Sjømenn - Sjøinnrulleringer og kategorier

[Elisabeth Oosterhoff]

Hei! Jeg skriver en bok om en norsk sjømann og nevner sjøinnrulleringer fra 1870 og 1880-årene. Sjømenn ble registrert i følge fire kategorier: helbefaren/fullbefaren, halvbefaren (krav: sjømann måtte ha seilt i utenlandsfart i minimum 12 måneder etter å ha fyllt 15 år), ubefaren og ikke sjøvante.  Kan noen fortelle meg hva er forskjellen på «ubefaren» og «ikke sjøvante» ? Jeg har lett meg blå på dette og ikke funnet noen kilder. Hva var kravene for å bli «helbefaren»? På forhånd tusen takk!

[Inger Hohler]

Dette er litt for tidlig for din periode, og gjelder det sjømilitære, men kanskje interessant likevel. Jeg fant denne beskrivelsen av hva en helbefaren og halvbefaren matros skulle kunne i marinen i 1817: https://www.nb.no/items/91d6eec98b81ded43a1a550b0c282436?page=111&searchText="halvbefaren matros"

Der brukes begrepet lærling om de som ikke var halvbefarene ennå. En lærling skulle være minst 15 og konfirmert. En halvbefaren burdevære minst 18 (og konfirmert)

 

1844-regelverket for marinen opererte med '1. og 2. klasse' innenfor helbefaren og halvbefaren https://www.nb.no/items/c4f571f044b471ebf7bb9341ae220a1c?page=175&searchText="halvbefaren matros"

 

 

Endret November 3 av Inger Hohler
stavefeil

[Elisabeth Oosterhoff]

Hei Inger, Tusen takk for at du lette etter dette. Dette var interessant. Jeg tror at litt av problemene er at kravene endret seg. Jeg fant nettopp ut at loven utgitt i 1866 som jo ville vaere i kraft naar min sjomann registrerte seg det aaret sa at hebefaren var naar de hadde vaert 36 maaneder i utenlandsfart etter fylte 15 aar, mens halvbefaren var etter 12 maaneder utenlandsfart etter fylte 15 aar.

 

https://www.nb.no/items/f91e79ff05f9480d66b67d3d72eacc21?page=71&searchText=helbefaren

 

Men jeg vet ikke hva forskjellen mellom ikke sjovant og "ubefaren" var og hva oversettelsen skulle vaere.

 

Tusen takk for hjelpen!

 

Alt godt,

Elisabeth

[Inger Hohler]

20 hours ago, Elisabeth Oosterhoff said:

Jeg fant nettopp ut at loven utgitt i 1866 som jo ville vaere i kraft naar min sjomann registrerte seg det aaret sa at hebefaren var naar de hadde vaert 36 maaneder i utenlandsfart etter fylte 15 aar,

Lenken sier vel 'tredive Maaneder efter fyltde 15 Aar' for helbefaren, ikke 36 måneder.

 

21 hours ago, Elisabeth Oosterhoff said:

Men jeg vet ikke hva forskjellen mellom ikke sjovant og "ubefaren" var og hva oversettelsen skulle vaere.

Jeg har ikke noen fasit på dette, for hverken 'sjøvant' eller 'ubefaren' brukes i lovverket. Men hvis det skal være noen mening i inndelingen tror jeg at vi må se på hvordan de vernepliktige ble rekruttert til marinen, og hvordan begrepet 'befaren' ble brukt.
Normalt var det bare ungdom/unge voksne som allerede virket som sjøfolk som ble  kalt til værneplikt i marinen. Begrepet 'befaren' var knyttet til utenriksfart.

Dersom jeg skulle gjette, ville jeg tippe at 'ubefaren'  betyr at personen arbeidet som sjømann, men ikke i utenriksfart, eller hvis i utenriksfart, at de hadde holdt på med det i mindre enn 12 måneder, mens 'ikke sjøvant' betyr en som for eksempel hadde kort erfaring med enhver form for sjømannskap.

Skulle ønske jeg hadde fasiten, for i forhold til å skrive bok er det ikke så gunstig med  gjetninger. Men det ville ikke overraske meg om det finnes folk på sjøkrigsskolen, marinemuseet i Horten o.l. som vet svaret.

[Elisabeth Oosterhoff]

Tusen takk kjaer Inger for disse opplysningene ogsaa samt for korreksjonen av 36 maaneder til 30. Jeg skal kontakte sjokrigsskolen og marinemuseet i Horten. Jeg hadde egentlig et sporsmaal til: naar mennene registrerte seg paa innrulleringskontorone fikk de en midlertidig patent. Jeg har ogsa skjont at de fikk en sjofartsbok. Fikk de den samtidig som de fikk den midlertidige patenten? Eller naar ble den tildelt? Tusen takk for alle dine svar. Alt godt.

[Inger Hohler]

Et sømandspatent var et bevis for at den sjøfarende i utenriksfart hadde oppgitt de nødvendige opplysningene til innrulleringssjefene, og var avtegnet i rullene. 

De sjøfolkene som kun for i innenriksfart trengte ikke dette beviset. 

Så vidt jeg forstår av 'Den norske Søret: en Haandbog for Søfarende, Skibsredere og Handlende' 

ble  midlertidige patenter brukt i de tilfellene hvor en sjømann ville dra i utenlandsfart fra et sted som ikke hadde en rullefører. Det midlertidige patentet ble da utstedt av en betjent fra Innrulleringen.

Jeg oppfatter det som om sømandspatent og søfartsbog var synonymer, men dette kan være feil. Grunnen til at jeg tolker det slik er at det står 'sømandspatent eller søfartsbog', og at vederlaget for å få utskrevet et nytt hvis beviset ble mistet bare omtaler sømandspatentet. Det gir ingen mening  for meg at de måtte betale for ny utstedelse av sømandspatent, men ikke av søfartsbog.

[Elisabeth Oosterhoff]

Kjaere Inger,

 

Du er raa! Tusen takk for alle undersokeleser og tid brukt paa meg! Det er det som er problemet naar en skriver en bok: jo mere en undersoker, jo mere informasjon faar man! Noen ganger er det litt forvirrende! Tusen hjertelig takk! Ha en fin kveld! Alt godt!

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Les gjerne kapittelet om Utskrivning i Liv Myklands bok Håndbok for brukere av statsarkivene (2005), s. 422-428 og 432-434: https://www.digitalarkivet.no/db10171808729526

[Elisabeth Oosterhoff]

Hei Kristian,

Dette var flott og opplysende lesning! Tusen takk. Her ble det ytterligere forklaringer paa et komplisert tema. Tusen hjertelig takk!

[Inger Hohler]

Bare hyggelig! Hvis du finner ut at jeg har misforstått, eller lærer noe mer enn det jeg har foreslått - fint om du nevner det her når du får svar.

[Elisabeth Oosterhoff]

Kjaere Inger, Det skal jeg saa absolutt gjore! Ha en fin dag!