skrive ut (det han meinte var) forkortingar.

I "Norske Gaardnavne" er det ikkje skilt mellom bokstavar frå originalen og bokstavar frå avskrivaren.

[Tore Kristiansen]

Ei lita saksopplysning. På Nordmøre har det vært kritikk av forklaringa av gardsnavn i Norske Gaardnavne.

Spesielt statsarkivar Anders Todal har i bøkene om Aure (Gardtales i Aure I og II, Gardtales i Stemshaug og Gardtales i Valsøyfjord) kommet med veldig sterk kritikk. Såpass at han noen steder påpeker at akkurat dette gardsnavnet har Norske Gaardnavne tolket det riktig. 

 

Også Hans Hyldbakk som skrev mange bygdebøker på Nordmøre har andre forklaringer på flere gardsnavn, og i Nordmøre Historlelags Årsskrift er det en artikkel om ei anna tolking av et gardsnavn enn det Rygh kommer med. Jeg har også sett at bygdebokforfatteren i Orkland, Elda: Gardtales i Orkland, utgitt som avisartikler til 1934 men samlet og utgitt som bok i 1974, har andre tolkinger av gardsnavn.

Det hadde vært interessant og sett om andre også har diskutert tolkingene av gardsnavnene.

 

Men bare så du vet at det var uenigheter om tolkinga av flere gardsnavn i Norske Gaardnavne. I hvert fall i perioden 1930-1960.

 

[Janne Siri Gisetstad]

Tusen takk for svar! Spennende, skal se på dette når det blir tid senere. 

[Jarleif Nordheim]

Rygh gjorde en kjempejobb med å samle norske gårdsnavn og forsøke å tyde dem. Men han hadde nok sine særegenheter, bl.a. en hang til å forklare litt ukjent navn med «antagelig oppkalt etter den elv som renner forbi». Dette er nærmest parodisk noen steder der «elva» er en bekk knapt uten vannføring store deler av året. Rygh var vel også av dem som var preget av de nasjonalromantiske strømninger og som gjerne tolket navn inn i norrøn tradisjon.

Jeg er nabo med en Hovum-gård, og Rygh ment den var oppkalt etter et hov.

andre forskere som har mer filologisk bakgrunn har pekt på at navnet trolig betyr høyde, og viser til at området ligger høyt og solvendt.

 

Eivind Vågslid var en av dem som tok sterk avstand fra mye av de nasjonalromantiske tolkningene. Han viste f.eks. til  Hovum her i nabolaget, og f,eks, Torshov i Oslo - som Rygh tolket som Hov for guden Tor. Vågslig mente en Tor var en fiskeplass og hov var høyde - altså fiskeplass ved en høyde (ved elva).

Vågslid leverte vel inn en doktoravhandling om sine tolkninger - men den ble underkjent (av vurderere som stod i Ryghs tradisjon).

 

Forfatteren av Ås gårdshistorie, Trygve Vik, har fremmet en teori om gårdsnavn vi ikke finner naturlig forklaring på kan være språklige etterlevninger etter et før-norrønt språk. Dette er navn i mitt område som Dyster, Huul, Såner osv.

 

Uansett, nyttig med ulike tilnærminger, og alltid litt skummelt hvis en bare tar utgangspunkt i en versjon en finner i historien, og med bare en tolkningstilnærming.

 

Vh 

Jarleif

[Morten Aasberg]

Av og til blir mine egne mangler på kunnskap og forståelse brutalt tydelige. Slik som i denne tråden. Takk til alle dere som bidrar til å øse av deres viten til glede for sånne som meg.

I boka mi finnes det ikke noe mer frydefullt enn å lære noe nytt.

 

Morten

 

[Torbjørn Igelkjøn]

8 timer siden, Jarleif Nordheim skrev:

Eivind Vågslid var en av dem som tok sterk avstand fra mye av de nasjonalromantiske tolkningene. Han viste f.eks. til  Hovum her i nabolaget, og f,eks, Torshov i Oslo - som Rygh tolket som Hov for guden Tor. Vågslig mente en Tor var en fiskeplass og hov var høyde - altså fiskeplass ved en høyde (ved elva).

Vågslid leverte vel inn en doktoravhandling om sine tolkninger - men den ble underkjent (av vurderere som stod i Ryghs tradisjon).

 

Dette var interessant. Namnet Hovland er ganske utbreidd, og med denne tolkinga er det kanskje heilt andre ting enn hov som har gitt namn til desse stadene. Eg bur sjølv på ein gard som i eldre tid heitte Hovland - og deler av garden ligg eit stykke opp frå fjorden, solrikt og fint.

[Torbjørn Igelkjøn]

Sitat

39. Elde. Udt. æ`lde. ― Elda DN. XII 154, 1427 231, c. 1490.
Elde 1563. 1567. Ellde 1603. Elde 1608. 1667. 1723.

Elda f. Dette Gaardnavn findes ogsaa i Frogn, i Daviken (GN. 51)
og i Kvæfjord samt, i best. Form Elden, i Beitstaden og paa Namdalseidet;
desuden haves det i Sammensætninger (jfr. Indre Holmedal GN. 20. 21,
Daviken GN. 101). Efter Formen ligger det nær at opfatte det som oprinde-
ligt Elvenavn, og som saadant synes det ogsaa at forekomme i Asker, hvor
Gaarden Hval siges at ligge vider Eldu (RB. 297); Eldaaen er endnu paa
fl. St. Elvenavn (i Storelvedalen, Ringebu, Rennebu). Ved denne Gaard Elde
findes der imidlertid ikke paa Kartet angivet nogen Elv eller Bæk; men maaske
tør man her tænke paa, at et Opkomme kan have baaret Navnet Elda. Dette

kunde forklares af eldr m., Ild, som sigtende til Vandets Kulde ("sviende
som Ild"). Om et Navn Eldi m. se Aardal GN. 8. Se Bd. II S. 73. NE. S. 40.

 

Bygdeboka for Fjaler:

 

Sitat

Gamle namneformer:
Elda DN. 1427-1490. Elde 1563-1567. Ellde 1567-1603. Seinare
Elde. Surne stader i landet er Elda eit elvenarnn. Det høver
ikkje på dette gardsnamnet. Elles kan det ha samanheng med
«eld", eller med kaldt vatn t.d. ved ei oppkoma.
Elde ligg i ytre luten av Flekkefjorden - på vestsida. Langeneset
stikk der fram i fjorden som her lagar ei vik, Eldevika,
straks nordanfor dei gamle bruka. Dei gamle tuna ligg her på
36 m.o.h. Lendet stikk heller bratt oppover frå fjorden og når
i Eldeheia høgd 180 m.o.h.

 

Det desse bøkene ikkje nemner er ei segn som seier at namnet har bakgrunn frå Svartedauden. Det skal ha vore ei jente som levde att etter at alle andre var døde. Ho gjorde opp eld, slik at dei såg det frå Rivedal på andre sida av Dalsfjorden.

 

Sitat

92. Flekke. Udt. flæ`kke. ― Fleke NRJ. II 143. Flocke (!)
1563. Flecke 1567. 1603. 1608. 1667. Fleche 1723.

"Vel enestaaende som gammelt Gaardnavn; det oftere som Navn paa
Smaaparter forekommende "Flekken" har naturlig intet at gjøre her. Heller
ikke vel Sammenhæng med Flikke (udt. fᶅikka, Flt.), hvoraf Byen Flekke-
fjord har Navn [Bd. IX S. 217 f.], (jfr. [det nu forsvundne Navn] Flikka i
Odalen, RB. 466, hvoraf Flikkerud i N. Odalen)" (O. R.). Flekke er enten Dat.
eller mulig Nom. Flt. af flekkr m., Flek, Plet, uden at jeg kan oplyse noget
sikkert om, hvad Navnet kan sigte til. Ifølge Meddelelse fra Dr. H. Reusch
findes der her en flekket Bergart. "Flekkene bestaar af rødlig Granat omgivet
af en Krans af mørk Hornblende i en væsentlig af Klorit og sort Glimmer
bestaaende graaliggrøn Grundmasse." Mulig kunde Navnet, om det er Flt.,
sigte til Flekkene i denne Bergart, skjønt man vel isaafald helst skulde
vente en Sammensætning med berg (jfr. Gisleberg i Gran, af Geitlaberg,
sms. med geitill, Knude, Kjertel i Sten, efter en Forekomst af Rhombeporfyr
ved Stedet; se Bd. IV, 2 S. 153).

 

Sitat

Gamle namneformer:
Fleke NRJ. Flocke 1563. Flecke 1567. Seinare Fleche til 1723.
I nyare tid: Flække og Flekke.
Det er truleg at dette gardsnamnet kjem av «flekk», gamalnorsk
«flekkr».
I den brattefjellsida mot Stavsheia står ein stor lys flekk som
skil seg tydeleg ut med raudvoren granitt mot mørk hornblende.
Når ein kjem. innover Dalsfjorden der Flekkefjorden
tek av mot søraust, fell denne flekken i fjellsida lett i augo.
Til samanlikning kan nemnast at der ved garden Kviteblik i
Askvoll også finst ein flekk i fjellet. Andre gardar kring i landet
har fått namn på liknande måte.
Ein kan elles merka at folk på garden har meint at gardsnamnet
har kame fram av skapnaden på lendet i Flekke. Der
er ymse skilde flater på innmarka «flekker», som etter kvart
vart dyrka.

 

Det er mange slike kvite "blesjer" i fjellsidene i området. Ei slik fjellside er det også her som eg bur, og den heiter "Kvitebliket".

[Jan H. Trelsgård]

På 3.9.2024 den 16.08, Jarleif Nordheim skrev:

Uansett, nyttig med ulike tilnærminger, og alltid litt skummelt hvis en bare tar utgangspunkt i en versjon en finner i historien, og med bare en tolkningstilnærming.

 

Vh 

Jarleif

 

I dag bør Norsk Stadnamnleksikon være det oppslagsverket man først undersøker i arbeidet med stedsnavn. Fjerde utgave fra 1997 er tilgjengelig på et eget nettsted: https://www.norskstadnamnleksikon.no/

[Torbjørn Igelkjøn]

6 timer siden, Jan H. Trelsgård skrev:

 

I dag bør Norsk Stadnamnleksikon være det oppslagsverket man først undersøker i arbeidet med stedsnavn. Fjerde utgave fra 1997 er tilgjengelig på et eget nettsted: https://www.norskstadnamnleksikon.no/

 

Eg prøvde nokre søk på gardsnamn frå Fjaler, men får stort sett ikkje treff bortsett frå Flekke (sjå ovanfor), som også er namnet på bygda. Her blir det stort sett vist til NG, altså Norske gaardsnavne:

 

Sitat

Flekke, bygdelag. Fjaler. Sogn og Fjordane.

[flæk2ke]

Etter NG «enestaaende som gammelt Gaardsnavn». Kan vera dat. eint. eller nom. fleirt. av norr. flekkr m ‘flekk’. Namnet kjem truleg av ein lys og godt synleg flekk i sida på fjellet Flekkenipa. (NG XII s. 538 har ei anna forklaring, nemleg at «mange Smaaknauser stikke op og dele Bøen op i mindre Flekker»).

Førsteledd:

Sisteledd: flekk (truleg om ein lys flekk i fjellsida)

 

Namnet Hovland som finst mange stader ga 1 treff, i Ullensvang. Her blir det vist til den vanlege oppfatninga:

 

Sitat

Hovland. Ullensvang. Hordaland. [hov2land] Hovland gardsnamn fleire stader, særleg vanleg på Vestlandet, m.a. [hov2land] gard, skipsst. og rb.st. i Ullensvang komm, Hord. Sms. av → hov, norr. hof n ‘heidensk tempel eller heilagstad’ og → land, truleg brukt om eit jordstykke nær eit hov.¤ Førsteledd: Sisteledd: land

 

Mitt fyrsteinntrykk er såleis at det er eit svært avgrensa utval av namn som er behandla her.

[Jan H. Trelsgård]

12 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Mitt fyrsteinntrykk er såleis at det er eit svært avgrensa utval av namn som er behandla her.

 

Min kommentar var ment som en støtte til argumentet om å bruke mer enn en kilde - ikke spesifikt rettet mot gårdsnavn i Fjaler.

I forordet til stadnamnleksikonet kommer forfatterne inn på mange forhold som må vurderes ved navnegransking: https://www.norskstadnamnleksikon.no/Art1.aspx 
Blant annet: "For å kunne tolke stadnamn er det elles naudsynt å kjenne språktilhøva i eldre og nyare tid (ordtilfang, namnelaging, lydutvikling), og i dei fleste høve er det viktig å kjenne sjølve staden (realkunnskap). Ikkje minst må ein streke under verdien det har å kjenne dei generelle prinsippa for laging av stadnamn og ha oversyn over eit større materiale til jamføring." 
I tillegg: "Ut frå dette seier det seg sjølv at den genuine, nedervde uttaleforma er svært viktig å kjenne når ein skal prøve å tolke og forklare namn. Skriftformer frå dei siste tre-fire hundreåra er derimot mindre å bygge på til dette føremålet. Her må ein særskilt nemne at dei danske skriftformene frå t.d. 1600- og 1700-talet ofte er misforståtte og forvrengde, slik det måtte bli når framande skrivarar skulle skrive ned namn frå målføre dei snautt skjøna. Mykje større vekt kan ein da legge på skriftformer fra mellomalderen, ikkje minst frå noko eldre tid, t.d. 1200- og 1300-talet. Desse skriftformene er ofte svært støe og pålitande, og dei har dessuten den føremonnen at dei kan syne oss stadnamna i ei meir opphavleg form, før dei store språkendringane i seinmellomalderen. Det er mest gards- og soknenamn og somme andre viktige namn vi kan rekne med å finne i mellomalderkjelder."
Trådstarter ser dermed ut til å ha valgt en fornuftig strategi ved å søke etter den eldste kjente skriftformen av stedsnavnet som ønskes tolket.