Hans Olsen Spisstå i Lardal, Vestfold rømte etter å ha fått barn med konens søster. Hvorhen?

[Ove Gunnar Jacobsen]

Jeg velger å lage en ny overskrift og samle de trådene jeg har startet i det siste som berører Hans Olsen Spisstå.

Det blir spennende om han, og hans kone Inger Halvorsdatter kan spores opp.

 

 

 

I denne første gamle tråden om Frantz Hansen vil kanskje ikke lenkene fungere.

Mvh Ove Gunnar

Endret September 18 av Ove Gunnar Jacobsen

[Ove Gunnar Jacobsen]

Da har Even Stormoen tydet mere. Dette kan leses i den øverste "boksen". "Tydehjelp Tingbok vedr Hans Olsen Spisstå og Kirsti Havorsdatters uekte barn. Lardal i Vestfold."

Teksten bekrefter at Hans Olsen Spisstå har rømt. Hvor rømte folk på den tiden for å føle seg trygge?

 

Mvh Ove Gunnar

[Inger Hohler]

Det er ikke sikkert at han ville føle seg trygg noe sted i Danmark-Norge. Han hadde antagelig en dialekt som fortalte hvor i landet han kom fra. Hvis han skulle komme i klammeri med øvrigheta senere - som jo fort kan skje hvis man går tom for penger og byttemidler - ville jeg tro det var det en høyst reell sjanse for at han ville bli avslørt. 

Hans Olsen Spisstå var født ca. 1722, så han ville ha vært litt over 30 da rettssaken startet. En mann ventelig i sin beste alder, med tanke på kombinasjon av styrke og utholdenhet. Som bonde i en skogsbygd hadde han antagelig ferdigheter innenfor jordbruk, tresløyd, garving og lærrbeid, tømmerhugst, kjøring av lass, jakt, elve- og ferskvannsfiske, og kanskje smedarbeid/kullvinning/metallutvinning. I alle fall forteller Falck-Muus i 1930 om en veivokters bestefar som var smed, og som produserte noe eget jern i Vest-Telemark. (Arne Espelund, Jernet i Vest-Telemark)  https://www.nb.no/items/f224a43e8f6edba5f4b746e794ba549a?page=15&searchText=bondejern
Siden han holdt til i indre deler av Vestfold, har han derimot neppe hatt greie på sjøfart.

1) Han kunne prøve å overleve leve av jakt og fiske i villmarken en stund, men det ville fort tære på klær, proviant og utstyr han måtte ha tatt med seg. Uten et god lager med karbohydrater og fett spørs det om han ville overleve vinteren. Han kunne kanskje dekke proteinbehovet ved jakt, men det er lite sannsynlig at han visste hvordan han kunne dekke vitaminbehovet. Skulle han selge eller bytte bort fangsten måtte han eksponere seg for folk, og hvis han stjal ville folk straks være ute etter å få fatt på ham.

2) Han kunne prøve å komme seg til en annen kant av landet og finne seg arbeid et sted hvor man ikke spurte så nøye hva slags bakgrunn folk hadde. Så langt mine kunnskaper strekker er det vel sjømann, sjauer eller gruvearbeider som har vært de tradisjonelle yrkesveiene som har vært åpne for folk med litt mudrete bakgrunn, men jeg vet ikke om dette gjaldt på 1700-tallet. Det eneste jeg faktisk kjenner til for å unngå øvrigheten på 1700-tallet, er at Håvard Hedde tok seg arbeid som tømmerhugger, og derved klarte å slippe unna soldattjeneste https://arkivgransking.blogspot.com/search/label/1700-tallet (Roger Trondstad) Selv uten reisepass virker det som om han klarte å få arbeid med 'Så dro han til Raulandstranden i Øvre Telemark. Der var han på hogst- og slåttearbeid til om høsten. Derfra hjalp han en slaktedriver ut til Skien, hvor han ble i omtrent tre uker. Så reiste han til Lundereid i Sannidal og fikk arbeid med å kaste diker (grave grøfter). Der ble han i lang tid.' (Men det tok ikke mer enn et år før han ble tatt for betleri og å reise uten pass.)

3) Han kunne prøve å reise av landet. Hvis han fulgte Lågen nedover til Larvik var det ikke langt over til Svenskekysten. Det var også bra med skip i retning Holland. Hvis han dro over fjellet var England vel den mest naturlige destinasjonen, men det er mulig at Island, som jo var en del av Danmark-Norge var langt nok borte til at han ville føle seg trygg der. Jfr. slaven Hans Jonatan, men det var tidlig på 1800-tallet. https://www.information.dk/kultur/2016/08/danske-slave-eje 

[Kristian Hunskaar (privat)]

Hans Olsen visste antakelig hvilken straff han risikerte, så han har stukket av, før det begynte å brenne under føttene på ham. Det er ikke urimelig at han sørget for å stikke av, allerede ei stund før barnet ble født, slik at han kunne komme seg av gårde mens han ennå ikke var etterspurt.

 

Jeg er enig med Inger Hohler i at han ikke bare kunne stikke til skogs; da ville han før eller senere komme i kontakt med folk som ville gjenkjenne ham.

 

Med andre ord måtte han komme seg så langt vekk, at risikoen for å bli gjenkjent og identifisert ble minimert. Problemet ville være at han var papirløs; på denne tida var det passtvang, og uten papirer å vise for seg, kunne han komme i trøbbel. Men han kunne sikkert komme seg til f.eks. Larvik eller Tønsberg, og selv om han ikke var sjøvant fra før, var det neppe umulig å få seg hyre på et skip. En utenlandsk skipsfører ville kanskje ikke forlange å få framlagt et reisepass? Jeg antar at han på denne måten kunne komme seg til utlandet; Nederland og England er nevnt.

 

Uansett er det sannsynlig at han har operert med falsk navn i møte med nye mennesker på et nytt sted. Jeg tviler på at det vil være mulig å identifisere ham i skriftlige kilder. Han kan f.eks. skjule seg bak et av de navnløse menneskene som vi kan treffe i begravelseslistene; "en fremmed mann, hvis navn ingen visste, som ble funnet i snøen".

Endret September 19 av Kristian Hunskaar (privat)

[Ola Teige]

De aller fleste i Hans Olsens situasjon rømte over grensen til Sverige. Det gikk en stri strøm av små og store forbrytere og desertører begge veier over grensen. Noen kunne også komme seg på skip til London eller Amsterdam. 

 

For de som var skyldige i de mest alvorlige forbrytelsene, mord, grovt tyveri osv., så kunne det hende at de ble utlevert - men da måtte de finnes først. Mellom 1738 og 1750 var det dessuten en egen utleveringsavtale, som gjord et lettere å få tak i desertører, rømte forbrytere og passløse. 

 

En som Hans Olsen fikk  nok lov til å bli i Sverige. Men det var nok vanskelig å være innflytter uten midler eller kontakter. De ble arbeidere nederst på den sosiale rangstigen. En av de få utveiene, som mange tok. var å verve seg som soldat.

 

eJeg har skrevet om dette i artikkelen Ola Teige, ’Over grensen (og tilbake igjen). Utlevering av forbrytere mellom Norge og Sverige 1720–1738’, som er i denne boka: Thomas Daltveit Slettebø, Ola Teige & Øystein Lydik Idsø Viken (red.), Fredsårene. Norge i fred 1720–1807 (Oslo 2022), s. 249–273.

[Ove Gunnar Jacobsen]

Ja, da har jeg reist tibake over den norske grensen, og det gikk bra med gyldig pass.

 

Mange takk til dere tre for synspunkter vedr. rømlingens muligheter.

 

Som jeg har skrevet tidligere så har jeg ikke funnet hvor konen Inger Halvorsdatter tok veien/døde. Etter hva jeg har funnet så hadde hun født fire barn.

Anne i 1747, Gunhild 1749 (muligens død et halvt år gammel), ei navnløs i 1751 (den jeg tror var den tidligere nevnte Margrethe) og ei navnløs i 1753.

Det virker på meg som usansynlig at Inger Halvorsdatter rømte med Hans Olsen med eller uten de små barna. Det yngste barnet ble født få måneder

før den uekte sønnen til Kirsten Halvorsdatter og Hans Olsen.

 

Det vil kreve leting i Tingbøkene for å se om saken kom opp igjen.

 

Mvh Ove Gunnar

 

[Ove Gunnar Jacobsen]

Denne tråden fra Renate Wickstrøm i 2021 var ment som en "fasit" til min første tråd om Frantz Hansen i 2006 ( Se den nederste "boksen"

i første innlegget i denne tråden).

Jeg oppdaget denne tråden i 2023 og hadde i etterkant direkte kontakt med Jørn Olsen/Eidangerslekt hvor vi fikk på plass nye detaljer om denne slekta.

Disse detaljene ligger nå på https://www.eidangerslekt.org/siljan-slekt/kiste-sondre/halvor-paulsen-1681.htm

Se også https://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Rising/Kittilsrod.htm

 

Mvh Ove Gunnar