Oppslag Ål Bygdeboksoge, bind 7 (2008)

[Jan Weberg]

Hei!

Er det noen her på forumet som har tilgang til denne boka og er villig til å gjøre et oppslag for meg?

Det gjelder Gnr. 111, Ål Prestegård, og hva det står om sogneprest 1641 - 1664, Lauritz Rolfsson og hans familie.

mvh jan w

[Lars Johannessen]

Det står litt i tidsskriftet Dølaminne (Lyngdal),

https://www.nb.no/items/ee84762e4a0d2cf4ca3fe06618850efa?page=25&searchText="lauritz rolfsen"

 

 

[Jan Weberg]

Hei!

Mange takk for dette!

mvh jan w

[Anne Lise Hovdal]

Jeg har Ål bygdesoge bind 7, og det står litt mer der enn tidlgere her inne. Finner på side 290 i bind 7: Laurits Rolfson Blakar(1608-1664). 

Foreldre var ROlf Mikkelson Blakar og Toro Olsdatter Prestegard(Skjåk, Lom). Skjåk gikk kanskje under Lom den gangen, men er jo to

forskjellige steder i dag(det siste her er mine ord). Laurits var fra storgården Blakar i Lom(landskyld på 8 huder). Her nevnes det tilbake til

Laurtis sin tippoldefar Henning Lasseson Munch som satt som setesvein og våpenfør huskarl der i Blakar for erkebiskopen i 1533 Han arvet

etter sin far 1 hud og 9 skinn i Frisvoll i Romsdal.

 

Tilbake til Laurits igjen, som var gift med Maren Jacobsdatter(ca 1625-1684). Om barna står det samme som i svaret over her. Så står det videre

om Lauris: Det kan se ut som om Laurits slet med innkomsten sin,men det kan også være at han regnet kornavlinger ut fra Gudbrandsdalske

kår. Han klaget iallefall på at bønder som hadde 2-3 gårder ikke ville betale skatt for mer enn 1 gård. I 1654 fikk han bekreftet tienden sin av 

stattholder Greger Krabbe. Den var på en sau hvert tredje årfra hvert bruk/plass, selv om det ble betalt vanlig korntiende. Hans kone Maren

er beskrevet som en "gjevmild prestekone" i 1727 av en som het Sørbøen til etternavn. Det står noe mer om hans kone, men ut fra skrivingen

boka og navn her tror jeg det er blandet sammen med et par koner til den neste presten som etter ekteskapet med Maren hadde 2 andre koner.

Under en dugnad på prestegården i 1656 ble Maren knivstukket i venstre lår av Embrik Torsteinson Helling. Maren ble gift igjen med neste prest

Niels Andersen(ca 1625-1695). Han var sykelig og mye sengeliggende de siste årene han levde. Her har bygdebokforfatter rotet litt med

årstallene, og skriver at Nils døde i 1684 ett sted og 1694 på et annet og så skriver de at han var prest til 1695. Noe av dette kan kanskje sjekkes

i tingbøker hvis de går så langt tilbake tid som 1600-tallet? 

[Lars Johannessen]

1 time siden, Anne Lise Hovdal skrev:

Jeg har Ål bygdesoge bind 7, og det står litt mer der enn tidlgere her inne. Finner på side 290 i bind 7: Laurits Rolfson Blakar(1608-1664). 

Foreldre var ROlf Mikkelson Blakar og Toro Olsdatter Prestegard(Skjåk, Lom). Skjåk gikk kanskje under Lom den gangen, men er jo to

forskjellige steder i dag(det siste her er mine ord). Laurits var fra storgården Blakar i Lom(landskyld på 8 huder). Her nevnes det tilbake til

Laurtis sin tippoldefar Henning Lasseson Munch som satt som setesvein og våpenfør huskarl der i Blakar for erkebiskopen i 1533 Han arvet

etter sin far 1 hud og 9 skinn i Frisvoll i Romsdal.

 

Tilbake til Laurits igjen, som var gift med Maren Jacobsdatter(ca 1625-1684). Om barna står det samme som i svaret over her. Så står det videre

om Lauris: Det kan se ut som om Laurits slet med innkomsten sin,men det kan også være at han regnet kornavlinger ut fra Gudbrandsdalske

kår. Han klaget iallefall på at bønder som hadde 2-3 gårder ikke ville betale skatt for mer enn 1 gård. I 1654 fikk han bekreftet tienden sin av 

stattholder Greger Krabbe. Den var på en sau hvert tredje årfra hvert bruk/plass, selv om det ble betalt vanlig korntiende. Hans kone Maren

er beskrevet som en "gjevmild prestekone" i 1727 av en som het Sørbøen til etternavn. Det står noe mer om hans kone, men ut fra skrivingen

boka og navn her tror jeg det er blandet sammen med et par koner til den neste presten som etter ekteskapet med Maren hadde 2 andre koner.

Under en dugnad på prestegården i 1656 ble Maren knivstukket i venstre lår av Embrik Torsteinson Helling. Maren ble gift igjen med neste prest

Niels Andersen(ca 1625-1695). Han var sykelig og mye sengeliggende de siste årene han levde. Her har bygdebokforfatter rotet litt med

årstallene, og skriver at Nils døde i 1684 ett sted og 1694 på et annet og så skriver de at han var prest til 1695. Noe av dette kan kanskje sjekkes

i tingbøker hvis de går så langt tilbake tid som 1600-tallet? 

Det står også noe om Niels Andersen og Maren Jacobsdatter i den lenken jeg la ut i mitt første innlegg, fra Dølaminne: s. 105f.

 

https://www.nb.no/items/ee84762e4a0d2cf4ca3fe06618850efa?page=27&searchText="lauritz rolfsen"

 

 

 

 

Det er ellers opplyst at Niels døde i 1695 og at han flyttet fra Ål i 1694 etter uoverensstemmelse med sin kapellan Ole Madsen Engelstrup.

 

[Jan Weberg]

Mange takk til dere begge!

 

mvh jan w

[Anne Lise Hovdal]

Bra du oppklarte her Lars. Det var hun som var sykelig ja, og ikke presten Nils. Kan ta med litt mer om Nils også da fra bygdebokas

bind 7: I sitt andre ekteskap med Margrethe Andersdatter Block fikk han sønnen Anders(1685-1754 som var kapellan på Modum og en

sønn som kaller seg Christen Aal. Gift for tredje gang ble han i 1691 med Gjertrud Hansdatter Stub  fra Spydeberg som var prestedatter

fra Beving i Sogn De fikk en datter Kari, som var gift med Chrisen Eskildsen Bjerring fra Christiania. Både herr Nils og herr Laurits hadde

brukt en flomsag(oppsatt i ca 1650)som lå i Kullu. Bøndene fra Strand fikk derfor skjære tømmer til husbrukog sener en tylft tømmer eller

mer, så sant det ikke var til hindring for presten. Nils solgte sagbruket før han reiste fra Ål, men de som kjøpte solgte videre til neste prest. 

Herr Nils ba almuen om attest i 1690, og i 1694 flyttet han fra Ål til Ringerike " av kjærlighet til fred og rolighet". Han gikk ikke godt sammen

med kapellanen, og dessverre førte dette til at Nils tok med seg kirkebøkene for Ål som har blitt borte(litt synd for meg også dette som har

flere aner i Ål langt tilbake tid-er jo ingen kirkebok før 1744) . I 1698 var det noen fra Ål som var innom Nils på Storøyen på Ringerike med 

20 riksdaler fra Vebjørn Opsata. Da sa Nils at han holdt meget av Vebjørn på Opsata, og at han hadde bestyrket Vebjørn med 200 riksdaler

da han innløste Opsata. Han tjente Laurits og Nils sannsynligvis i mange år. Nils etterga 10 riksdaler, og betalte de 20 siden. Det står noe mer 

her også, og det går blant annet på en rettsak i 1696 om noe skoghogst til bygging av seter. Ny prest(Ole Madsen)begynte i ca 1694, men det

ser som om det er presten Nils som er innblandet her. Det blir vel for langt å skrive om dette her

[Jan Weberg]

Takk igjen Anne Lise!

Kan jo bare nevne at mora til Lauritz Rolfsson, Torø Olsdatter Blakar, neppe var fra Prestgard i Skjåk. Dette var vel noe Engebret Haugen engang kom med, med et spørsmålstegn. Hvis Torø skulle ha vært datter av Guri Nielsdatter Prestgard, måtte Guri ha fått barn da hun var rundt 10 år gammel.

 

mvh jan w

[Anne Lise Hovdal]

3 timer siden, Jan Weberg skrev:

Takk igjen Anne Lise!

Kan jo bare nevne at mora til Lauritz Rolfsson, Torø Olsdatter Blakar, neppe var fra Prestgard i Skjåk. Dette var vel noe Engebret Haugen engang kom med, med et spørsmålstegn. Hvis Torø skulle ha vært datter av Guri Nielsdatter Prestgard, måtte Guri ha fått barn da hun var rundt 10 år gammel.

 

mvh jan w

Ja det kan være feil i bygdebøker, og er vel en del som bør sjekkes mot andre kilder her i den grad det er mulig så langt tilbake i tid. Jeg har ikke forsket

på disse. 

[Stein Ole Kjær]

Nils Horvei har disse opplysningene på SlektsWiki: https://www.wikitree.com/wiki/Nilsdotter-5018

 

Stein

[Jan Weberg]

Hei Stein Ole!

Torø Olsdotter Blakars opphav har vært diskutert ørten ganger, også her på forumet, uten at noen har funnet svaret.

Aksel Horvei som du linker til mener jo at Guri Prestgard var født omkr. 1570 og gift ca 1590-93. Torø Blakars eldste sønn (som vokste opp) var født 1602-03. Hvis Torø skulle være datter av Guri Prestgard ville hun max ha vært 12-13 år når sønnen Sevald ble født. Og det finnes ingen bevis for at han var Torøs førstefødte barn. Hun kan ha hatt eldre barn som ikke vokste opp. Når det gjelder bevis på at kjerringa til Rolv Blakar virkelig het Torø Olsdotter, har jeg kun funnet en kilde:

https://www.digitalarkivet.no/rg20090514650571

Det gjelder en rettssak om Frisvold Nedre i Eidsbygda i Romsdalen.

Høyre side, midt på 6. linje fra bunn, står det omtrent følgende:

"..af Erich Helle oc Olle Wiste paa Waage i Gudbrandsdhlen Bonden Kiøbt haver, oc dj effter skiftebrevet forrettet(?) effter deris Werfader oc Wermoder (svigefar og svigermor) nafnligt Rolf Michelsen oc Tore (Torø) Olufsdatter den 19. (Sept?) 1652 tilfalden er, fremlagde ocsaa det orginale skifftebref  af overmeldte Dato..."

Jeg har lett høyt og lavt etter dette skifte uten å finne det. Det mest naturlige ville vel være at det befant seg i gårdsarkiver på Blakar, men i såfall ser det ikke ut til at det har blitt innlevert til riksarkivet for avskrift. Mulig det har gått tapt.

I skattelista "Rosstjeneste 1660-61" for Akershus Len, finner vi under Vågå at Erich Jonsson Helle (gift med Gunild Rolvsdotter Blakar) eide 10 1/2 skinn i Frisvold, mens Ole Andersson Viste (gift med Marit Rolvsdotter Blakar) eide bl.a 4 1/2 skinn i Frisvold og 3 skinn i Mork på Lom.

Eldste sønn het altså Sevald. At dette sjeldne navnet skulle være tatt ut av løse lufta gir ingen mening. Det er etter min mening nærliggende å tro at Torø Olsdotters mor var en "Sevaldsdotter"

 

mvj jan w

Endret November 4 av Jan Weberg