Presten tok betalt for sine tjenester. Hvilke beløp dreide det seg om?

[Leif Baardseth]

- dåp

-konfirmasjon

-vielse

-begravelse

- hva skulle ringeren ha for å ringe

 

Alle innspill mottas med takk!

Leif

 

Endret September 29 av Leif Baardseth

[Ivar S. Ertesvåg]

Spørs kva årstal dette er snakk om ... 

[Leif Baardseth]

Alle svar er velkomne. Bare heng på årstallet!

[Ivar S. Ertesvåg]

Dersom det er ei generell framstilling frå 1537 til 1900 du er ute etter, har du vel leita litt sjølv.  Kva har du funne så langt?

[Leif Baardseth]

Ivar! Takk for godt svar! 
Da hadde jeg selvsagt ikke spurt! Det ser heller ikke ut til at mange andrw har så mye å bidra med!

[Espen Tjernshaugen]

Her er noen takster for begravelser som kom i 1687, og skal være ifølge en forordning av 7. november 1682 (hvor mye av disse inntektene som tilfalt presten, er jeg usikker på).:

 

Taxten paa Begravelse Stæder i

Kirker og Kirke gaarde, samt

Klokkerne paa Landet, neml:

 

Udi Kirkens Chor:

 

Et Voxet Liig i Muuret grav	16 Rd
Et Do. i bar Jord	12
Et half voxet Liig i Muuret grav	12
Et Do. i bar Jord	8
Et Barn under 10 Aar i Muuret grav	8
Et Do. i bar Jord	4

 

Paa det Store Kirkegulv:

 

Et Voxet Liig i Muuret grav	12
Et Do. i bar Jord	9
Et half voxet Liig i Muuret grav	9
Et Do. i bar Jord	6
Et Barn under 10 Aar i Muuret grav	6
Et Do. i bar Jord	3

 

Under Stoelerne i Choret og ved det

Stoere Kirkegulv paa begge Sider, saa og

paa gulvet under imod Kirkedørene

samt i Vingerne hvor Kors Kirker ere:

 

Et Voxet Liig i Muuret grav	8
Et Do. i bar Jord	6
Et half voxet Liig i Muuret grav	6
Et Do. i bar Jord	4
Et Barn under 10 Aar i Muuret grav	4
Et Do. i bar Jord	2

 

Under Stoelerne under imod

Kirkedørene eller Vingerne:

 

Et Voxet Liig i Muuret grav	6
Et Do. i bar Jord	4
Et half voxet Liig i Muuret grav	4
Et Do. i bar Jord	2
Et Barn under 10 Aar i Muuret grav	2
Et Do. i bar Jord	1

 

Paa Kirkegaarden

 

De som giver Thiende til Kirken samt deres

qvinder saa og deres Børn der ere hiemme

hos dennem, nyder frie begravelse stæd

i det hver gaard fra Alders tid tillagde

grave stæd; dog de som nogen Midler haver,

betænke vel guds huus med noget efter

enhvers gode hiertelaug. Andre som

intet aarligen Tiende til Kirken bør

for Begravelse stæd /: deres vedkommende

Skal udviises uden Thiende i Almuens

for trængsel 😕 give for

 

Et Voxet Liig	1 Rd
Et halfvoxet Liig	64 sk.
Et Barn under 10 Aar	32 sk.

 

Fattige nyder frie begravelse paa de stæder

i Kirkegaarden som af andre [ei ved samme]

begiærlige.

 

Taxten paa Klokkerne

 

For den mindste Klokke bør gives til Kirken	24 sk.
For hver af de andre Klokker	32 sk

 

De som giver Thiende til Kirken nyder den

mindste Klokke frie, men begiærer de

fleere, da at give for hver af de stoere

Klokker 24 sk.                 Ingen nyder

alle Klokker frie, uden de som Kongens

Lov tillades frie begravelse i Kirken.

Ere de dog nogenlunde af Midler, for-

modes de at yder noget godvilligen.

Forestaaende er ifølge Kongel: Forordning

af 7de Novemb. 1682.

Effter Biskoppens betænkning, skulle

Soldatter med deres qvinder og Børn have

frie Begravelsestæd paa Kirkegaarden, saa

og den mindste Klokke ligesom Sognemænd /: der giver

Thiende til Kirken.        Hvilket er tilkien-

degivet Prousten fra Opsloe Bispegaard

den 10de Decemb: 1687

                                     Af

                                          Hans Rosing

Overstående er hentet herfra:

Riksarkivets diplomsamling, RA/EA-5965/F15/L0006: Prestearkiv - Akershus, 1593-1865, s. 28

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sa10101406190028

 

Den kongelige forordningen av 7. nov. 1682, som ble instruksen for å lage prislista, inneholder mye annen interessant ifb. med alt det som har å gjøre med begravelser den gang. Forordningen begynner nederst på side 227 her: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014050824003

 

[Ivar S. Ertesvåg]

1 time siden, Espen Tjernshaugen skrev:

Her er noen takster for begravelser som kom i 1687, og skal være ifølge en forordning av 7. november 1682 (hvor mye av disse inntektene som tilfalt presten, er jeg usikker på).:

 

Taxten paa Begravelse Stæder i

 

Kirker og Kirke gaarde, samt

 

Klokkerne paa Landet, neml:

 

 

 

svaret på parentesen:  presten fekk ikkje noko av dette. Dette er for kyrkja (bygning, kyrkjegard, drift).

Prestane hadde eigne satsar for handlingane.

Dersom dette var noko meir enn eit innfall frå Leif si side, ville han nok starta med å sjå etter i Christian Vs Norske lov.

[Leif Baardseth]

Mange takk! Fine opplysninger!

Leif

[Espen Tjernshaugen]

20 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

svaret på parentesen:  presten fekk ikkje noko av dette. Dette er for kyrkja (bygning, kyrkjegard, drift).

Prestane hadde eigne satsar for handlingane.

Dersom dette var noko meir enn eit innfall frå Leif si side, ville han nok starta med å sjå etter i Christian Vs Norske lov.

 

Ja, jeg burde ha lagt til et "om noe i det hele tatt" i parantesen. Jeg tror likevel at Leif satte pris på det jeg kom med.

 

Leif, her noen betalinger i 1791 - 1792, for begravelse, jordpåkastelse, barnedåp, introduksjon, trolovevelse og brudevielse:

 

[Leif Baardseth]

Hei!
Jeg har bedt om hjelp og fått det. Jeg setter stor pris på hjelpen! Igjen mange takk!

En bekjent ringte og fortalte at da bestemora ble konfirmert, ville presten ha 97 øre, men han gjorde det klart at han helst ville ha en krone. Dette var på 1880-90 tallet. En gardbrukersønn hadde med 10 kr. og han ble stående fremst blant konfirmantene. Tror dette var på Brøttum?

 

Leif

Endret September 29 av Leif Baardseth

[Inger Hohler]

Konfirmasjoner 1787 

https://www.digitalarkivet.no/kb20071002620446

 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/812/L0173: Ministerialbok nr. 812A02, 1752-1800

Konfirmasjonsgebyrer til Skolekassen. 
Interessant nok skulle det betales en ort for guttene, og 12 skilling for jentene. De fattigste slapp å betale  (1787) https://www.digitalarkivet.no/kb20071002620459

[Leif Baardseth]

Takk Inger!

[Ivar S. Ertesvåg]

6 timer siden, Inger Hohler skrev:

Konfirmasjonsgebyrer til Skolekassen.

 

Dette er nettopp det.  Presten kan ha vore kasserar, men fekk ikkje noko av dette som inntekt. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Skolekommisjon

Skulekassa dekte m.a. (eller først og fremst) lærarløna.

[Ivar S. Ertesvåg]

14 timer siden, Espen Tjernshaugen skrev:

 

 her noen betalinger i 1791 - 1792, for begravelse, jordpåkastelse, barnedåp, introduksjon, trolovevelse og brudevielse:

 

 

Frå rekneskapen er det uklart om dette er avgifter (stykk-prisar) til presten eller offer i kyrkja, etter Kristian Vs Norske Lov 2-12-7.

Dersom det faktisk er avgifter, har det skjedd ei lovendring frå Norske Lov, som forbyr prestar på landet

å ta betaling for jordpåkasting (2-10-1).

[Leif Baardseth]

Nyttig informasjon at pengene gikk til skolekassa!

Takk!

Leif

[Lars Løberg]

Det avhang jo mye av betalingsevnen også, men Jacob Breda Bull skiver i boka Blåfjell om at ved begravelse i Rendalen på 1600-tallet forventet forrettende kappelan å få ei ku.

[Ivar S. Ertesvåg]

45 minutter siden, Lars Løberg skrev:

Det avhang jo mye av betalingsevnen også, men Jacob Breda Bull skiver i boka Blåfjell om at ved begravelse i Rendalen på 1600-tallet forventet forrettende kappelan å få ei ku.

 

"Blåfjell" er ein roman (1914).  Kor sikre er vi på at det er historisk etterretteleg?

 

Blåfjell er lagt til 1670.  Då galdt Kristian 4s "Store Recess":
"Item skal oc ingen præst maa tage nogen skenk og gafve for bøndernis begrafvelser eller afløsning,

men lade sig nøye med sit offer og tiende eller hafve forbrut si kald oc aldrig der efter til noget at stedis"

(1. bok, art. 25)

Regelen vart ført vidare i Kristian 5s Norske lov (1687) (2-10-1).

 

 

 

[Lars Løberg]

1 time siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

"Blåfjell" er ein roman (1914).  Kor sikre er vi på at det er historisk etterretteleg?

 

Blåfjell er lagt til 1670.  Då galdt Kristian 4s "Store Recess":
"Item skal oc ingen præst maa tage nogen skenk og gafve for bøndernis begrafvelser eller afløsning,

men lade sig nøye med sit offer og tiende eller hafve forbrut si kald oc aldrig der efter til noget at stedis"

(1. bok, art. 25)

Regelen vart ført vidare i Kristian 5s Norske lov (1687) (2-10-1).

 

 

 

Jeg setter Breda Bull i klasse med Sigrid Unset når det gjelder etterretteligheten. Han vokste jo opp som prestesønn nettopp i Rendalen, og den hekseprosessen han beskriver i Blåfjell er kildetro. I tillegg har han jo hatt et tradisjonsmateriale å bygge på som vi ikke kjenner i dag. Han leverte dessuten utenom romanene sine også en bygdebok for Rendalen, en bygdebok som for sin tid gikk langt utenpå det normale.